Gå til innhold

Velkommen personlighetsforstyrrelse


Anbefalte innlegg

Gjest Mankind
Skrevet

Har nettopp fått diagnosen Uspesififisert personlighetsforstyrrelse. Etter hvert skal jeg også utredes nøyere for hver enkelt spesifikke personlighetsforstyrrelse. Regner vel selv med at diagnosene Unnvikende og Ustabil personlighetsforstyrrelse da vil bli stilt.

Føles litt rart å bare være "uspesifisert" for tiden, er liksom ikke så lett å vite hva det vil si. Noen andre som har erfaringer med personlighetsforstyrrelser? Er det en sykdom, en forklaring, eller bare et navn? Liker ikke helt ordet "forstyrret" heller, er jo ikke noe morsomt å høre at man er forstyrret.

Skrevet (endret)

Hei!

Jeg vil bare si at jeg synes ikke "forstyrret" er et negativt ladd ord, fordi å være forstyrret forbinder jeg med at man blir påvirket av noe utenfor seg selv, noe man igjen ikke kan gjøre noe med. Altså; det er ikke din feil at du er sånn.

Jeg har ikke kjennskap til personlighetsforstyrrelser, utenom at jeg har lært litt om det via studie. Jeg synes du skal være glad for å ha fått en diagnose, så slipper du å stadig vekk være bekymret for hva som "feiler" deg. Kanskje man også lettere kan leve med den, da.

Lykke til :)

Endret av Anaconda
Gjest Mankind
Skrevet

Hei!

Jeg vil bare si at jeg synes ikke "forstyrret" er et negativt ladd ord, fordi å være forstyrret forbinder jeg med at man blir påvirket av noe utenfor seg selv, noe man igjen ikke kan gjøre noe med. Altså; det er ikke din feil at du er sånn.

Jeg har ikke kjennskap til personlighetsforstyrrelser, utenom at jeg har lært litt om det via studie. Jeg synes du skal være glad for å ha fått en diagnose, så slipper du å stadig vekk være bekymret for hva som "feiler" deg. Kanskje man også lettere kan leve med den, da.

Lykke til :)

Bra ikke alle synes forstyrret er et så negativt ord da. For jeg føler at det er en diagnose jeg ikke tør fortelle andre at jeg har. Hva vil de tro om meg da? Kanskje de blir redd meg liksom? Jeg hører jo folk av og til si: "Er du helt forstyrret liksom??" Ikke til meg da, men noe man ser hvis man f.eks. er litt sint, i stedet for "er du helt på jordet eller?"

Så for meg høres forstyrret veldig negativt ut. Men skal prøve å ikke henge meg så mye opp i akkurat navnet.

Føler at "uspesifisert" ikke sier meg så mye da, så blir kanskje bedre når jeg får noe mer konkret.

Skrevet

Jeg er også uspesifisert :P kom ikke ut på testen om jeg var ustabil eller paranoid!

Skal gå i terapi ett år for å finne ut hva som er "meg" :P

Personlighetsforstyrrelse er en forklaring, mange blir jo frsike fra det.

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Vi er alle mer eller mindre personlighets-"forstyrret". Det er et gitt samfunns til enhver tids definisjoner på normalitet som avgjør, og gradene er jo mange. Det er vel først når det blir en systematisk plage for en selv eller omgivelsene at man snakker om "forstyrrelse".

Synes heller ikke at du skal henge deg opp i akkurat ordet "forstyrret", det betyr jo bare at noe er litt ute av balanse, forskjøvet, litt kinkig fokusert.

  • Liker 1
Skrevet

Jeg jobber med mennesker med ulike personlighetsforstyrelser, primært unge mennesker.. :)

Pesonlighetsforstyrrelser er ikke en sykdom, men personlighetstrekk vi alle mennesker besitter i ulik grad. For den som for en diagnose så innebærer den gjerne at personlighetstrekkene er noe mer "ekstreme" (i ulik grad), og vil dermed ofte hemme personen i det "daglige livet". Ofte er relasjoner til andre mennesker vanskelig på ulike måter, ut i fra hvilken spesifikk type det er snakk om..

