Sint og lei pga meg selv

[Nessy]

Er så F*ING sint på meg selv at jeg har lyst å slå hull i veggen med hodet mitt. Det er ei jente som så langt har virka både koselig, sjarmerende og interessert (tredje gangen i mitt liv så skjer ikke akkurat ofte) og i tillegg er hun absolutt nydelig å se på.

Klarer jeg å åpne munnen rundt henne? NEI, hodet mitt går blankt, kroppen min spenner seg og går i panikkmodus og får meg fortest mulig vekk fra situasjonen.

Er så lei av å ha det slik, jeg ønsker å finne noen å dele dagene med, som jeg kan holde rundt og ha det gøy med, men nei, hodet mitt vil ikke ha noe av det. Istedefor å være åpen og innbydende blir jeg innesluttet og klarer ikke å tvinge ett ord ut av munnen.

Vet ikke en gang hva jeg vil med dette innlegget utenom å få ut noe frustrasjon.

Hilsen frustrert fyr som har lyst å stikke hodet i ei kjøttkvern og la det hele være over.

[AnonymBruker]

Er så F*ING sint på meg selv at jeg har lyst å slå hull i veggen med hodet mitt. Det er ei jente som så langt har virka både koselig, sjarmerende og interessert (tredje gangen i mitt liv så skjer ikke akkurat ofte) og i tillegg er hun absolutt nydelig å se på.

Klarer jeg å åpne munnen rundt henne? NEI, hodet mitt går blankt, kroppen min spenner seg og går i panikkmodus og får meg fortest mulig vekk fra situasjonen.

Er så lei av å ha det slik, jeg ønsker å finne noen å dele dagene med, som jeg kan holde rundt og ha det gøy med, men nei, hodet mitt vil ikke ha noe av det. Istedefor å være åpen og innbydende blir jeg innesluttet og klarer ikke å tvinge ett ord ut av munnen.

Vet ikke en gang hva jeg vil med dette innlegget utenom å få ut noe frustrasjon.

Hilsen frustrert fyr som har lyst å stikke hodet i ei kjøttkvern og la det hele være over.

Dramaqueen

[AnonymBruker]

sånn er jeg også! Det er en fyr jeg liker nå, har likt ham i over 1 år Jeg treffer ham flere ganger i uken i jobbsammenheng og greier å smile og holde blikket hans på avstand. Men så snart han kommer bort og vil prate sier det stopp :gjeiper: Jeg stammer og virker nok veldig kort, så om han er interessert så regner jeg med han tror jeg absolutt ikke er interessert Tvert imot vil jeg tro at han tror jeg har noe imot ham, for med andre er jeg smilende og livlig og tøyser mye

Huff, vanskelig dette

[AnonymBruker]

Me too, me too. Er det noen som har tips så tar jeg gjerne imot!

[AnonymBruker]

Er så F*ING sint på meg selv at jeg har lyst å slå hull i veggen med hodet mitt. Det er ei jente som så langt har virka både koselig, sjarmerende og interessert (tredje gangen i mitt liv så skjer ikke akkurat ofte) og i tillegg er hun absolutt nydelig å se på.

Klarer jeg å åpne munnen rundt henne? NEI, hodet mitt går blankt, kroppen min spenner seg og går i panikkmodus og får meg fortest mulig vekk fra situasjonen.

Er så lei av å ha det slik, jeg ønsker å finne noen å dele dagene med, som jeg kan holde rundt og ha det gøy med, men nei, hodet mitt vil ikke ha noe av det. Istedefor å være åpen og innbydende blir jeg innesluttet og klarer ikke å tvinge ett ord ut av munnen.

Vet ikke en gang hva jeg vil med dette innlegget utenom å få ut noe frustrasjon.

Hilsen frustrert fyr som har lyst å stikke hodet i ei kjøttkvern og la det hele være over.

Fotvil ikke , det er sikkert ikke for sent enda å gi et godt eller bedre inntrykk av deg selv ovenfor henne , slik at du får mulighet til å vise henne at du er interesert i henne også .

Mulig hun føler seg avvist nå eller tror at du ikke er interesert i henne , siden du har oppført deg slik du beskriver mot henne .

Men prøv neste gang å finne på et eller annet hyggelig gest mot henne , neste gang du ser henne . Skal lite til , smil og hils på henne .

