for gammel til å være student?

[AnonymBruker]

Forøvrig var det vel tidligere slik at man kunne takke ja til tredjevalg og vente på de to andre - så selv om elever i dag (rett fra ungdomsskolen) har tenkt gjennom hva de ønsker er det ikke sikkert de får dette fordi eldre som ønsker studere har flere poeng, og selv om de yngre i den grad er garantert en skoleplass - er de ikke demed garantert en i den retning de ønsker gå...

Selv om en kan tenke seg at man kan ta helse og sosial om de to andre feiler og man kommer inn der risikerer man altså måtte takke ja til dette selv om man egentlig ikke ønsket gå der..

Hva er det egentlig du snakker om? Videregående opplæring eller høyere utdanning?

Man trenger ikke poeng, annet enn vanlige karakterpoeng, for å komme inn på videregående...

Videregående opplæring er først og fremst et tilbud til personer med ungdomsrett, og det er det ikke så veldig mange eldre som har. Også i disse tilfellene får stort sett eldre personer plass først når det er en plass "ledig".

Når det gjelder alderspoeng for å komme inn på høyere utdanning, får man maksimalt 8 poeng totalt, dvs. at om en person på 23 "plutselig" vil begynne å studere, tar altså denne personen også en plass fra noen med lavere poengsum...

[Gjest Spinell]

Bommet veldig er vel en overdrivelse dersom man ser på en annen av SSB sine nettsider er det likevel tilsvarende samsvar mellom den posten hvor det vises til faktisk utdanning og under utdanning - heldigvis :D

SSB lenke

I alt litt over 227000 studenter hvorav 11000 er under 19 år, mens 47 000 er over 35..

Der bare 3% skiller de yngre fra de eldre i universitets nivået..

Så jeg tygger fortsatt på den påstanden som ble lagt frem i starten og er fortsatt usikker på om jeg mener de eldre studentene faktisk tar de yngres mulighet til å studere..

Mrs Tux har allerede besvart det som angår aldersfordelingen mellom yngre og eldre studenter.

Dessverre har du fremdeles enormt mye å gå på når det gjelder å lære å lese statistikker.

De 3% du babler om handler ikke om alder i det hele tatt, men om fordelingen av studenter på universitet og på høyskoler innad i hver aldersgruppe.

Av studentene (altså ikke elever i vg skole, men på høyere nivå) i aldersgruppen under 19 år, går 43% på universiteter og vitenskapelige høgskoler, 46,6% på en statlig høgskole og 10,4% på en annen høyere utdanning.

Av studentene i aldersgruppen 35+ går 40,5% på universitet/vitenskapelig høgskole, 52,4% på en statlig høgskole og 7,1% på en annen høyere utdanning.

Det en kan konkludere med utfra disse tallene er at siden de statlige høgskolene stort sett har bachelorutdanninger og enkeltemner, og relativt begrenset mastergradstilbud (sammenliknet med universitet og vit.høg.), opptar de eldre studentene i alle fall en forholdsmessig mindre andel av masterprogrammene som tilbys i Norge sett under ett.

Når det gjelder venteliste på videregående, siden du blander inn dette, må det forusettes at en søker på linjer en ønsker å gå. Når en blir tilbudt plass på ett av søknadsalternativene må en takke ja, og samtidig takke ja til å stå på venteliste til førstealternativet sitt. Mener du at retten til å stå på venteliste er borte? Det er ingen eldre som stjeler disse plassene.

[Porcelain]

Jeg synes ikke det bør være noen aldersgrense for studenter. Har selv tatt noen åpne emner og der har det vært pensjonister som endelig har tid til å studere noe de har veldig lyst til - "så flott!" tenker jeg da. Jeg tror ikke at man kan påstå at eldre tar plasser fra yngre heller - det er svært få studier i Norge som har så høye krav at det store flertall ikke kommer inn (og jeg kan ikke se for meg at folk over 60 gidder å begynne på medisin/jus). I tillegg er det en del som har vært noen år i arbeidslivet som ønsker å etterutdanne seg - lærere som vil ta mastergrad for å bli faglig sterkere lektorer f.eks. Skal man da nekte dette?