Dette er det fullt mulig å jobbe med igjennom terapi, og noen av typene er enklere å behandle. Anti sosial/ Dissosial (kalt psykopati) og emosjonelt ustabil/ borderline er formene som er vanskeligst å behandle..

  • Liker 1
Gjest Mankind
Skrevet

Jeg jobber med mennesker med ulike personlighetsforstyrelser, primært unge mennesker.. :)

Pesonlighetsforstyrrelser er ikke en sykdom, men personlighetstrekk vi alle mennesker besitter i ulik grad. For den som for en diagnose så innebærer den gjerne at personlighetstrekkene er noe mer "ekstreme" (i ulik grad), og vil dermed ofte hemme personen i det "daglige livet". Ofte er relasjoner til andre mennesker vanskelig på ulike måter, ut i fra hvilken spesifikk type det er snakk om..

Dette er det fullt mulig å jobbe med igjennom terapi, og noen av typene er enklere å behandle. Anti sosial/ Dissosial (kalt psykopati) og emosjonelt ustabil/ borderline er formene som er vanskeligst å behandle..

OK :) Er du psykolog da eller, og er det i grupper eller en og en? Vet ikke om det finnes grupper med personer for PFs, men det kunne jeg godt ha tenkt meg, fordi jeg trengere å lære å omgås andre mennesker på en bedre måte enn jeg har klart i livet.

Det er i relasjoner med andre at jeg får problemer, og skyver folk unna meg. Har ført til at eks-kjæresten ble psykisk nedbrutt og sier selvbildet hennes er på 0. Og det føles veldig vondt, fordi jeg jeg aldri ønsket at det skulle gå sånn.

Jeg tror nok jeg vil få emosjelt ustabil etter hvert i utredningen, kanskje også avhengig og evt. anti-sosial.

Men er anti-sosial virkelig det samme som psykopati? I så fall nekter jeg å tro at jeg vil få den, for jeg er full av følelser.

Gjest Mankind
Skrevet

Jeg er også uspesifisert :P kom ikke ut på testen om jeg var ustabil eller paranoid!

Skal gå i terapi ett år for å finne ut hva som er "meg" :P

Personlighetsforstyrrelse er en forklaring, mange blir jo frsike fra det.

Først trodde jeg Uspesifisert betydde at jeg hadde var uspesifisert, hehe. Men så skjønte jeg at det var en slags samlediagnose for ulike symptomer?

Skal du gå i enesamtaler eller i gruppe?

Skrevet

Først trodde jeg Uspesifisert betydde at jeg hadde var uspesifisert, hehe. Men så skjønte jeg at det var en slags samlediagnose for ulike symptomer?

Skal du gå i enesamtaler eller i gruppe?

Åja, uspesifisert er slik at man har flere trekk fra forskjellige personlighetsforstyrresler. Så jeg skal "oberveres" over lengre tid for å se hvilke personlighetstrekk jeg har for å havne innen en kategori, i og med at trekkene kan variere over tid. Vet ikke om det er slik for deg og da, men hvertfall sånn det skal gjøres i mitt tilfelle.

Ensamtaler, har generalisert sosial angst også, så gruppetimer er ikke noe for meg :P

hvor gammel er du? PF er noe mange gejnnomgår i ungdomstiden, så det er ikke før å det voksne livet at det etablerer seg, så diagnosene stilles ikke før etter fylte 20 år, om du er ung kan det jo hende at det har "etablert" seg ordentlig.

  • Liker 1
Gjest Mankind
Skrevet

Åja, uspesifisert er slik at man har flere trekk fra forskjellige personlighetsforstyrresler. Så jeg skal "oberveres" over lengre tid for å se hvilke personlighetstrekk jeg har for å havne innen en kategori, i og med at trekkene kan variere over tid. Vet ikke om det er slik for deg og da, men hvertfall sånn det skal gjøres i mitt tilfelle.

Ensamtaler, har generalisert sosial angst også, så gruppetimer er ikke noe for meg :P

hvor gammel er du? PF er noe mange gejnnomgår i ungdomstiden, så det er ikke før å det voksne livet at det etablerer seg, så diagnosene stilles ikke før etter fylte 20 år, om du er ung kan det jo hende at det har "etablert" seg ordentlig.

