Foreldre som ikke gidder hjelpe barna med å flytte

[Gjest huldra]

Hva synes du om foreldre som ikke gidder hjelpe barna med å flytte når de skal studere?

Jeg måtte flytte til ny by med buss og når jeg tenker tilbake på det blir jeg bare skikklelig irritert på mine foreldre... gruer meg skikkelig til neste gang jeg skal flytte (vet da at foreldrene mine ikke stiller opp)

jeg syns det er merkelig å ikke hjelpe barna sine å flytte. Spesielt først gangen, når det er snakk om at de begynner på studier. Derimot kan mye legges i ordet hjelp!

Selv fikk jeg masse hjelp men det betyr ikke at de kjørte meg personlig til studiestedet. Jeg flyttet til andre siden av landet, og jeg fikk hjelp både med pakking og den økonomiske delen for å få sendt flyttelasset, men fly og taxi til hybel klarte jeg fint selv:)

Nå er jeg godt voksen, har ett barn og flyttet sist for halvannet år siden. Og da fikk jeg hjelp igjen, denne gangen til vasking og bæring. Fikk også hjelp av mine brødre og venner. På samme måte som jeg hjalp mine brødre når de flyttet.

Om jeg flytter flere ganger får jeg nok hjelp igjen, på samme måte som jeg blir å hjelpe om venner eller familie flytter.

[Wildy]

Nå håper jeg det er mange år til jentene skal flytte enda ( de er tretten og femten år), men når den dagen kommer vil vi selvfølgelig stille opp!

Min elsdte har nå planer om en utdanning som antagelig medfører at hun må flytte, muligens også til utlandet. Jeg og min samboer har pratet endel om dette ( jeg er fryktelig hønemor innemllom, og bekymrer meg for ting jeg egnetlig ikke trenger å bekymre meg om, jentene er " selvgående og flinke til å ta seg fram.Den elsdte reiste alene til Canada i fjor, med bytte av fly i Amterdam;hun syntes det var helt greit, jeg var omtrent nervevrak før hun landet i Canada....hehe...).

Hans plan er å få jenta og flyttelasset nedover( det er mest sannsynligvis snakk om Olso eller Danmark), være der noen dager og hjelpe til med å finne ut av transport, studiesteder osv om hun ønsker det for så å dra hjem. Og at både vi drar på besøk og ikke minst, sponser flybiletter hjem rett som det er...

Ja, i en alder av nitten-tjue år er man voksen. Men de er fortsatt ungene mine, og jeg vil fortsette med å stille opp så lenge jeg kan og klarer.Når de blir etablert med mann og unger, hund og Volvo vil jeg fortsatt stille opp når de trenger litt praktisk hjelp.JEg hjelper da kompiser på mang-og-førti-år med å flytte også, hvorfor skal jeg ikke hjelpe ungene mine??

[Chiyo]

For meg er det et selvfølge at foreldrene mine hjelper med slike ting. Men slik er det i vår familie. Min mor skal fly til England med tom koffert til sommeren for å hjelpe meg hjem med mine ting. Jeg kunne gjort det selv, men da måtte drasset på to kofferter alene og kanskje jeg måtte ha tatt taxi til flyplassen fordi jeg ikke greide meg selv på undergrunnsbanen. Og det hadde vært dyrt.

Foreldre må få bestemme selv om de gidder eller ikke, men jeg syns ikke noe særlig om den innstillingen at "barna har flyttet ut, de kan klare seg selv". Bare fordi man flytter ut betyr det ikke at man ikke trenger hjelp i ny og ne, fordi gjør vi.

[AnonymBruker]

Du må se tråden i sammenheng. Tror du virkelig trådstarter ville blitt skuffet over foreldrene om det var kun hun selv som skulle forflyttes? I så fall kan vi vel være enige om at hun er en bortskjemt drittunge. Uansett, når noen flytter tar de som regel med seg noe. Godt mulig at plassen hun flytter til er møblert, men de fleste har jo med seg bøker, klær, datamaskin, tv osv., og dette er som regel MYE mer enn man tror.