[Gjest riotgrrrl]

Man er aldri for gammel til å studere. Tenk på alle de menneskene som har gjort feil utdanningsvalg når de var 16-17-18-19 år, skal ikke de få muligheten til å omskolere seg om de ikke trives som snekker, kokk eller sykepleier? I så fall kommer vi til å ende opp med en stor andel mennesker som ikke trives i jobben sin, og deretter større andel mennesker som mottar dagpenger o.l.

Når jeg begynte på univeristetet møtte jeg plutselig historielæreren min fra vgs på NTNU. Han var da i 60-årene, og kunne da fortelle at han tok fag på både Dragvoll og Gløshaugen når han ikke var lærer, bare for "moro skyld". Og fordi han da ville få mye bredere kometanse innen mange relevante emner. Det var kanskje derfor jeg alltid synes han var så flink som lærer, han kunne jo så mye, om så mye.

[Gjest BettyBoop28]

Opplevde å overhøre en diskusjon på jobb i dag hvorvidt man i voksen alder (da 40+) bør ta utdanning eller ikke på høyskoler og universitet og om man da evt opptar plass og ressurser yngre studenter kunne nyttet mer fordi de

a) lærer raskere,

b) har lengre tid i arbeidslivet til å nyttegjøre seg av utdannelsen og

c) har metodene for å studere inne mens en som har vært yrkesaktiv gjerne sliter med å tilpasse seg etter et langt liv hvor alle fagene kan brukes om hverandre..

Hovedtema for diskusjonen her var; Når er man for gammel til å studere?

Enkelte vil hevde aldri - andre vil si at det blir tyngre jo eldre man blir.. Men er det ikke snev av sannhet i påstanden om at man som eldre student ikke har samme langsiktige yteevnen inn mot arbeidslivet etter studiene som en yngre student har?

Burde det være slik at eldre studenter ikke ble prioritert inn som søkere før det evt var plasser ledig etter at de yngre fikk tildelt sine plasser?

Er det "rettferdig" at gamle folk som kanskje har 10 år igjen i yrkeslivet etter endt utdanning tar opp plassen til de som har 40 år igjen og på den måten hindrer de i å få en utdanning de ønsker seg?

Jeg personlig syns debatten er utfordrende og gleder meg til å høre andres syn på dette før jeg evt kommer med mitt eget..

Man er aldri for gammel til å studere. Godt voksne har også ressurser å rutte med. Er ikke alltid slik at unge studenter er så mye bedre. mange som begynner å studere når de er 19-20, kanskje tar litt fag her og der, og er ikke helt sikre på hva de vil bli og kan ombestemme seg og begynne på noe annet, så det er veldig forskjellig det der.

[Amélie E.]

Interessante tabeller det refereres til her over da :-) Men når det gjelder retten til å studere så synes jeg virkelig at individets behov må stå i sentrum og ikke en allmenn bedømmelse (som bygger på statistiske tabeller). Er det mange som ikke kommer rett fra vidergående (og selv om mange år har gått siden den gang) så synes jeg at disse potensielle studenter må få stille på lik linje til opptag på et studie som de yngre. Ordningen med alderspoeng tror jeg kan være en egen diskusjon ;-) Det finnes vel militærpoeng også? Og karaktersetting fra vidergående skole er vel mildt sagt gjort på et subjektivt nivå? Mange faktorer..... Jeg synes derfor at det blir feil å sette ung alder som kriterium for tilgang til studieplass (og refererer også til min kommentar ang alder i innlegg # 9 :-)

Viktigeste primiss for meg i en slik diskusjon er fortsatt: Jeg tror ikke primært at men skal tenke nytteverdien av kunnskap (retten til å studere/utdannelse), men egenverdien hos hvert enkelt individ (ved retten til å studere/utdannelse).

[Amélie E.]

Ps: fint det innlegget fra BettyBoop over her og da :-)

[origin]

nei

[Carrot]

belærende innlegg ser jeg kommer som om JEG har noe å lære fordi jeg forsøker vinkle en tråd i en spesiel rettning for å skape debatt morsomt..

Forøvrig er det min personlige mening at alle som ønsker studere bør få lov til det, forutsatt at man har nytte av det også samfunnsmessig. Tross alt er skole omtrent gratis også på høyskolenivå - derfor bør også samfunnet kunne dra nytte av at man studerer. At eldre over 50 ønsker studere er fint, men jeg syns kanskje man kan se på hvorvidt det går ut over yngre som etter endt utdanning gir en større samfunnsmessig gevinst også.

