Gå til innhold

Tatovering i helsevesenet  

38 stemmer

  1. 1. Hva skal jeg gjøre angående tatoveringen?

    • Du må nok fjerne den du har, blir umulig å få jobb
      0
    • Du burde kanskje fjerne den, kan muligens gjøre det vanskelig med jobb
    • Behold den du har, men skjul den så godt du kan
    • Ta en til hvis det er viktig for deg, men prøv å skjul dem på jobbintervju
    • Ta så mange tatoveringer du ønsker og vis hvem du er
    • Tatoveringer har absolutt ingenting å si


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei, jeg er ny på forumet her. Jeg har tenkt til å søke meg inn på radiografutdanning til høsten. Jeg har lest mye negativt om denne utdanningen på dette forumet, men det er i sammenheng med tatoveringer jeg har spørsmål som jeg håper noen kan hjelpe meg med. :)

Jeg har en synlig tatovering på halsen, på siden. (Den synes ikke så mye så lenge jeg har håret ned, men man kan se at den er der.) Dette er ikke en støtende tatovering, bare en bokstav, men temmelig stor. Jeg har også lyst på en tatovering til på andre siden av halsen, men absolutt ikke på framsiden.

Spørsmålet er dermed:

Er det vanskeligere å få jobb med tatovering i helsevesenet, her spesifikt radiografi? Er det så drøyt at jeg MÅ fjerne den jeg har?

For meg er tatoveringer en viktig del av meg, forstå meg den som kan.

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Jeg tror det er en ulempe å synlige tatoveringer på steder som halsen, i nesten alle sammenhenger, både privat og yrkesmessig.

Det skal egentlig ikke være et problem, men veldig mange har fordommer mot dem som har tatoveringer, spesielt når de er på steder hvor det ikke er mulig å skjule dem.

Jeg synes det er flaut å si det, men jeg ville vært skeptisk til å ansette en person med tatoveringer på halsen.

  • Liker 1
Skrevet

Jeg har tattovering på håndleddet, jobber i helsesektoren. For å være ærlig så har jeg prøvd å skjule den når jeg har vært på intervjuer :sjenert:

Men ikke fått noen kommentarer på den heller altså..

Skrevet

Takk for svar. :) Jeg kan jo skjule dem ved å bruke skjerf, noe jeg kan gjøre på intervjuer, men blir verre når jeg er på jobb... :(

Skrevet

Takk for svar. :) Jeg kan jo skjule dem ved å bruke skjerf, noe jeg kan gjøre på intervjuer, men blir verre når jeg er på jobb... :(

Men da har du jo allerede fått jobben, så da er det jo ikke lengre et problem :)

Jeg ville kanskje dekket den litt til på et intervju for å unngå å bli forhåndsdømt. Så lenge du er flink med mennesker og flink på det du gjør, så har jeg veldig vanskelig for å tro at en tatovering skal skape problemer for deg etter du er ansatt.

  • Liker 2
Skrevet

Men da har du jo allerede fått jobben, så da er det jo ikke lengre et problem :)

Jeg ville kanskje dekket den litt til på et intervju for å unngå å bli forhåndsdømt. Så lenge du er flink med mennesker og flink på det du gjør, så har jeg veldig vanskelig for å tro at en tatovering skal skape problemer for deg etter du er ansatt.

Enig med denne. Tattoveringen gjør deg jo ikke dårligere i jobben, men kan skape et "dårligere" førsteinntrykk.

:)

Skrevet

Det er kanskje ikke en fordel med synlige tattiser, men jeg har møtt på så mye helsepersonell med tattiser både ehr og der at jeg tror deppe det er et stort problem.

For en radiolog er det heller tilgangen på ledige jobber som gjør det vanskelig, ikek tattisene.

Gjest Heloise
Skrevet

Når skal verden våkne opp og forstå at tatoveringer ikke er noe kun kriminelle og gamle sjømenn har? Jeg kan forstå det at enkelte ikke vil ha en tannlege sittende over seg med piercigner over hele fjeset, men tatoveringer...

Jeg kjenner det koker hver gang jeg leser noe liknende "piercinger/tattoos, NEI TAKK! Finn en annen jobb." :frustrert:

  • Liker 3
Skrevet

Når skal verden våkne opp og forstå at tatoveringer ikke er noe kun kriminelle og gamle sjømenn har? Jeg kan forstå det at enkelte ikke vil ha en tannlege sittende over seg med piercigner over hele fjeset, men tatoveringer...