Skjønner, har du noen antakelse om hvilke du vil få? Det er sikkert sånn det vil foregå til meg også. Og det er jo bare bra at det tar tid så vi ikke får feil diagnoser? :)

Jeg har også en del angst og sliter med å omgås folk, særlig fremmede. Men er det ikke nettopp da det er bra med gruppeterapi, for å bli tryggere på nettopp det?

Jeg er 32, men noen trekk har vært der siden barndommen.

Skrevet

Skjønner, har du noen antakelse om hvilke du vil få? Det er sikkert sånn det vil foregå til meg også. Og det er jo bare bra at det tar tid så vi ikke får feil diagnoser? :)

Jeg har også en del angst og sliter med å omgås folk, særlig fremmede. Men er det ikke nettopp da det er bra med gruppeterapi, for å bli tryggere på nettopp det?

Jeg er 32, men noen trekk har vært der siden barndommen.

Jeg er ikke sikker enda, jeg ser jo at jeg fyller kriterier for både paranoid og ustabil (borderline) som kom ut på testene, men jeg klarer ikke skille hvilken av de jeg ligger mest innpå egentlig:P Ja, føler det er veldig godt å bruke litt tid på det:)

Åja, nei jeg tror ikke gruppeterapi ville fungert med meg helt enda, jeg er så redd for mennesker at jeg som regel får anfall når jeg møter mennesker utenom familien.

Får du velge gruppeterapi eller ensamtale?

Okei da er det vel symptomene ganske etablert da, har du nettopp begynt hos behandler?

  • Liker 1
Gjest Mankind
Skrevet

Jeg er ikke sikker enda, jeg ser jo at jeg fyller kriterier for både paranoid og ustabil (borderline) som kom ut på testene, men jeg klarer ikke skille hvilken av de jeg ligger mest innpå egentlig:P Ja, føler det er veldig godt å bruke litt tid på det:)

Åja, nei jeg tror ikke gruppeterapi ville fungert med meg helt enda, jeg er så redd for mennesker at jeg som regel får anfall når jeg møter mennesker utenom familien.

Får du velge gruppeterapi eller ensamtale?

Okei da er det vel symptomene ganske etablert da, har du nettopp begynt hos behandler?

Har gått en stund, men ikke snakket så mye om dette enda. Jeg vet ikke om jeg kan få gruppeterapi, men jeg ønsker meg helst det i tillegg. For å utvikle meg i forhold til andre mennesker.

Skrevet

OK :) Er du psykolog da eller, og er det i grupper eller en og en? Vet ikke om det finnes grupper med personer for PFs, men det kunne jeg godt ha tenkt meg, fordi jeg trengere å lære å omgås andre mennesker på en bedre måte enn jeg har klart i livet.

Det er i relasjoner med andre at jeg får problemer, og skyver folk unna meg. Har ført til at eks-kjæresten ble psykisk nedbrutt og sier selvbildet hennes er på 0. Og det føles veldig vondt, fordi jeg jeg aldri ønsket at det skulle gå sånn.

Jeg tror nok jeg vil få emosjelt ustabil etter hvert i utredningen, kanskje også avhengig og evt. anti-sosial.

Men er anti-sosial virkelig det samme som psykopati? I så fall nekter jeg å tro at jeg vil få den, for jeg er full av følelser.

Nei, jeg er ikke psykolog, men jobber miljøterapeutisk med mennesker som har PF. Jeg er vernepleier av utdanning, men har alltid hatt en spesiell interesse for denne diagnosen, så ønsket er på sikt å drive med forskning innen PF :)

Blant annet ift hormonet oxyticin, (tilknytningshormonet) for å se om det kan bidra til å hjelpe mennesker med PF og tilknytningsproblematikk å enklere skape relasjoner og tilknytning.. - Well, enough about me!

Min venninne derimot er psykolog og jobber både med gruppeterapi og enesamtaler for voksne med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Senteret ligger i Lillestrøm, så jeg vet at det finnes denne typen behandling.

Din psykolog kan sikkert hjelpe deg med henvisning til et sted som har det tilbudet :) Men jeg tror ikke det florer av den typen spesifiserte tilbud..

Anti sosial er det vi på folkemunne betegner som psykopati ja..