Et nytt tenkt tema (og for de som tror det, det er ikke min mening);

Kanskje skole bør være gratis for de som velger skole mens de er unge og heller koste for de som er eldre og kan betale?

[Sulosi]

På mitt studie er det 140 studenter, kanskje ti av oss er passert 30 år. Ingen er over 40 år så jeg ser ikke problemet... Dessuten, en person på 50 år har 17 år igjen som skal tilbringes i arbeidslivet. Hvis denne blir syk el lign og blir nektet omskolering pga alder, hva skal den gjøre da??? Gå på sosialen til alderstrygden slår inn?

[AnonymBruker]

Forøvrig var det vel tidligere slik at man kunne takke ja til tredjevalg og vente på de to andre - så selv om elever i dag (rett fra ungdomsskolen) har tenkt gjennom hva de ønsker er det ikke sikkert de får dette fordi eldre som ønsker studere har flere poeng, og selv om de yngre i den grad er garantert en skoleplass - er de ikke demed garantert en i den retning de ønsker gå...

Selv om en kan tenke seg at man kan ta helse og sosial om de to andre feiler og man kommer inn der risikerer man altså måtte takke ja til dette selv om man egentlig ikke ønsket gå der..

Må bare kommentere denne.

Ja, de må sette opp tre valg og er garantert å komme inn på et av de. Her i huset ble det tragisk. Tredjevalget og bare listefyll. Jeg skjønte jo at om tenåringen startet på den linja så ville han kun holde en måned. Her gjelder det å være taktisk for ungdommen når de søker. Nå løste det seg for vårt vedkommende.

[Gjest Spinell]

belærende innlegg ser jeg kommer som om JEG har noe å lære fordi jeg forsøker vinkle en tråd i en spesiel rettning for å skape debatt morsomt..

Beklager at jeg ikke diller og duller med deg når du har misforstått.

Det må da nesten bli belærende når man skal forsøke å oppklare misforståelser og feilslutninger som følge av manglende kunnskap om, øvelse i eller evne til å lese statistikker?

[mustapippuri]

belærende innlegg ser jeg kommer som om JEG har noe å lære fordi jeg forsøker vinkle en tråd i en spesiel rettning for å skape debatt morsomt..

Forøvrig er det min personlige mening at alle som ønsker studere bør få lov til det, forutsatt at man har nytte av det også samfunnsmessig. Tross alt er skole omtrent gratis også på høyskolenivå - derfor bør også samfunnet kunne dra nytte av at man studerer. At eldre over 50 ønsker studere er fint, men jeg syns kanskje man kan se på hvorvidt det går ut over yngre som etter endt utdanning gir en større samfunnsmessig gevinst også.

Et nytt tenkt tema (og for de som tror det, det er ikke min mening);

Kanskje skole bør være gratis for de som velger skole mens de er unge og heller koste for de som er eldre og kan betale?

Når du kommer med statistikk som du feiltolker totalt, så er det på plass å være "belærende". Du er ikke for gammel til å lære vet du

For øvrig er det uttalt politikk at Norge, og resten av Europa, skal satse på livslang læring. Dette betyr at man etter flere år i jobb søker faglig påfyll, som f.eks. ved en høgere utdanningsinstitusjon. Flere omskolerer seg også, enten via NAV eller ved egen regning. Gjennomsnitsstudenten er forøvrig en plass mellom 28 og 30 år.

Mtp at samfunnet skal dra nytte av det man studerer, mener du da også at vi skal legge ned eller sterkt redusere antall studieplasser ved studier hvor man ikke er sikret noen jobb etterpå?

Eller mener du at de som er unge og bytter studie x-antall ganger skal bli etterfakturert fordi de ikke ble samfunnsnyttige nok på kortest mulig tid?

Kanskje ønsker du deg tilbake til den tiden hvor utdanning kun var forbeholdt de virkelig ressurssterke som hadde råd til å sende sine sønner til universitet i København og Tyskland?