Jeg kjenner det koker hver gang jeg leser noe liknende "piercinger/tattoos, NEI TAKK! Finn en annen jobb." :frustrert:

Enig! Tatoveringer er noe helt annet enn piercinger, den sitter jo under huden...

Dessuten er det så mange som har tatoveringer om dagen, at jeg tror det snart er vanskelig å ansette noen uten en...

AnonymBruker
Skrevet

Husker en lege jeg hadde som var dekket av tatoveringer. Han var bare kul han ;)

Heller en som tør å gå egne veier enn en tørr gammel helsearbeider (samme hvilket profesjon) som ikke tør tenke selv :)

  • Liker 1
Skrevet

Jeg er avdelingsleder på barenvernsinstitusjon og har flere tattoveringer, bla en full sleeve.

Det stoppet meg ikke fra å få jobben, men jeg sitter aldri på møter med bare armer.. Dette fordi jeg ønsker å være så nøytral som mulig, og ikke fordi jeg skammer meg over den!

Min leder synes den er stilig, og har kommentert at han ville ansett det som uproblematisk dersom jeg viste den på møter o.l (Han er en religiøs mann i 50 årene).

Det er kun ved å være forandringen, og tørre å stå for det vi tror på at vi får til forandringer..- Er vel på tide at vi fjerner dette stigmaet for godt???

Gjest Heloise
Skrevet

Er vel på tide at vi fjerner dette stigmaet for godt???

Ja takk!

Selv har jeg ingen tattoos og har ingen umiddelbare planer om å ta noen (da jeg snart er eneste på planeten uten? :fnise:) Men jeg er helt med på en "bodyart-revolusjon"... :)

AnonymBruker
Skrevet

Hei, jeg er ny på forumet her. Jeg har tenkt til å søke meg inn på radiografutdanning til høsten. Jeg har lest mye negativt om denne utdanningen på dette forumet, men det er i sammenheng med tatoveringer jeg har spørsmål som jeg håper noen kan hjelpe meg med. :)

Jeg har en synlig tatovering på halsen, på siden. (Den synes ikke så mye så lenge jeg har håret ned, men man kan se at den er der.) Dette er ikke en støtende tatovering, bare en bokstav, men temmelig stor. Jeg har også lyst på en tatovering til på andre siden av halsen, men absolutt ikke på framsiden.

Spørsmålet er dermed:

Er det vanskeligere å få jobb med tatovering i helsevesenet, her spesifikt radiografi? Er det så drøyt at jeg MÅ fjerne den jeg har?

For meg er tatoveringer en viktig del av meg, forstå meg den som kan.

Skulle jeg velge mellom to kandidater,så ble det personen uten tattovering.

Det skaper et negativt inntrykk. Kjenner mange med tatto,og tror spes. det er kvinner som skaper det mest negative inntrykket.

Det er sikkert hipt og kult da man er ung,men hva når man eldes. Jeg vil ikke ha noen i butikken full i tattoveringer.

Uansett hvor man er,så er det førsteinntrykket som gjelder.

Det er vel en grunn til at det er så stor pågang av fol som vil ha de fjernet.

Fint når man er 20,men når alderen innhenter deg,og de beg.å sige da er det ike mye pent.

Trøsten for deg er at bokstaven på halsen vil sige og gjemme seg i skinn når du eldes

  • Liker 3
Gjest Heloise
Skrevet

Jeg tror det er slike som deg, AB, som får det negative synet på bodyart til å trives fremdeles. Det er ikke kun tankeløse 18-åringer so får tattoveringer, men også godt voksne som har tenkt over motivet de skal ha og plasseringen i flere år før de får dem.

Det er på tide at verden går ett steg frem, med bodyart som med så meget annet.

Det er fremdeles ikke rom for individene, kun de tankeløse, hodeløse sauene som breker i flokk. Ja - Det er et tema som provoserer meg.

Det har kommet et lite stykke lenger enn da jeg var "fjortis" og "crazy" men jeg er den samme personen enda, og står for det samme. Og jeg er fremdeles stor fan av bodyart. Hver gang jeg ser en person med synlige mods i enkelte yrker, så smiler jeg bredt og blir "varm inni meg" som noen sier.

