Foreldre som ikke gidder hjelpe barna med å flytte

[Gjest Gjest]

Hva synes du om foreldre som ikke gidder hjelpe barna med å flytte når de skal studere?

Jeg måtte flytte til ny by med buss og når jeg tenker tilbake på det blir jeg bare skikklelig irritert på mine foreldre... gruer meg skikkelig til neste gang jeg skal flytte (vet da at foreldrene mine ikke stiller opp)

[Gjest Eurodice]

Hva synes du om foreldre som ikke gidder hjelpe barna med å flytte når de skal studere?

Jeg måtte flytte til ny by med buss og når jeg tenker tilbake på det blir jeg bare skikklelig irritert på mine foreldre... gruer meg skikkelig til neste gang jeg skal flytte (vet da at foreldrene mine ikke stiller opp)

Du må skrive mer utfyllende. Var det bare du som skulle forflytte deg? Hadde du flyttelass? Det er ikke grunnlag for å mene noe som helst.

[Gjest riotgrrrl]

Du må skrive mer utfyllende. Var det bare du som skulle forflytte deg? Hadde du flyttelass? Det er ikke grunnlag for å mene noe som helst.

Du må se tråden i sammenheng. Tror du virkelig trådstarter ville blitt skuffet over foreldrene om det var kun hun selv som skulle forflyttes? I så fall kan vi vel være enige om at hun er en bortskjemt drittunge. Uansett, når noen flytter tar de som regel med seg noe. Godt mulig at plassen hun flytter til er møblert, men de fleste har jo med seg bøker, klær, datamaskin, tv osv., og dette er som regel MYE mer enn man tror.

Jeg hadde blitt svært skuffet om foreldrene mine ikke hadde villet hjelpe meg med å flytte. Selv om det bare hadde vært snakk om klær og bøker og sånn, så er det utrolig mye å dra med på buss o.l. Jeg har faktisk ei venninne som flyttet med fly fra Trondheim til Tromsø. Foreldrene mente det var for langt å kjøre, og å flytte med tog til Bodø og resten buss er så og si uaktuelt når du prøver å få med deg så mye som mulig av gangen. Det ble en del flyturer for å si det slik!

[Jinta]

Helt greit egentlig, en gang må man jo bli selvstendig og voksen. Men skal sies at jeg selv fikk hjelp med en vaskemaskin jeg ikke greide å bære alene av pappa.

[Gjest Eurodice]

Hvis noen har forstått meg slik at jeg mener at foreldre ikke kan hjelpe, er det feil. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg selv i årenes løp har kjørt flyttelass hit og dit for alle mine barn. Det jeg siktet til i mitt første innlegg, som TS ikke har skrevet noe om, er om foreldrene kanskje ikke er så spreke og orker all verden. Hun skriver bare noe om at de ikke gidder.

Må bare nevne at da jeg selv flyttet for fem år siden, var det ingen av mine fem barn som hadde anledning til å hjelpe meg med pakking og flytting. Min eldste var unnskyldt, for han var på forretningsreise i utlandet på den tiden. Flyttebyråer er bra å ha, men fryktelig dyrt ble det jo.

Endret 2. mars 2011 av Belladonna

[Jinx82]

Du må se tråden i sammenheng. Tror du virkelig trådstarter ville blitt skuffet over foreldrene om det var kun hun selv som skulle forflyttes? I så fall kan vi vel være enige om at hun er en bortskjemt drittunge. Uansett, når noen flytter tar de som regel med seg noe. Godt mulig at plassen hun flytter til er møblert, men de fleste har jo med seg bøker, klær, datamaskin, tv osv., og dette er som regel MYE mer enn man tror.

Jeg hadde blitt svært skuffet om foreldrene mine ikke hadde villet hjelpe meg med å flytte. Selv om det bare hadde vært snakk om klær og bøker og sånn, så er det utrolig mye å dra med på buss o.l. Jeg har faktisk ei venninne som flyttet med fly fra Trondheim til Tromsø. Foreldrene mente det var for langt å kjøre, og å flytte med tog til Bodø og resten buss er så og si uaktuelt når du prøver å få med deg så mye som mulig av gangen. Det ble en del flyturer for å si det slik!

Det er vel derfor hun spør TS etter flere utfyllende opplysninger -altså for å plassere spørsmålet i en kontekst som gir et større grunnlag for å kunne besvare spørsmålet?

Jeg er helt enig med deg, altså, at det ville være rart om TS ble skuffet om det kun var henne selv og en bag som skulle forflyttes, men man vet jo aldri hvordan andre tenker, derfor er det greit med litt mer informasjon for å kunne gi et relevant svar.

For meg er det vesentlig om jenta er 17 og skal flytte på vgs eller om hun er 25 med mann og barn og skal flytte inn i nytt hjem. I førstnevnte tilfelle har jeg forståelse for at jenta blir skuffet uten støtte hjemmefra, i siste tilfelle synes jeg ikke hun kan belage seg på hjelp, men det ville vært helt ok å spørre.