Foreslår at du reflekterer litt mer, for slik som du fremstår nå virker du ureflektert og umoden Utdanning handler også om dannelse og det å utvikle evnen til å tenke, filosofere og resonere

[Cumulus]

Jeg har vært student rett etter videregående (tok hovedfag), og som voksen etablert snart-40-åring (tok et par emner kjemi). Jeg var uten tvil en bedre student som godt voksen. Jeg var mer strukturert, motivert og målrettet, og jeg hang mye bedre med underveis enn mine yngre medstudenter (i hvert fall de jeg ble kjent med og samarbeidet med). Hvordan de gjorde det på eksamen vet jeg ikke, men det er klart at de hadde sikkert en mye mer intensiv eksamenslesing enn jeg, som hadde mann, jobb og to barn ved siden av.

Så ja, jeg synes alle burde få studere.

[AnonymBruker]

Jeg er snart 30 og har først nå kommet i gang med høyere utdanning. I mitt kull så er vi fra 19 til 46 år, og alle bidrar! Eldstemann har faktisk en master fra før, men ønsker nå å begynne på noe helt nytt som har vært den egentlige drømmen i alle år.

Jeg synes alle skal få lov til å studere, uansett alder.

[AnonymBruker]

belærende innlegg ser jeg kommer som om JEG har noe å lære fordi jeg forsøker vinkle en tråd i en spesiel rettning for å skape debatt morsomt..

Ja, som om DU har noe å lære.

spesiel = spesiell og rettning = retning

[AnonymBruker]

Burde det vært innført en "karaktergrense" for å komme inn på videre studier basert på resultat for å forhindre studenter som "sluntrer gjennom" studiene fordi de ikke gidder eller har motivasjon for å gjøre en innsats?

Jeg personlig tygger fortsatt litt på argumentet om hvorvidt det er "nytteverdi" i at en 60 åring for eksempel tar en ingeniørsutdannelse med tanke på at denne har knappe 7 år igjen i yrkeslivet kontra en på 25 som har flere yrkesaktive år igjen...

Jeg er mye mer for å innføre en karaktergrense (og/eller fler lukkede studier/mer begrenset antall plasser på utdanninger som "egentlig ikke" trengs, men som er populære, slik at man kanskje øker rekrutteringen, og dermed nivået?, til mindre populære, men nyttige utdanninger...) enn å begrense adgangen for eldre studenter. Jeg er student (og ca 30) på et studium som sliter med rekrutteringen til tross for lovende jobbutsikter og samfunnsnytte, og ser at endel av medstudentene mangler både motivasjon og evner - og det gjelder kun de yngre. Det som er synd er jo at folk som antagelig burde valgt en mer praktisk vei, "kaster bort" flere år på en utdanning hvor de får dårlige karakterer, dårlig progresjon og en god del studielån.

Det er klart at en 60-åring har relativt få år igjen i arbeidslivet, samtidig må en tenke over alternativene. Kanskje er 60-åringen gammel håndverker som begynner å bli veldig stiv i kroppen og ikke orker det praktiske arbeidet lenger. I stedet for å gå av med AFP eller uførepensjon, er det vel ikke verre å ta en utdanning for egen regning (studielån skal jo betales tilbake), og jobbe noen år. Man kan jo også jobbe til man er 70+, hvis man f eks er selvstendig næringsdrivende er det ingen som kan si noe på at man ikke pensjonerer seg. Og det er oftest lettere å stå lenger i en akademisk jobb enn en praktisk. Men man kunne kanskje ha aldersgrense på endel av de studiene hvor det er høyest press for å komme inn - på den annen side har jeg ALDRI hørt at det er noe problem i praksis. De færreste 60-åringer søker seg vel inn på medisinstudiet og slikt...?

Dessuten er det svært få som er så gamle som fyller opp studieplassene. Ved mitt universitet vet jeg bare om to studenter som er nærmere eller over 50 år, én av dem er svært oppegående faglig, veldig engasjert og bidrar positivt til studentmiljøet som en voksen og omgjengelig person. I tillegg har h*n så vidt jeg vet vært i full (ufaglært) jobb siden tidlig på 80-tallet... Den andre er en evig student og original, men det er altså én av et stort antall studenter. Jeg studerer også sammen med flere på 35-45, ca, og flere av dem studerer pga utbrenthet fra tidligere yrker =potensielt dyrt for samfunnet om man blir gående på trygd eller langvarige sykemeldinger, skader eller at bransjen de jobbet i eller var utdannet i fra før, har stor arbeidsledighet. Da blir det vel fort lønnsomt at folk omskolerer seg.