Du har neppe anti sosial pf, for da er mangelen på empati såpass fremtredende. Og du ville ikke evnet å forstå at du hadde utsatt noen for noe trist..

Men ting er ofte sammensatt, og man kan ha eksempelvis narsisstiske trekk, eller anti sosiale trekk som tilegg..

Du kan google psykopati sjekklisten hvis det bekymrer deg. Den viser at man skal ha en relativt lang historie med løgner, kriminelle handlinger, plaging av dyr o.l

Fra hva du beskriver så kan det umiddelbart høres litt ut som emosjonelt ustabil, hvor det er ganske typisk at man støter mennesker fra seg, samtidig som man egentlig ikke ønsker dette..

Tomhetsfølelse, svart/ hvitt tenkning. Store svigninger i humøret.

Det er ikke så mye midt i mellom med denne diagnosen..

Gjest Mankind
Skrevet

Nei, jeg er ikke psykolog, men jobber miljøterapeutisk med mennesker som har PF. Jeg er vernepleier av utdanning, men har alltid hatt en spesiell interesse for denne diagnosen, så ønsket er på sikt å drive med forskning innen PF :)

Blant annet ift hormonet oxyticin, (tilknytningshormonet) for å se om det kan bidra til å hjelpe mennesker med PF og tilknytningsproblematikk å enklere skape relasjoner og tilknytning.. - Well, enough about me!

Min venninne derimot er psykolog og jobber både med gruppeterapi og enesamtaler for voksne med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Senteret ligger i Lillestrøm, så jeg vet at det finnes denne typen behandling.

Din psykolog kan sikkert hjelpe deg med henvisning til et sted som har det tilbudet :) Men jeg tror ikke det florer av den typen spesifiserte tilbud..

Anti sosial er det vi på folkemunne betegner som psykopati ja..

Du har neppe anti sosial pf, for da er mangelen på empati såpass fremtredende. Og du ville ikke evnet å forstå at du hadde utsatt noen for noe trist..

Men ting er ofte sammensatt, og man kan ha eksempelvis narsisstiske trekk, eller anti sosiale trekk som tilegg..

Du kan google psykopati sjekklisten hvis det bekymrer deg. Den viser at man skal ha en relativt lang historie med løgner, kriminelle handlinger, plaging av dyr o.l

Fra hva du beskriver så kan det umiddelbart høres litt ut som emosjonelt ustabil, hvor det er ganske typisk at man støter mennesker fra seg, samtidig som man egentlig ikke ønsker dette..

Tomhetsfølelse, svart/ hvitt tenkning. Store svigninger i humøret.

Det er ikke så mye midt i mellom med denne diagnosen..

Så bra at noen vil spesialisere seg og er interessert i det da :) Og fint å få snakket litt om det. Når du snakker om hormoner, impliserer du da at det er en nevrologisk skade? Som er medfødt eller oppstått pga hendelser i livet? Jeg kan jo si så mye at jeg nok har levd under omsorgssvikt, og at det er derfor jeg "freaker ut" når jeg først har noen, og føler at jeg må kontrollere alt og "eie" de, og blir livredd for avvisning og å bli forlatt. Samtidig som humøret svinger slik at jeg kan si de styggeste tingene og oppføre meg dårlig (aldri vært voldelig), men mer psykiske ting. Også etterpå får jeg panikk når jeg innser hva jeg har sagt og skal prøve å redde situasjonen. Og sånn går det i en ond sirkel.

Det er i hvert fall sånn jeg har tolket meg selv i det siste. Jeg er ikke bekymret for at jeg skal være psykopat, for det vet jeg at jeg ikke er. Da hadde jeg ikke sørget den dag i dag over hvordan jeg var overfor eksen. Så anti-sosial er jeg nok ikke.

Skrevet

Så bra at noen vil spesialisere seg og er interessert i det da :) Og fint å få snakket litt om det. Når du snakker om hormoner, impliserer du da at det er en nevrologisk skade? Som er medfødt eller oppstått pga hendelser i livet? Jeg kan jo si så mye at jeg nok har levd under omsorgssvikt, og at det er derfor jeg "freaker ut" når jeg først har noen, og føler at jeg må kontrollere alt og "eie" de, og blir livredd for avvisning og å bli forlatt. Samtidig som humøret svinger slik at jeg kan si de styggeste tingene og oppføre meg dårlig (aldri vært voldelig), men mer psykiske ting. Også etterpå får jeg panikk når jeg innser hva jeg har sagt og skal prøve å redde situasjonen. Og sånn går det i en ond sirkel.