Min foreldre ville nok hjulpet meg om jeg hadde spurt, ihvertfall om jeg var singel, og jeg er fylt 29 år. Når jeg og min samboer kjøpte hus tok vi flyttingen selv, da vi hadde mulighet til å leie henger og klare alt på egen hånd.

[Gjest TS]

Hvis noen har forstått meg slik at jeg mener at foreldre ikke kan hjelpe, er det feil. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg selv i årenes løp har kjørt flyttelass hit og dit for alle mine barn. Det jeg siktet til i mitt første innlegg, som TS ikke har skrevet noe om, er om foreldrene kanskje ikke er så spreke og orker all verden. Hun skriver bare noe om at de ikke gidder.

De er spreke nok til det...

[Gjest TS]

Det er vel derfor hun spør TS etter flere utfyllende opplysninger -altså for å plassere spørsmålet i en kontekst som gir et større grunnlag for å kunne besvare spørsmålet?

Jeg er helt enig med deg, altså, at det ville være rart om TS ble skuffet om det kun var henne selv og en bag som skulle forflyttes, men man vet jo aldri hvordan andre tenker, derfor er det greit med litt mer informasjon for å kunne gi et relevant svar.

For meg er det vesentlig om jenta er 17 og skal flytte på vgs eller om hun er 25 med mann og barn og skal flytte inn i nytt hjem. I førstnevnte tilfelle har jeg forståelse for at jenta blir skuffet uten støtte hjemmefra, i siste tilfelle synes jeg ikke hun kan belage seg på hjelp, men det ville vært helt ok å spørre.

Min foreldre ville nok hjulpet meg om jeg hadde spurt, ihvertfall om jeg var singel, og jeg er fylt 29 år. Når jeg og min samboer kjøpte hus tok vi flyttingen selv, da vi hadde mulighet til å leie henger og klare alt på egen hånd.

Var både singel og ny i den byen. Kjente ingen andre i den byen jeg skulle studere i. Visste heller ikke hvor hybelen min var, så måtte ta taxi til adressen med alt.

[Gjest riotgrrrl]

Det er vel derfor hun spør TS etter flere utfyllende opplysninger -altså for å plassere spørsmålet i en kontekst som gir et større grunnlag for å kunne besvare spørsmålet?

Jeg er helt enig med deg, altså, at det ville være rart om TS ble skuffet om det kun var henne selv og en bag som skulle forflyttes, men man vet jo aldri hvordan andre tenker, derfor er det greit med litt mer informasjon for å kunne gi et relevant svar.

For meg er det vesentlig om jenta er 17 og skal flytte på vgs eller om hun er 25 med mann og barn og skal flytte inn i nytt hjem. I førstnevnte tilfelle har jeg forståelse for at jenta blir skuffet uten støtte hjemmefra, i siste tilfelle synes jeg ikke hun kan belage seg på hjelp, men det ville vært helt ok å spørre.

Min foreldre ville nok hjulpet meg om jeg hadde spurt, ihvertfall om jeg var singel, og jeg er fylt 29 år. Når jeg og min samboer kjøpte hus tok vi flyttingen selv, da vi hadde mulighet til å leie henger og klare alt på egen hånd.

Jeg ser kun på det som faktisk er skrevet, og drar slutninger ut i fra det. Vi kan vel anta at hun hadde mer enn en bag med seg, og at hun er mellom 18 og 25-ish uten mann og barn, ettersom hun flytter for å studere. Om hun hadde hatt en mann ville han nok blitt nevnt - mest sannsynlig fordi også han ikke gadd hjelpe henne å flytte. Men for all del TS, si i fra om jeg tar feil

[Gjest riotgrrrl]

Var både singel og ny i den byen. Kjente ingen andre i den byen jeg skulle studere i. Visste heller ikke hvor hybelen min var, så måtte ta taxi til adressen med alt.

Ja nemlig, det var det jeg resonnerte meg fram til

For å svare på det du sier da; jeg synes fremdeles det er dårlig av foreldrene dine å ikke hjelpe deg. Jeg havner snart i samme situasjon når jeg skal bytte studiested til høsten, hvor jeg flytter til en by jeg faktisk ikke kjenner en sjel. Da hadde jeg nok vært ganske rådvill om jeg ikke hadde flyttehjelp med meg.

[Redbull]

Syns det er dårlig! Foreldra mine har stilt opp hver gang eg har flyttet

[Ego]

Må innrømme jeg er overrasket... Når jeg selv skulle flytte hjemmefra (flyreise til ny by) falt det meg ikke inn å skulle spørre om hjelp fra foreldrene mine. Hvorfor skulle jeg det? Flyttelass ble pakket og sendt med Norcargo, og det er jo ikke akkurat noe stort problem å ta taxi fra flyplass/bussentral til sitt nye bosted.

Er det kanskje noe jeg ikke har fått med meg som gjør at jeg ikke helt ser problemet med å skulle flytte uten foreldrenes hjelp?