Jeg vet at det i hvert fall tidligere var en ganske stor ungdomskvote på høyere utdanning, og jeg regner med det fortsatt er det? Min mening er at det er tilstrekkelig, og at de fleste eldre studenter har høy motivasjon, gode arbeidsvaner og stor vilje til å få noe ut av utdanningen sin. Har heller ingen erfaring med at eldre studenter har vanskeligere for å lære, tvert i mot gjør i hvert fall de eldre studentene jeg kjenner, meg selv inkludert, kanskje, heller fra gjennomsnittlig til svært bra, heller enn å være spredt over hele spekteret. Det er kanskje også en større andel eldre studenter som finansierer studiene selv, ved å jobbe ved siden av, i stedet for å ta opp lån.

Nå er det jo selvsagt også slik at en studieplass koster samfunnet penger og ressurser. Men da burde man kanskje heller kikke på det store antallet internasjonale studenter fra hele verden, som kommer til Norge fordi vi er det eneste landet hvor det fortsatt er gratis for utenlandsstudenter å studere. De fleste universiteter og høyskoler her til lands har vel minst 10-15% internasjonale studenter, og tallet øker. Skuer man utover auditoriene og universitetskantinene etter grått hår, vil en nok kunne fastslå at andelet "gamle" studenter er VELDIG mye lavere

[AnonymBruker]

Jeg synes i utgangspunktet ikke at det skal være noen øvre aldersgrense for å studere generelt. Det er både vanskelig å sette en slik grense (når skal man forvente at folk har funnet ut hva de vil bli?) og mange synes det er spennende å studere ved siden av jobb, uten at de har noen tanker om å endre yrkesretning. På frie studier hvor det i teorien ikke er noen begrensning på hvor mange som kan følge forelesninger, synes jeg det er greit.

Men - jeg har gjort meg noen tanker om dette når det gjelder f.eks. profesjonsstudier. Jeg studerer selv medisin, og jeg studerer sammen med en som begynte da h*n var ca. 50 år. Dvs at h*n er ferdigutdannet som 56-åring, deretter 1.5 år med turnus...hvis h*n ønsker spesialisering er dette opp mot 6 år...da er det ikke mange yrkesaktive år igjen. Man bidrar jo til samfunnsøkonomien både i turnus og i spesialisering, men dette er jo i bunn og grunn utdanningsstillinger (hvor man bruker tid på veiledning, kurs, opplæring, og bruker lenger tid på arbeidsoppgaver generelt), slik at det totale bidraget blir mindre. Jeg virker kanskje veldig kynisk nå, men vil understreke at jeg ikke har noe imot at akkurat h*n studerer medisin, men i en tenkt situasjon hvor flere og flere 50+-åringer opptar studieplasser som 20-åringer kunne hatt, mener jeg at man måtte ha satt en øvre aldersgrense. Så lenge dette ikke er et reelt problem, ser jeg ikke noen grunn til dette (dette er den eneste over 50 som studerer på mitt fakultet så vidt jeg vet, og jeg regner med at det ikke florerer av 50-åringer på de andre fakultetene...)

[AnonymBruker]

Samordna opptak skiller mellom førstegangsvitnemålskvote og ordinær kvote. Førstegangsvitnemålskvoten er på 50 % av de tildelte studieplassene, og er forbeholdt søkere som ikke fyller mer enn 21 år i opptaksåret. Alderspoeng og tilleggspoeng og slikt teller kun i den ordinære kvoten, og det finnes en øvre grense for hvor mange ekstrapoeng det går an å få.

[Rayanne]

Skal man innføre aldersgrenser synes jeg det har mere for seg med en nedre aldersgrense på 25 år på høyere utdanning. Jeg er student ,og ser jo at flertallet av mine unge medstudenter bare virrer rundt på Blindern uten konkrete planer, og andelen som bytter studieretning flere ganger er veldig høy. Tror de fleste kunne hatt godt av ett par år i arbeidslivet før de starter på studiene, og vi har uansett for mange overutdannede folk. Kanskje en 60-åring bare har sju år igjen av arbeidslivet, men mange unge bruker ikke studiene sine i det hele tatt, men får seg helt andre jobber.