Evt . om dere treffes ute på byen , spør om hun vil ha noe å drikke etc .

Hvis du ikke vet hva du skal si til henne og blir stum i hennes nærvær . Så prøv å still henne flere spørsmål om henne . Hva hun jobber med , hvor hun bor , om hun er singel ? Etc etc . Så svarer hun og samtalen går av seg selv .

Du kan rette opp inntrykket hun har av deg , ved å være extra hyggelig , oppmerksom mot henne og prøve å våge å gå bort å hilse eller prate med henne . Du må vise henne tydelig at du er interesert . For sansynligvis tror hun at hun ikke har sjangs på deg likevell , forde du viser tegn på å ikke være interesert i henne . Dermed gir hun nok opp . Så neste gang - må nok DU ta kontakt selv , om du ikke vil miste henne . Husk , det er sikkert andre tøffere gutter / menn som også er interesert i samme dame , og de våger å gå bort og ta initiativ ovenfor henne . Så om du ikke vil miste henne , bør du handle raskt neste gang du ser henne .

Og VISE at du faktisk er interesert .

[per78]

Fotvil ikke , det er sikkert ikke for sent enda å gi et godt eller bedre inntrykk av deg selv ovenfor henne , slik at du får mulighet til å vise henne at du er interesert i henne også .

Mulig hun føler seg avvist nå eller tror at du ikke er interesert i henne , siden du har oppført deg slik du beskriver mot henne .

Men prøv neste gang å finne på et eller annet hyggelig gest mot henne , neste gang du ser henne . Skal lite til , smil og hils på henne .

Evt . om dere treffes ute på byen , spør om hun vil ha noe å drikke etc .

Hvis du ikke vet hva du skal si til henne og blir stum i hennes nærvær . Så prøv å still henne flere spørsmål om henne . Hva hun jobber med , hvor hun bor , om hun er singel ? Etc etc . Så svarer hun og samtalen går av seg selv .

Du kan rette opp inntrykket hun har av deg , ved å være extra hyggelig , oppmerksom mot henne og prøve å våge å gå bort å hilse eller prate med henne . Du må vise henne tydelig at du er interesert . For sansynligvis tror hun at hun ikke har sjangs på deg likevell , forde du viser tegn på å ikke være interesert i henne . Dermed gir hun nok opp . Så neste gang - må nok DU ta kontakt selv , om du ikke vil miste henne . Husk , det er sikkert andre tøffere gutter / menn som også er interesert i samme dame , og de våger å gå bort og ta initiativ ovenfor henne . Så om du ikke vil miste henne , bør du handle raskt neste gang du ser henne .

Og VISE at du faktisk er interesert .

Beklager, men synes at dette var et dårlig tips til folk som strever med å ta kontakt med folk de liker.. Problemet er at sjenanse kommer i veien, da kan man ikke bare snakke med folk..

Jeg tror man må "trene" seg opp til det.

Endret 3. mars 2011 av perpersen78

[per78]

Er så F*ING sint på meg selv at jeg har lyst å slå hull i veggen med hodet mitt. Det er ei jente som så langt har virka både koselig, sjarmerende og interessert (tredje gangen i mitt liv så skjer ikke akkurat ofte) og i tillegg er hun absolutt nydelig å se på.

Klarer jeg å åpne munnen rundt henne? NEI, hodet mitt går blankt, kroppen min spenner seg og går i panikkmodus og får meg fortest mulig vekk fra situasjonen.

Er så lei av å ha det slik, jeg ønsker å finne noen å dele dagene med, som jeg kan holde rundt og ha det gøy med, men nei, hodet mitt vil ikke ha noe av det. Istedefor å være åpen og innbydende blir jeg innesluttet og klarer ikke å tvinge ett ord ut av munnen.

Vet ikke en gang hva jeg vil med dette innlegget utenom å få ut noe frustrasjon.

Hilsen frustrert fyr som har lyst å stikke hodet i ei kjøttkvern og la det hele være over.

Du er nok ikke den eneste med dette "problemet".. Heldigvis. Tror nok at det ligger i det at man er redd for å drite seg ut, at den andre personen ikke kommer til å like oss, og man derfor blir nervøs/stressa.