Det er i hvert fall sånn jeg har tolket meg selv i det siste. Jeg er ikke bekymret for at jeg skal være psykopat, for det vet jeg at jeg ikke er. Da hadde jeg ikke sørget den dag i dag over hvordan jeg var overfor eksen. Så anti-sosial er jeg nok ikke.

Man sier at arv og miljø spiller inn når man utvikler en PF, men jeg har enda ikke hørt om et menneske som har den diagnosen uten at det har forekommet omsorgssvikt, traumer, misbruk o.l i barndommen.

Oxcyticin er hormonet som produseres når vi berører hverandre (les alle innleggene her på forumet med de som har fått følelser for "pulevennen sin). Det er nesten umulig å ikke skape tilknytning når det er mye fysisk kontakt. Det er påvist størst utskillelse av dette hormonet når mor ammer barnet sitt. Nettopp for å skape tilknytning til/ med den lille..

De som får fødselsdepersjon får oxyticin på nesespray, kunstig tilført, altså hjelp med tilknytning..- Voila.. Hva hvis de med personlighetsforstyrrelser får kunstig oxyticin som en del av behandlingen...!?

Spennende !!! :)

Det høres veldig riktig ut slik du tenker, og det er kjempebra!!

Da vil det være my enklere når du skal jobbe med dette videre :)

Men, det er det og "eie" følelsene når du styrt av følelser i situasjonene som blir utfordrende..

Skrevet

Nå tar jeg forresten kvelden, men dette er ingen avvisning.. :fnise:

Spennende å skrive om dette med deg! Det er som sagt en stor intersse for min del :) G`night :sovne:

AnonymBruker
Skrevet

Veldig ofte er det psykologer og psykiatere som deler ut diagnosene som er de mest personlighetsforstyrrede.

Mye feildiagnose innen psykiatri.

Gjest Mankind
Skrevet

Man sier at arv og miljø spiller inn når man utvikler en PF, men jeg har enda ikke hørt om et menneske som har den diagnosen uten at det har forekommet omsorgssvikt, traumer, misbruk o.l i barndommen.

Oxcyticin er hormonet som produseres når vi berører hverandre (les alle innleggene her på forumet med de som har fått følelser for "pulevennen sin). Det er nesten umulig å ikke skape tilknytning når det er mye fysisk kontakt. Det er påvist størst utskillelse av dette hormonet når mor ammer barnet sitt. Nettopp for å skape tilknytning til/ med den lille..

De som får fødselsdepersjon får oxyticin på nesespray, kunstig tilført, altså hjelp med tilknytning..- Voila.. Hva hvis de med personlighetsforstyrrelser får kunstig oxyticin som en del av behandlingen...!?

Spennende !!! :)

Det høres veldig riktig ut slik du tenker, og det er kjempebra!!

Da vil det være my enklere når du skal jobbe med dette videre :)

Men, det er det og "eie" følelsene når du styrt av følelser i situasjonene som blir utfordrende..

Det var interessant :) Er oxyticin noe man har fra man er født, eller kommer det etter hvert, og er det noen som har mye av det, mens andre har lite? Og kan man regulere det?

Skrevet

Det var interessant :) Er oxyticin noe man har fra man er født, eller kommer det etter hvert, og er det noen som har mye av det, mens andre har lite? Og kan man regulere det?

Oxyticin er et naturlig hormon som vi alle har. Jeg vil anta at som med mange andre neurotransmittere, så kan enkelt mennesker inneha for lite av enkelte.. Tror i dette i tilfellet så omhandler det erfaringene knyttet til dette fra man var barn. Altså, dersom det har vært lite oxitycin tilføring fra man var liten (lite nærhet), så vil det påvirke utsondingen i det videre livet. Du kan lese om relasjons problematikk av Joakim Harklou, hvis du googler han. Omdiskutert mann, men jeg synes han mener mye bra!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...