Jeg hadde blitt svært skuffet om foreldrene mine ikke hadde villet hjelpe meg med å flytte. Selv om det bare hadde vært snakk om klær og bøker og sånn, så er det utrolig mye å dra med på buss o.l. Jeg har faktisk ei venninne som flyttet med fly fra Trondheim til Tromsø. Foreldrene mente det var for langt å kjøre, og å flytte med tog til Bodø og resten buss er så og si uaktuelt når du prøver å få med deg så mye som mulig av gangen. Det ble en del flyturer for å si det slik!

Vel det er jo et stykke til Tromsø fra Trondheim da Og tatt toget til Bodø og buss resten ville spart deg for mange fly men dette var nok ditt valg. Og har en mistanke om at dine foreldre betalte flyturen? En annen ting er at det ikke går direkte buss til Tromsø men hurtogruta eller annen båt et stykke.

[Dubbedingsen]

Var både singel og ny i den byen. Kjente ingen andre i den byen jeg skulle studere i. Visste heller ikke hvor hybelen min var, så måtte ta taxi til adressen med alt.

Stakkars deg da.

[AnonymBruker]

For meg er det et selvfølge at foreldrene mine hjelper med slike ting. Men slik er det i vår familie. Min mor skal fly til England med tom koffert til sommeren for å hjelpe meg hjem med mine ting. Jeg kunne gjort det selv, men da måtte drasset på to kofferter alene og kanskje jeg måtte ha tatt taxi til flyplassen fordi jeg ikke greide meg selv på undergrunnsbanen. Og det hadde vært dyrt.

Foreldre må få bestemme selv om de gidder eller ikke, men jeg syns ikke noe særlig om den innstillingen at "barna har flyttet ut, de kan klare seg selv". Bare fordi man flytter ut betyr det ikke at man ikke trenger hjelp i ny og ne, fordi gjør vi.

Ja og det er helt klart at flybilleten tur/retur for din mor er billigere en taxi til Heatrow, og så slipper jo du stakkars å sleppe på to kofferter.

[Gjest Valiant]

Helt greit egentlig, en gang må man jo bli selvstendig og voksen. Men skal sies at jeg selv fikk hjelp med en vaskemaskin jeg ikke greide å bære alene av pappa.

Man er ikke mindre selvstending eller voksen om man får litt hjelp av foreldrene. Elller andre for den saks skyld av og til.

Altså så lenge det ikke skjer helle tiden. Men og hjelpe og flytte ihvertfall første gangen synes jeg foreldre burde gjøre.

og ingen kan gå igjennom livet uten hjelp. Så det og få hjelp har ingenting med og ikke være selvstendig eller mindre voksen. En person som tror at hun eller han kan gå igjennom livet uten hjelp vil jeg kalle mindre voksen

Endret 2. mars 2011 av Valiant

[Porcelain]

Jeg har flyttet totalt 4 ganger på studiestedet mitt. 3 av gangene flyttet jeg i sommerferien, og da fikk jeg hjelp av pappa, de to siste gangene også av min bror. Det gjelder hjelp med bæring, pakking osv tar jeg selv men jeg har ikke sjangs til å få en seng ned 4 etasjer alene. Også kjøring fra sted til sted - pappa har minibuss som er fin å flytte i, men siden jeg ikke har minibusslappen så må jeg ha sjåfør til den .

Jeg har alltid spurt pent om de kan hjelpe meg, og tilpassa meg mest mulig etter når det passer best for de - men jeg hadde nok blitt litt skuffa hvis pappa sa "nei, du må klare deg alene". Tror ikke det vil skje da, er fortsatt "veslejenta" til han far. Flytter sammen med kjæresten om et år ca, og da kommer jeg nok også til å måtte spørre om litt hjelp - enten min far eller svigers må nok bidra med bil iallfall. Dersom jeg og kjæresten senere flytter videre regner jeg i større grad med at vi skal klare oss selv.

[Gjest riotgrrrl]

Vel det er jo et stykke til Tromsø fra Trondheim da Og tatt toget til Bodø og buss resten ville spart deg for mange fly men dette var nok ditt valg. Og har en mistanke om at dine foreldre betalte flyturen? En annen ting er at det ikke går direkte buss til Tromsø men hurtogruta eller annen båt et stykke.

