mann er utslitt, men står på for arbeidsgiver allikavel. Hva gjøre for å hjelpe/snu situsjonen?

[AnonymBruker]

Mannen min har i norn år å jobbet ekstremt mye. Det er i følge arbeidsmiljøloven ikke lov å jobbe så mye som han - og de andre gjør - . Men det blir ikke registrert noe sted, da de alle har fastlønn.

Jeg ser på mannen min at han ha vært utslitt lenge nå. Minst 6 måneder. De har tatt det opp med ledelsen at de er for få fol, og det blir lvet flere ansettelser. Ingen ting blir gjort.

Uansett -

jeg er redd mannen snart møter veggen. Han bruker hver time han har ledig på jobb. Han sier han er lei, han ønsker normal arbeidstid men kan ikke bare gå fordi det hoper seg opp.

Flere rundt oss ser at nå er grensen for hva han kan makte nådd, og sier til meg at jeg må snakke med han. Det har jeg gjort flere måneder, og bedt han ta vare på seg selv og ha fritid som andre . Fritid og familieliv . (ja - vi har barn)

Tanken min nå er at jeg kanskje bør ringe legen hans og fortelle situasjonen og be om en time så mannen kan få en sykemelding over en periode så han kan få hentet seg inn.

Men så vet jeg ikke om det er helt ok at jeg gjør det.

Har snakket med mannen og han vet selv at han er utslitt, men nevner jeg sykemelding så blir han bare sur - for han er ikke syk..

Hva gjør jeg?

Hvordan få mannen (og evt.jobben) til å skjønne at dette er umeneskelig arbeidspress?

[AnonymBruker]

Vel du kan jo fortelle mannen din at det er flere som har jobbet mye før han. Jeg har selv jobbet 7-800 timer overtid hvert år nå i 6år. Overtid er frivillig, men når man føler ansvar for bedriften man jobber for så jobber man overtid, men samtidig håper man at bedriften skal se galskapen i situasjonen og innse at dette ikke er holdbart over lengre perioder.

Jobber man i privat næringsliv så vil man stå på for at bedriften skal gå rundt og at utviklingen skal forekomme. Dessverre så har vi begrensninger vi er mennesker og trenger hvile.

Jeg har ikke blitt sykemeldt eller sluttet i jobben min enda. Men jeg har kommet til et punkt hvor jeg har merket at jeg har begynt å få personlighets endringer fordi jeg har hatt mye stress.

Det beste tipset er å ikke gjøre seg selv avhengig av en høy inntekt slik at man har muligheten til å bytte jobb også til mindre betalte jobber som ikke krever like mye av sine ansatte i form av merarbeid.

En medarbeidersamtale med sin leder kan hjelpe. Og en avspaserings periode kan hjelpe. Allefall om det kommer frem at alternativet er en sykemelding.

[AnonymBruker]

Han tjener ikke så bra som folk rundt tror - så et jobb-bytte hadde funget helt fint.

Han sier han ser på det alternativet - men har igjen ikke tid til gjøre noe med det.

Det er egentlig meningen å avspasere overtiden. Men det er ikke rom for det.

Jeg har nevnt det flere ganger - en dag nå og da for å hente seg inn litt. Men det går ikke.

Sist han avspaserte en dag for å bli med ene barnet på sykehuset endte det opp med at han satt i jobbtelefon hele dagen, mes jeg ordnet med både friskt og sykt barn alikavel.

Han har flere ganger snakket med ledelsen om dette. Både at det går ut over han, meg, barna og vårt liv. Det blir da lovt ting i fleng, som ikke blir holdt.

Takk for svar. Merker en endring hos mannen jeg også. Og skjønner at det er pga stress og press han har i hverdagen.

[AnonymBruker]

Anbefales! Selv om det ikke er riktig slik på arbeidsplassen til mannen din så gir den noe til ettertanke.

http://svtplay.se/v/2321760/dokument_inifran/saljsekten

[AnonymBruker]

Takk for link.

Selv om det ikke er lik jobb så er det mange like holdninger. Og ma presser seg..

[AnonymBruker]

Problemet er at arb. giver bare ser fortjeneste, penger. Arb. taker er ikke av annen verdi enn den arb. kraft vedkommende tilføyer. I det arb. taker ikke makter å gi mer er det bare å sparke vedkommende og få inn en ny for arb. giver, slik at arb. giver kan tjene mer penger.