Jeg kan si at du bør ta det rolig, ikke være nervøs og bare kjøre på.. Men har ingen tro på det. Man kan ikke bare endre adferd på null komma niks. Desverre.

Jeg tror at du må øve opp selvtilliten din, slik at du tør nærme den du er forelsket i, på en hyggelig og avslappet måte.

Det som kan anbefales er begynne å prate med ukjente folk, både unge og gamle. Snakk om alt og ingenting. Dette er folk som du ikke har følelser for, og da vil det ikke være så skremmende. Men det gir deg en følelse av å mestre noe, noe som vil hjelpe på selvfølelsen din.

Det er ikke sikkert alle vil prate med deg heller, men de fleste vil nok synes at det er koselig. Ta gjerne og prat med jenter som er pene også, hvis du tør.. Det vil bygge opp selvtilliten din når du skal prate med henne du er ekstra keen på..

Jeg tror at man må øve seg opp til å bli tryggere på seg selv, da er det lettere å møte andre...

Hold oss oppdatert. Håper du tør å si noe til "jenta" di. Og husk, hun er bare et menneske hun også. Dødelig som alle oss andre. Uten sminke så ser hun sikkert ikke så rådeilig ut heller.. Man må ikke ta det så høytydelig, og heller ta det som en spøk.. Humor er viktig i møtet med det annet kjønn.

Og husk, du skal ikke be henne om å gifte deg med henne, du skal bare prate med henne.

Jeg strever litt med det samme som deg. Selv om jeg har "trent" meg opp til å bli mer selvsikker når det kommer til jenter. Har lettere for å prate med jenter jeg liker. Bedre nå enn før. Men er enda litt nervøs.

[per78]

sånn er jeg også! Det er en fyr jeg liker nå, har likt ham i over 1 år Jeg treffer ham flere ganger i uken i jobbsammenheng og greier å smile og holde blikket hans på avstand. Men så snart han kommer bort og vil prate sier det stopp :gjeiper: Jeg stammer og virker nok veldig kort, så om han er interessert så regner jeg med han tror jeg absolutt ikke er interessert Tvert imot vil jeg tro at han tror jeg har noe imot ham, for med andre er jeg smilende og livlig og tøyser mye

Huff, vanskelig dette

Den er kjip den.. at du er morsom med alle andre, men med han er du taus.. Og det er, som du sier, veldig dumt siden han tror du ignorerer han.. Huff.. Les det tipset jeg ga han andre fyren..

[godkveld]

Ønsk deg det du ønsker aller mest, IKKE les videre før du har ønsket !

.

.

.

.

.........................

.

.

.

.

.

Himmelens engler kommer til deg og lar deg oppfylle ønsker ditt, om du kopierer denne og setter den på din status.

Om du ikke setter den på din status , kommer ønsket dit å skje omvent

[Nessy]

Jeg kan si at du bør ta det rolig, ikke være nervøs og bare kjøre på.. Men har ingen tro på det. Man kan ikke bare endre adferd på null komma niks. Desverre. - Akkurat det jeg er kommet frem til også :/

Det som kan anbefales er begynne å prate med ukjente folk, både unge og gamle. Snakk om alt og ingenting. Dette er folk som du ikke har følelser for, og da vil det ikke være så skremmende. Men det gir deg en følelse av å mestre noe, noe som vil hjelpe på selvfølelsen din. - Har forsåvidt ikke noe problemer med å snakke me folk jeg ikke kjenner, kun det motsatte kjønn når jeg er tiltrukket av dem. Gikk greit å snakke med henne før jeg ble interessert men etterpå POOF, dødsnervøs

Hold oss oppdatert. Håper du tør å si noe til "jenta" di. Og husk, hun er bare et menneske hun også. Dødelig som alle oss andre. Uten sminke så ser hun sikkert ikke så rådeilig ut heller.. Man må ikke ta det så høytydelig, og heller ta det som en spøk.. Humor er viktig i møtet med det annet kjønn.

Og husk, du skal ikke be henne om å gifte deg med henne, du skal bare prate med henne. - Vet jeg gjør akkurat dette her, ser alt for stort/alvorlig på det. Jeg prøver å ikke gjøre det men klarer ikke å snu rundt på det uansett hvor mye jeg prøver, det blir liksom sånn liv og død situasjon i hodet mitt med en gang.