Nå står det da spesifisert i innlegget at dette ikke var meg og mine foreldre, men ei venninne. Og nei, hun måtte betale flyreisene selv.

Hadde dette vært meg, hadde jeg aldri flyttet med tog, buss og båt (!) over en så lang distanse. Jeg vet ikke hva som kan sies å være normalen, men jeg har i alle fall jævlig mye ting. Det er ikke snakk om to kofferter liksom, det kunne jeg jo helt fint klart selv.

[Gjest Raindrops]

Jeg synes det er utrolig merkelig når foreldre IKKE hjelper barna sine med å flytte? Hva slags foreldre er det? Jeg har flyttet tre ganger og mine foreldre har alltid tilbudt seg å hjelpe. Jeg synes det nesten bare skulle mangle egentlig.. Hvorfor fikk de meg i første omgang hvis de ikke har lyst/ork til å hjelpe meg i livet?

Hadde jeg hatt barn med den "skulle bare mangle"-innstillingen, hadde vært fint nødt til å få hjelp er annet sted.

Foreldrene mine har hjulpet meg hver gang når jeg har flyttet, og det er jeg utrolig glad for, men jeg forventer det ikke. (kanskje først og frwemst fordi jeg har flyttet MANGE ganger:p)

[AnonymBruker]

Jeg har aldri fått hjelp av mine foreldre til å flytte, men det har sine naturlige årsaker. Derimot hjalp ekssvigers oss å flytte da vi kjøpte vår første leilighet. De vasket også ned den gamle leiligheten for oss. Jeg gjorde så og si ingenting, men så var jeg høygravid med termin rett rundt hjørnet.

Jeg har så vidt hjulpet barn med flytting da de flyttet hjemmefra. De har ordnet hjelp fra venner og annet hold så de trengte ikke min hjelp.

En kamerat av meg skulle kjøre flyttelass for sønnen. Fra en landsdel til en annen. Sønnen fikk beskjed om at drøye det for lenge så ble det ikke kjørt. Grunnen var at han ikke ønsket å kjøre et flyttelass over fjellet vinterstid. Sønnen sørget ikke for lagringsplass der han bor nå og snøen kom. Ergo intet flyttelass.

Man må jo se på helheten da. Reell mulighet for foreldre, avstand og hva som skal flyttes.

[Skravlebøtta]

Ja, man er voksen selv om man får hjelp, men man er ikke voksen hvis man tar hjelp som en selvfølge. I det hele tatt er dette noe vi prøver å plukke av barna, den følelsen av at "jeg har krav på" ditt og datt. Trenger du hjelp? Be om hjelp! Får du det, er det fint, men hvis ikke, må du klare deg selv.

[Skravlebøtta]

Man er ikke mindre selvstending eller voksen om man får litt hjelp av foreldrene. Elller andre for den saks skyld av og til.

Altså så lenge det ikke skjer helle tiden. Men og hjelpe og flytte ihvertfall første gangen synes jeg foreldre burde gjøre.

og ingen kan gå igjennom livet uten hjelp. Så det og få hjelp har ingenting med og ikke være selvstendig eller mindre voksen. En person som tror at hun eller han kan gå igjennom livet uten hjelp vil jeg kalle mindre voksen

Jeg vil si mindre selvstendig hvis man forventer hjelp fra foreldere. Hvis man er innstilt på flyttebyrå eller å betale noen for hjelp, evt flyttedugnad(veldig vanlig i byen jeg bor i) er man selvstendig. Om foreldre tilbyr hjelp blir man ikke mindre selvstendig.

Jeg mener foreldre skal være der for barna og stille opp psykisk, så godt de kan, til dagen de dør, men fysisk/pratisk og økonomisk synes jeg man skal klare seg selv, for å kunne kalle seg selvstendig.