Det har ikke alltid vært slik men det vil bli slik og det vil bli verre. Hvis vi ikke gjør noe med det.

Ikke stem blått. FrP ønsker å "forenkle" arb. miljø-lovene (det vil egentlig si, fjerne de). Slik kan arb. giver tjene så mye penger som mulig uten å ta hensyn til arb. taker.

[Tullepia]

Mannen min har i norn år å jobbet ekstremt mye. Det er i følge arbeidsmiljøloven ikke lov å jobbe så mye som han - og de andre gjør - . Men det blir ikke registrert noe sted, da de alle har fastlønn.

Jeg ser på mannen min at han ha vært utslitt lenge nå. Minst 6 måneder. De har tatt det opp med ledelsen at de er for få fol, og det blir lvet flere ansettelser. Ingen ting blir gjort.

Uansett -

jeg er redd mannen snart møter veggen. Han bruker hver time han har ledig på jobb. Han sier han er lei, han ønsker normal arbeidstid men kan ikke bare gå fordi det hoper seg opp.

Flere rundt oss ser at nå er grensen for hva han kan makte nådd, og sier til meg at jeg må snakke med han. Det har jeg gjort flere måneder, og bedt han ta vare på seg selv og ha fritid som andre . Fritid og familieliv . (ja - vi har barn)

Tanken min nå er at jeg kanskje bør ringe legen hans og fortelle situasjonen og be om en time så mannen kan få en sykemelding over en periode så han kan få hentet seg inn.

Men så vet jeg ikke om det er helt ok at jeg gjør det.

Har snakket med mannen og han vet selv at han er utslitt, men nevner jeg sykemelding så blir han bare sur - for han er ikke syk..

Hva gjør jeg?

Hvordan få mannen (og evt.jobben) til å skjønne at dette er umeneskelig arbeidspress?

Det er fullt mulig å ringe legen og ta en prat, men husk at legen ikke vil gi deg noen tilbakemelding på hva som skjer videre.

Mannen din og de ansatte har ansvar for å ta vare på seg selv. Du kan ikke tvinge dem til å ta til fornuft. Tenk over hvorfor mannen din velger dette. Er det stolthet over arbeidet? Eierfølelse? Tror du det blir øvd urettmessig press på dem?

Du bør kontakte en fagforening/arbeidstilsynet og forhøre deg med dem om det som skjer på denne arbeidsplassen.

[AnonymBruker]

Han tjener ikke så bra som folk rundt tror - så et jobb-bytte hadde funget helt fint.

Han sier han ser på det alternativet - men har igjen ikke tid til gjøre noe med det.

Det er egentlig meningen å avspasere overtiden. Men det er ikke rom for det.

Jeg har nevnt det flere ganger - en dag nå og da for å hente seg inn litt. Men det går ikke.

Sist han avspaserte en dag for å bli med ene barnet på sykehuset endte det opp med at han satt i jobbtelefon hele dagen, mes jeg ordnet med både friskt og sykt barn alikavel.

Han har flere ganger snakket med ledelsen om dette. Både at det går ut over han, meg, barna og vårt liv. Det blir da lovt ting i fleng, som ikke blir holdt.

Takk for svar. Merker en endring hos mannen jeg også. Og skjønner at det er pga stress og press han har i hverdagen.

Da høres det ut som din mann er veldig lite "selvstending" i forhold til å ivareta sin egen interesse i denne sammenhengen. Dersom han er "redd" for å si ifra på en måte som blir forstått er jeg dessverre litt usikker på om han kommer til å få noen endring i sin situasjon.

Jeg snakker av egen erfaring, og det hjelper når man snakker et språk som bedriften forstår.

Alternativene er: Sykemelding på ubestemt tid. (Dette er dyrt og vil være med på å sette bedriften inn under fokus fra arbeids tilsynet, som kanskje kan finne på å botlegge både bedriften og arbeidstakeren) Alternativ to er en avspaseringsplan, der hvor han bruker sine egne opptjente timer på å hvile. Fek. 2uker på, 2uker av. Eller noen annen fordeling.

Dersom jeg var bedriften ville jeg uten tvil vært villig til å gå for siste alternativet da det ikke vil gagne bedriften å få en ansatt ut i sykemelding som kan vare på ubestemt tid.

[AnonymBruker]

Han burde bli finkere til å gå når han skal. Vi har snakket om at han kan jobe lenge to dager i uken, men det sklir ut med en gang. Fungerer ikke en uke engang..