[AnonymBruker]

OJ! Jeg får fortsatt hjelp av foreldrene mine jeg når jeg flytter. Er etablert og har to unger.

Men det er litt forskjell på hjelpen jeg har fått opp gjennom årene, nå passer de mest barna og hjelper til med oppakking. tidligere bar de masse også.

Vet jeg er heldig.

[¤ Lykke ¤]

Helt greit egentlig, en gang må man jo bli selvstendig og voksen. Men skal sies at jeg selv fikk hjelp med en vaskemaskin jeg ikke greide å bære alene av pappa.

Man er vel strengt tatt selvstendig voksen, selv om man får hjelp til flytting?

Om man har ikke har førerkort, så blir det jo umulig å flytte alene.

Jeg husker at foreldrene til mamma hjalp til når vi skulle flytte.

De hjelper fremdeles til med småting.

Vil du si at man ikke er selvstendig voksen om man får hjelp av flyttefolk eller andre i familien/venner også?

[Judge Judy]

Det er vanskelig å svare på om man "har rett til å bli skuffet" i en slik situasjon, uten å vite hva slags type foreldre man har. Min far ville sikkert klappet i hendene over at jeg endelig var ute av huset, og tatt seg en tur med båten heller enn å hjelpe meg. Min mor hadde hjulpet meg så godt hun kunne, og sikkert ringt til alle fjerne slektninger i mils omkrets av der jeg skulle flytte, om hun ikke hadde kjørt meg selv.

En venninne av meg, derimot, ble kastet ut da hun var 16 fordi de ville ha bedre plass i huset. Så hennes foreldre ville jeg ikke regnet med.

Dagen jeg og min mann hadde overtatt vår første eide leilighet (jeg høygravid og han med kroniske smerter), hadde svigers tatt hele flyttelasset for oss mens jeg var på jobb. Det var utrolig snilt, og ikke noe man burde regne med uten videre

Endret 2. mars 2011 av Judge Judy

[AnonymBruker]

Jeg tenkte ikke på å spørre mine foreldre, jeg. Men hadde jeg gjort det, ville de sikkert ha hjulpet.

Det var uansett ikke så mye styr å flytte, kanskje derfor det ikke var nødvendig med så mye hjelp.

Men da jeg hadde installert meg sånn rimelig greit, kom de nedover og var med meg på innkjøp av noen hvitevarer som jeg trengte hjelp til å få bært.

[Lista]

Jeg synes det er utrolig merkelig når foreldre IKKE hjelper barna sine med å flytte? Hva slags foreldre er det? Jeg har flyttet tre ganger og mine foreldre har alltid tilbudt seg å hjelpe. Jeg synes det nesten bare skulle mangle egentlig.. Hvorfor fikk de meg i første omgang hvis de ikke har lyst/ork til å hjelpe meg i livet?

[Gjest Gjest]

Man er vel strengt tatt selvstendig voksen, selv om man får hjelp til flytting?

Ja, man er voksen selv om man får hjelp, men man er ikke voksen hvis man tar hjelp som en selvfølge. I det hele tatt er dette noe vi prøver å plukke av barna, den følelsen av at "jeg har krav på" ditt og datt. Trenger du hjelp? Be om hjelp! Får du det, er det fint, men hvis ikke, må du klare deg selv.

[AnonymBruker]

Da jeg flyttet hjemmefra som 19 åring nektet min far å hjelpe meg, og det til tross for at jeg har skjev ryggrad som gjør at jeg ikke kan ta tunge løft, og fordi han var fremdeles sur på meg. Jeg fikk en venninne til å hjelpe meg med å flytte, men fremdeles skulle jeg likt å fått hjelp av min far...synes det var ganske smålig av han å opptre på den måten. Min mor og søskene mine hjalp meg å pakke ned tingene mine.

To år senere så fikk jeg hjelp av pappa til å flytte - så jeg setter stor pris på det. Og vet jeg får hjelp neste gang jeg flytter. Synes foreldre skulle hjelpe til hvis de kan og har tid, jeg hadde gjort det samme for dem om de skulle flytte. Vi er jo tross alt en familie.

[Gjest Henny]

Det er kjempehyggelig å få hjelp, men jeg synes ikke man skal forvente det.

Jeg fikk masse hjelp da jeg flyttet hjemmefra som tenåring, men det var innad i byen. Når jeg et år etterpå flyttet til en annen by fikk jeg fortsatt litt hjelp til pakkingen, men jeg ble ikke kjørt dit selv om det "bare" var snakk om en kjøretur på ca. seks timer. Jeg brukte offentlig transport, og tok siste bit med drosje. Det syntes jeg var helt greit, det ville ikke falt meg inn å forventet å bli kjørt.

Det er klart det var spennende og litt skummelt å komme meg alene til min nye hybel i en fremmed by, men samtidig var det en fin måte å selvstendiggjøre meg selv. For til tross for at jeg hadde bodd hjemmefra i et år allerede så var jeg veldig mammadalt og usikker på mine egne evner til å klare meg helt alene. En fin lærdom å se at jeg klarte det helt fint.