Jeg har også fått hjelp fra mine foreldre av og til(hver gang jeg har spurt, som er sjeldent), men i de periodene kan jeg ikke komme å kalle meg selvstendig. Når de tilbyr seg er det greit, men jeg forventer det ikke.

håper det er flere der ute som setter pris på følelsen av å klare seg selv...?

Endret 26. februar 2012 av Skravlebøtta

[Chiyo]

Ja og det er helt klart at flybilleten tur/retur for din mor er billigere en taxi til Heatrow, og så slipper jo du stakkars å sleppe på to kofferter.

Det er ikke Heathrow. Jeg bor i Bergen. Da må jeg ta fly fra Gatwick. Jeg må ta tog til London, Undergrunnsbane til Victoria, tog til Gatwick osv. Taxi koster ca. 1000 kroner. Fly Tur/retur kan koste rundt 500 kroner. Det spørs, men vi pleier å få tak i billig billetter.

Det blir billigere og det er enklere for meg. Som sagt i min familie hjelper vi hverandre. Gjør det noe om min mor reiser til England for å passe på at jeg og flytte lasset mitt kommer trygt hjem?

Endret 2. mars 2011 av Chiyo

[Gjest Gjest]

Hva synes du om foreldre som ikke gidder hjelpe barna med å flytte når de skal studere?

Jeg måtte flytte til ny by med buss og når jeg tenker tilbake på det blir jeg bare skikklelig irritert på mine foreldre... gruer meg skikkelig til neste gang jeg skal flytte (vet da at foreldrene mine ikke stiller opp)

Velkommen til den virkeloge verden.

DU er voksen og må klare deg selv når du flytter. Kan ikke regne med at mamma og pappa tråkker etter deg og stiller opp.

Flyttet selv første gangen.

[AnonymBruker]

Jeg blir stadig litt overrasket over hva voksne mennesker forventer av foreldrene sine i trådene her inne. "Foreldrene mine har aldri besøkt meg på studiestedet, har jeg rett til å bli sur over det?" "Foreldrene mine hjelper meg ikke å flytte, er ikke det dårlig gjort?" "Foreldrene mine synes jeg skal betale litt for meg når jeg er 25 år og flytter tilbake til dem sammen med kjæresten min, er de ikke gjerrige og kjipe?" Foreldre er faktisk ikke noe som er til kun barna, og ihvertfall ikke for voksne barn, de er mennesker med sitt eget privatliv, sine egne ønsker og interesser og rett til å bestemme over sin egen tid. Det er ikke slik at alt som har med barna å gjøre automatisk er kjempeinteressant for foreldre, uten at det sier noe om kjærlighet og velvilje innad i familien. Som oftest har de stått på pinne for barna sine i ganske mange år allerde, og at barna så stort sett klarer seg selv når de er myndige er bør ikke være for mye å forlange. Hvis man ikke klarer seg selv, er man vel egentlig ikke voksen nok til å flytte hjemmefra i det hele tatt?

Og nei, jeg har ikke barn selv, og jeg er ikke mye eldre enn TS. Noen ganger har jeg flyttet alene (foreldrene mine har til og med dratt på ferie og vært borte mens jeg flyttet hjemmefra), andre ganger har jeg fått hjelp fordi det har passet seg sånn. Vi er også en familie som hjelper hverandre, men jeg ville aldri ha krevd det og tatt det som et bevis på at de er gode foreldre. Jeg anbefaler at TS skrur hjernen sin om til å fokusere på å klare seg selv, det er nemlig ganske mange fordeler med det.

[AnonymBruker]

Hva synes du om foreldre som ikke gidder hjelpe barna med å flytte når de skal studere?

Jeg måtte flytte til ny by med buss og når jeg tenker tilbake på det blir jeg bare skikklelig irritert på mine foreldre... gruer meg skikkelig til neste gang jeg skal flytte (vet da at foreldrene mine ikke stiller opp)

Slutt å klag. Det er mange som må klare seg helt uten foreldre, og fra en tidligere alder. Man bør ikke som "voksen" ha forventninger til at foreldrene skal stå på pinne når man kaster seg ut i livet og skal være voksen. En del av voksen definisjonen er nemlig det å klare seg selv og ta ansvar for seg selv.