Jeg ser på han som redd for å si ifra eller sette gode grenser - på jobben, for ellers i livet er han veldig tydelig og klar. Dette stusser jeg på - tror det har noe med autoritet å gjøre.

At han jobber så mye tenker jeg er for å vise at han kan og får dette til, selv om det i bunn og grunn er for mye for en person. Og det samme gjelder de andre.

Skal snakke med han ang mer ryddig avspaseringsordning med sjefen som de fleste av dere kommer med som forslag.

Litt vanskelig å ta opp fordi han går rett i forsvar når jeg snakker om jobb og overtid.

[Nalla]

Mannen min har i norn år å jobbet ekstremt mye. Det er i følge arbeidsmiljøloven ikke lov å jobbe så mye som han - og de andre gjør - . Men det blir ikke registrert noe sted, da de alle har fastlønn.

Så vidt jeg vet skal man skrive opp antall timer selv om man har fastlønn, nettopp for å unngå at arbeidsgiver skaper en slik situasjon som mannen din er i.

Hvis du har lyst kan du jo tipse arbeidstilsynet om at de bør spørre litt om timebruk o.l., ellers så er det kanksje best for mannen din å få en ny jobb, siden det virker som han er lite villig til å sette hardt mot hardt.

[AnonymBruker]

TS

Har snakket litt med han - på mobil-for han er på jobb ennå..

Han sier han sliter med å få redusert mengden jobb og få det deligert videre/levert tilbake til sjefen og si at det er for mye/han har ikke mulighet.

Tror det beste for han hadde vært å skaffe seg en jobb hvor man måtte gå når arbeidstiden var slutt. Men det er ikke jeg som styrer og bestemmer dette.

De skal egentlig skrive opp alle overtidstimer, dette for å vite hvor mange avspaseringstimer de har.

Men - arbeidsgiver har "fritatt" dem fra dette pga hvis arbeidstilsynet kommer så står det ingen steder hor mye noen ha jobbet. Og de har derfor ryggen fri..

Og dette er et stort firma...

Å si ifra til arbeidstilsynet er en ting. Men ledelsen vil jo fort skjønne at det kommer fra en ansatt eller en som er i familie/vennekrets til en ansatt.

[AnonymBruker]

TS

Har snakket litt med han - på mobil-for han er på jobb ennå..

Han sier han sliter med å få redusert mengden jobb og få det deligert videre/levert tilbake til sjefen og si at det er for mye/han har ikke mulighet.

Tror det beste for han hadde vært å skaffe seg en jobb hvor man måtte gå når arbeidstiden var slutt. Men det er ikke jeg som styrer og bestemmer dette.

De skal egentlig skrive opp alle overtidstimer, dette for å vite hvor mange avspaseringstimer de har.

Men - arbeidsgiver har "fritatt" dem fra dette pga hvis arbeidstilsynet kommer så står det ingen steder hor mye noen ha jobbet. Og de har derfor ryggen fri..

Og dette er et stort firma...

Å si ifra til arbeidstilsynet er en ting. Men ledelsen vil jo fort skjønne at det kommer fra en ansatt eller en som er i familie/vennekrets til en ansatt.

Det spiller vel egentlig ingen rolle, situasjon din mann er oppi er som å være i en synkende skute. Det holder en stund så er det slutt, å når det først er slutt da, så er det game over.

Jeg kan anbefale han på det sterkeste å sette seg ned å tenke gjennom situasjonen sin. Jeg hadde en periode hvor jeg jobbet 120timer i uken.. 100-120timers uker hadde jeg 15uker i strekk. Å den normale arbeidstiden er 37,5t pr. uke, jeg vet hva det vil si å ha mye arbeidspress. Nevnte episode var en av de mer ekstreme i min situasjon. Men det har vært mange av dem de siste 10år. Dog ikke så utmattende.

Dersom man ikke innser sine egne begrensninger så vil man tilslutt få en svært negativ overraskelse.

[AnonymBruker]

TS

Jeg er klar over situasjonen til mannen og hvordan det går ut over han. Men jeg tror ikke han selv innser hvordan det vil ende.

Han sier hele tiden at det er kun en kort periode nå som er hektisk. Men den har vart i mange mange år. Så det er slik firma driver.

Må en mann virkelig gå på en smell for å forstå?

Hva kan jeg overhode gjøre for å få han til å lære seg å gå ifra jobb/ få redusert arbeidspresset?