  • Liker 4
Gjest MrsTux
Skrevet

Jeg hadde ikke tenkt over tatoveringenn i det hele tatt. Det er hvordan man oppfører seg i møte med pasienten som betyr noe for meg.

  • Liker 1
Skrevet

Takker igjen for svar fra dere. :) Om jeg da har forstått det riktig, så går det bare på hvilken type sjef jeg prøver å søke hos, at det er "lov". Det sto forresten om radiografutdanningen på en høyskole-side at man skal tenke utenfor boksen. ;)

Jeg tror jeg vil bære et skinn jeg vil trives i og heller da leve foruten akkurat den eller den jobben med en trangsynt sjef. Bare håper det er mulig.

Og som kommentar til personen som skrev at man angrer når man blir gammel må jeg bare si: Jeg tror ikke en person kan bli lykkelig om man bare lever for fremtiden og ikke nåtiden. At man må ta sjanser. Jeg vil hvertfall ikke ligge der på gamlehjemmet for døden mens jeg tenker på hvilket kjedelig liv jeg hadde som aldri turte noe. Da vil jeg heller ha tatoveringer og lignende som viser at jeg har levd.

Til en viss grad må man tilpasse seg, men det spørs akkurat på hva et enkeltmenneske vil oppnå. Siden jeg nå har et mål jeg vil oppnå, blir jeg usikker på hvor mye jeg må tilpasse meg.

AnonymBruker
Skrevet

Det er ekstremt vanskelig å få jobb som radiograf, så det å gjøre et godt førsteinntrykk er alfa og omega. Med tattovering på halsen vil du vel måtte jobbe ekstra hardt for det, så kan man mene hva man vil om fordommer og stigma, men hindrer det deg i jobb, så har du et problem.

AnonymBruker
Skrevet

Hvis ikke folk skal få lov å jobbe pga synlig tattovering ,syntes jeg heller ikke gravide/folk med relgiøse plagg skal få jobbe . Alltid noen som kan få negativ forhold til det også.

Gjest gurimalla
Skrevet

Heller en som tør å gå egne veier enn en tørr gammel helsearbeider (samme hvilket profesjon) som ikke tør tenke selv :)

Mener du at en tatovering er et symbol på at man tør å tenke selv?

For meg er det ikke slik, det blir på samme måte som tenåringer som hardnakket hevder at dagens tenåringmote er deres egen personlige stil...

Når det er sagt ville jeg ikke hatt noen betenkeligheter med å ansette noen med synlig tatovering i helsesektoren.

AnonymBruker
Skrevet

Mener du at en tatovering er et symbol på at man tør å tenke selv?

Nå er det ikke meg du quotet, men jeg vil påstå at det å få seg tatovering er å tørre å gå egne veier ut ifra hvilket valg av tatovering du tar. For eksempel mener jeg ikke at den klassiske tribaltatoveringen som var så umåtelig populær for noen år siden er å gå sin egen vei. Mine egne vil jeg ikke forklare av risk for å bli gjenkjent, men ja, jeg mener jeg har turt å gå min egen vei med dem. Ikke mange som ville tatovert det samme, og på samme sted. De er ikke støtende på noen som helst måte da, men personlige på et plan jeg tror ikke mange ville forstått.

TS: jeg har også møtt mennesker i helsesektoret med tatoveringer, det har ikke brydd meg noe som helst. Det som er viktigst for meg, er at personen fremstår som renslig av seg, om du skjønner hva jeg mener. Hadde legen sett ut som en avdanket punkbassist som kunne trengt en dusj (bare for å ta et ekstremt eksempel), ville jeg derimot reagert.

Jeg syns ikke man skal måtte tenke fremover på den dagen man som 70-åring sitter å angrer på tatoveringen man fikk seg når man var 20. Om dét skjer, så var man ikke egnet for tatovering i utgangspunktet. To av mine sitter på steder som vil bli meget rynkete når jeg blir eldre (går jeg ut ifra), og to av dem er absolutt ikke noe jeg vil se for meg at en 70-åring vil klare å ha noe forhold til, men jeg bærer dem med stolthet fordet. De er en del av meg, akkurat som piercingsmykket mitt. De er en del av livet mitt, av tankesettet mitt, og jeg ville ikke være dem foruten.

Så til dere som mener at man ikke skal få seg jobb om man har tatovering: skamme seg :nei: Som med alt annet, det hele kommer an på hva man gjør ut av det.

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...