Jeg kan tenke/psyke meg opp "hun er som alle andre, går fint å snakke med henne", går ut og treffer tilfeldigvis på henne så POOF, fryser hele kroppen min til og jeg vil bare springe av gårde mens i hodet mitt skriker jeg på megselv for å ikke klare å kunne gjøre noe så enkelt som å si hei.

[womenwomen]

Jeg har også en godt voksen mann som jeg er betatt av og synes er veldig kjekk og sexy , som jeg er ganske så tennt på og gjerne skulle ha rullet meg i høyet med om jeg får sjangsen . Problemet med han er at han blir liksom " stiv av skrekk " og hvit i ansiktet , og sperrer opp øynene hver eneste gang han ser meg tilfeldig . ER HAN FORELSKET & BETATT AV MEG - derfor han oppfører seg så " vanskelig " ? DETTE legger jeg merke til selvfølgelig . For han stivner som dere sier og ansiktsfargen forsvinner og han blir blek og ser lettere sktremmt ut når jeg tilfeldigvis støter på han . Irriterende at en voksen mann kan oppføre seg så TEIT . Jeg vet han SIKLER på meg og han studerer meg uten pause nærmest når vi ses . Men han tør ikke gå bort til meg . Men hilse klarer han såvidt .

Jeg er mye tøffere enn han sosialt sett , forde jeg er ikke nervøs ovenfor han men nyter å være i nærheten av han , opphissende og deilig faktisk å være nær han , men han er bare dritnervøs ovenfor meg ....desverre !

Hvordan skal dette gå ? Hva gjør man med menn som han ? Hvordan skal jeg vise han at jeg ikke er FARLIG ??? At jeg bare er en liten dame som beundrer han og syns han er deilig . Hva er så farlig med det ? Jeg har dummet meg kraftig ut ved å vise så tydelig min interesse åpenlyst for han . Nå bør han våge å gi meg noen tegn om jeg skal orke å kaste bort mer tid på han . For jeg går lei av folk som oppfører seg som NERVEVRAK og som er så usikre ovenfor meg .

Han må være UTROLIG FORELSKA i meg ...he he

[Raven Emerald]

Han må være UTROLIG FORELSKA i meg ...he he

Eller kanskje han har lest noen av innleggene dine her inne..?

[womenwomen]

Eller kanskje han har lest noen av innleggene dine her inne..?

Da burde han i hvertfall ikke være nervøs . Da kjenner han jo meg godt allerede : )

[Raven Emerald]

Da burde han i hvertfall ikke være nervøs . Da kjenner han jo meg godt allerede : )

Jepp. Og det kan jo være nettopp derfor han ikke vil snakke med deg. Kanskje du ikke falt helt i smak.

[KikiEco]

Sitter og er rimlig oppgitt over meg selv også. Samme problemet, når følelser kommer inn i bildet i forhold til menn blir jeg helt håpløs. De siste månedene har jeg chattet med en mann på nettet som jeg møtte for første gang i helgen. Og jeg ble kjempenervøs, alt av selvtillitt forsvant og sitter nå og er rasende på meg selv når jeg tenker på alt det jeg burde ha gjort og sagt. Har sendt han en mail og han svarer ikke....ikke på MSN heller. Og nå veksler jeg mellom å prøve og overbevise meg selv om at er han ikke mann nok til å svare er han ikke noe å samle på og være lei meg.

[womenwomen]

Sitter og er rimlig oppgitt over meg selv også. Samme problemet, når følelser kommer inn i bildet i forhold til menn blir jeg helt håpløs. De siste månedene har jeg chattet med en mann på nettet som jeg møtte for første gang i helgen. Og jeg ble kjempenervøs, alt av selvtillitt forsvant og sitter nå og er rasende på meg selv når jeg tenker på alt det jeg burde ha gjort og sagt. Har sendt han en mail og han svarer ikke....ikke på MSN heller. Og nå veksler jeg mellom å prøve og overbevise meg selv om at er han ikke mann nok til å svare er han ikke noe å samle på og være lei meg.

Det finnes desverre mange menn som SER UT SOM MENN - men som ikke oppfører seg som menn i det hele tatt , forde de mangler " normalt mannsmot " rett og slett !