Å be om avspasering i en periode/bli sykemeldt ser han på som et nederlag.

Å ikke klare arbeidsmengden/levere ser han også på som et nedelag.

Å bytte jobb ser han også på som et nedelag.

Men at han ofrer tiden med barna, meg og helsen sin det er ikke et nederlag..?

Fordi han vet at "vi er der.."

Hvordan komme ut av denne sirkelen?

Hvordan lære mannen å gå, så han får overskudd igjen?

[AnonymBruker]

I denne situasjonen tror jeg at jeg hadde vurdert å sette hardt mot hardt selv, når ikke han makter å gjøre det. Enten tar han grep for å endre situasjonen permanent, eller du ringer arbeidstilsynet/legen/hva du nå måtte se som nødvendig. Så får det bli som det blir, krise kommer dere uansett i når han knekker. Du har en familie å ta vare på, og du må gjøre det du må. Det hjelper uansett ikke å si "han vil ikke høre" og "jeg kan ikke ringe arbeidstilsynet, for de vil forstå at det er meg", da må det hardere skyts til.

Jeg tror ikke han kommer til å forstå før det går galt. Og det er ingenting du kan gjøre for å lære ham å forstå heller. Men du kan gjøre noe for å begrense skadevirkningene for familien.

[AnonymBruker]

TS

Takk for ærlig og direkte svar.

Det er veldig godt at du/dere tar dere tid til å svare meg. For jeg føler situasjonen som håpløs. Jeg ser han sliter, han sier det selv, men så kommer vi ingen vei videre.

At dere kan se det med andre øyne, vært borti det samme selv eller med andre og kan si klart fra hva som kan skje/ikke skje/bør gjøre er godt. Tusen takk.

Er sant at han ikke klarer å forstå før det er for sent.

Fordi han tror selv han kan "klare alt".

Det blir nok en prat med legen i første omgang om han ikke går inn for en avspaseringsperiode. Litt vanskelig når det ikke er registrt antall timer som ka dokumentere at man faktisk har såpass mange timer å avspasere..

Uansett må han redusere overtiden så han kan komme til hektene.

Ikke at jeg skjønner at noen kan gjøre en god jobb når de er såpass slitne og "i svime". Jeg ser jo hvor lite han husker og hvordan han glemmer her...

[AnonymBruker]

TS

Takk for ærlig og direkte svar.

Det er veldig godt at du/dere tar dere tid til å svare meg. For jeg føler situasjonen som håpløs. Jeg ser han sliter, han sier det selv, men så kommer vi ingen vei videre.

At dere kan se det med andre øyne, vært borti det samme selv eller med andre og kan si klart fra hva som kan skje/ikke skje/bør gjøre er godt. Tusen takk.

Er sant at han ikke klarer å forstå før det er for sent.

Fordi han tror selv han kan "klare alt".

Det blir nok en prat med legen i første omgang om han ikke går inn for en avspaseringsperiode. Litt vanskelig når det ikke er registrt antall timer som ka dokumentere at man faktisk har såpass mange timer å avspasere..

Uansett må han redusere overtiden så han kan komme til hektene.

Ikke at jeg skjønner at noen kan gjøre en god jobb når de er såpass slitne og "i svime". Jeg ser jo hvor lite han husker og hvordan han glemmer her...

Har du noen mulighet til å føre en privat oversikt over hvor mye han jobber? Du vet jo cirka når han burde være hjemme? Det kan være greit, både for å ha noe å vise ham (han mister jo sikkert oversikt selv også) og for å gi legen noe håndfast.

[AnonymBruker]

Jeg har inge problem med å skrive opp overtiden hans privat. Har tenkt tanken før, men syntes det var "litt overvåking" av han.

Ser nå at det kanskje trengs..

Hvor lenge bør jeg skrive opp før man går videre med dette synes du?

Jeg husker jo ca i hodet når han er hjemme hver kveld uansett..

[AnonymBruker]

Jeg snakker av egen erfaring, og det hjelper når man snakker et språk som bedriften forstår.

Alternativene er: Sykemelding på ubestemt tid. (Dette er dyrt og vil være med på å sette bedriften inn under fokus fra arbeids tilsynet, som kanskje kan finne på å botlegge både bedriften og arbeidstakeren) /quote]

Kan arbeidstilsynet virkelig bøtlegge arbeidstaker ?

Da vil det kanskje gå ut over oss - vår økonomi - om man melder ifra..?