Mange damer har mer baller enn enkelte menn , når det gjelder å ta initiativ og kontakt med den de liker .

Ikke ta det personlig om han ikke svarer . Det er ingenting galt med DEG , husk det ! Du har vist at du har god nok selvtillitt til å våge å ta kontakt med en fremmend , du har gode nerver og tør å ta initiativ ! Du er ei SKIKKELIG BRA DAME , og synd for han om han går glipp av deg . Hans tap det .( Han ender nok opp med en feig og svak kvinne - akkurat lik han selv ....og får et trasig og kjedelig liv ...he he ) Du bør være stolt av deg selv som faktisk har våget å ta første steg på egenhånd for å få kontakt med han .

Svarer han ikke , opptrer han feigt ! Og er ingen tap for deg og ikke det du egentlig ønsker deg .

Hva skal du med en feiging i livet ditt ? Som mangler fullstendig mannsmot og baller som mann ? DU KAN FINNE DEG NOE BEDRE ...ALLTID ....Om det ikke lykkes med denne puslingen , som ikke tør svare ja eller nei eller takk for ditt og datt . I det minste .

Vanlig folkeskikk faktisk .

[Nessy]

Må bare si at det er mye vanskeligere enn du tror det er å snakke me ukjente damer. Er ikke bare damer som får visse idealer de skal leve etter i samfunnet. Viss en fyr ikke har sixpack og ser ut som en modell så er det jo nesten som om han burde skamme seg. Husker faktisk en reklame på tv hvor de sa noe i duren av "Få sixpack sånn at du slipper å være flau på stranda". Er jo helt tragisk.

Selv har jeg sosial angst/fobi (liker egentlig ikke sette noe navn på det for da kan en bare gjemme seg bak det og si at det er ikke noe jeg kan gjøre med det) og pga dette så blir jeg nervøs bare jeg går ute blant folk. Bare tanken av å snakke med ei ukjent jente gjør meg nervøs. Hadde dårlig selvbilde i 19 år så det har satt sine spor men håper jeg får bukt med det, men må nok innrømme at jeg begynner å bli ganske oppgitt og lei av hele greia. Rett før jeg bare blir med i ett kloster ;p

[KikiEco]

Til Nessy

Dette handler ikke om det å være mann eller dame. Uansett kjønn kan det være vanskelig og møte et fremmed menneske når følelser står i fokus, tror alle har opplevd det. Man gjør seg selv sårbar og dette er noe motparten bør ha i tankene. Det som virkelig gjør vondt er at jeg blir oversett og at en jeg begynte å ha ganske høye tanker om velger å være så feig at han velger å ignorere meg. Har selv møtt en mann som hadde lyst til å gå videre med et forhold etter å ha møtt meg. Da jeg ikke følte det samme sendte jeg han en mail der jeg fortalte han dette på en skånsom måte, syntes faktisk det er det eneste riktig å gjøre.

Men alle deler tydligvis ikke mitt syn

[Nessy]

Mitt innlegg var rettet mot Womenwomen sin uttale om at menn bare er feige og det at det virker som hun tror det er verdens enkleste ting i verden å snakke med noen du ønsker å bli bedre kjent med. I ditt tilfelle må jeg si meg enig i at det er veldig dårlig gjort av fyren å ikke svare. Er det minste han kunne gjøre.

Sitter faktisk selv å venter på svar fra jenta jeg er interessert i og det gjør meg trist/irritert for hvis hun ikke er interessert vil jeg heller vite det enn å gå rundt å fundere på hva hun tenker.

[Steinar40]

Sitter og er rimlig oppgitt over meg selv også. Samme problemet, når følelser kommer inn i bildet i forhold til menn blir jeg helt håpløs. De siste månedene har jeg chattet med en mann på nettet som jeg møtte for første gang i helgen. Og jeg ble kjempenervøs, alt av selvtillitt forsvant og sitter nå og er rasende på meg selv når jeg tenker på alt det jeg burde ha gjort og sagt. Har sendt han en mail og han svarer ikke....ikke på MSN heller. Og nå veksler jeg mellom å prøve og overbevise meg selv om at er han ikke mann nok til å svare er han ikke noe å samle på og være lei meg.

Jeg tenker at dere helt enkelt ikke hadde den rette personkjemien.

Ikke mye å gjøre med det.