Katten min.. avliving, eller medisinering.

[AnonymBruker]

Katten min er veldig gammel.. Nå er han veldig syk, snakket med dyrlegen i dag på telefonen og vi skal dit torsdagen, det er det tidligste jeg får time. Han er ikke akutt syk, han har begynt å å bli sliten, jeg må hjelpe ham å få i seg mat, han har blitt så tynn.. Han tisser mye, hele tiden, dyrlegen mente det kunne være nyresvikt. Han hoster seg i hel, slimer veldig, dyrlegen sa det kunne være et tegn på kreft, eller en sykdom jeg ikke husker hva er, varig slimdannelse som feks kommer om det er mye kulde og trekk. Katten har ikke vært ute på lenge, og han har ikke hostet sånn, men sliter med alt annet..

Jeg elsker den katten.. dyrlegen sa at medisinering ikke alltid er den beste utveien, at han er så gammel, skral, har slitt med så mye at det kanskje er til det beste å avlive ham, for HANS DEL. Så må jeg finne ut hva som er best for HAM, og hva som er best for MEG.. Jeg er kjempelei meg, sitter med tårene her når jeg skriver dette innlegget. Burde jeg kjempe for livet hans, holde ham i live? VIL han det?? ELLER er det jeg som vil det.. Burde han få slippe nå, den tanken er så vond, men er det best for ham?

Åh.. :tristbla:

[Gjest MrsTux]

Stakkars katten din. Det alltid trist å miste et kjært dyr Jeg vil tro at dyrlegen kan gi deg råd om hva som er det beste for katten, jeg synes ihvertfall ikke at du skal holde liv i ham om det betyr mer lidelse for ham. Her må du sette dine egne følelser litt til side og tenke dyrets beste.

Lykke til

[Gjest Belle Gunnes]

Så trist

Men den kan høres ut som nyresvikt ja. Eldre menn kan gjerne få det de. Og det er ikke noe godt for han.

Medisinering er jo en ting, men bare katten vet hvordan det føles med bivirkningene av medisinene. Er det verdt det?

Jeg vet hva jeg hadde gjort. Det samme jeg gjorde når min katt ble gammel og begynte å få alderdomsplager - jeg lot henne få slippe. Men jeg fikk veterinær til å komme hjem til meg for å gjøre det der.

[AnonymBruker]

Klarer ikke å slutte å grine nå, alle de årene vi har hatt sammen, det gjør så vondt. Sannheten er at jeg tror innerst inne at det er på tide å la ham slippe. I det siste året har han slitt med lettere små infeksjoner, blitt medisinert, fått sprøyter og alt. Dette virker kjempealvorlig, plutselig ble han utrolig tynn, sånn over natta nærmest. all næring tappet av ham, og ja.. jeg koser og klemmer på ham, stryker på ham og alt, og han er så glad i kos.. samtidig ser jeg hvor vondt han har det.

Herregud, slik det føles nå vil jeg aldri ha dyr igjen

[AnonymBruker]

Så trist

Men den kan høres ut som nyresvikt ja. Eldre menn kan gjerne få det de. Og det er ikke noe godt for han.

Medisinering er jo en ting, men bare katten vet hvordan det føles med bivirkningene av medisinene. Er det verdt det?

Jeg vet hva jeg hadde gjort. Det samme jeg gjorde når min katt ble gammel og begynte å få alderdomsplager - jeg lot henne få slippe. Men jeg fikk veterinær til å komme hjem til meg for å gjøre det der.

Det er bare han som vet hvordan det føles, det har du rett i... Jeg vet ikke om det er verd det for ham, kanskje han bare vil slippe. Han har hatt et veldig godt liv hos meg, og hos sin tidligere eier, og han har hatt det godt tror jeg. Vi har lekt, sovet sammen, tilbragt mange timer på sofaen sammen.. Min bestevenn..

Jeg prøvde å få dyrlegen til å komme hjem til meg, men han er så forbanna vrang. Sa at han kjører ikke så langt bare for en katt eller hund, da hadde han ikke gjort noe annet. Jeg må oppsøke klinikken selv, det synes jeg er trist, pus burde få oppleve sin siste time der han liker seg best, hjemme..

[AnonymBruker]

Dette er kjempetrist.. Husk det er en tid for alt, og tiden for pus har kanskje kommet, det er veldig viktig at du tar deg sammen for hans del. Klem

[AnonymBruker]

skyt, grav ned!

[AnonymBruker]

skyt, grav ned!

Om han nå skal avlives,s kal han ikke skytes, nei..

[Galadr1el]

*trøsteklem*

Det er ufattelig vondt å avlive et kjæledyr. Jeg har hatt min elskede første hund, en Golden retriver i fanget da han sovnet stille inn.

Han fikk kreft, det var ikke mulig å gjøre noe med det uten omfattende operasjoner som dyrlegen sa han ville lidd under og som ikke var garantert å gjøre susen..

Det er et ansvar vi tar på oss når vi skaffer oss kjæledyr. Å passe på dem, elske dem og gjøre det beste for *dem* når situasjonen krever det av oss. Men vondt er det, så hjerteskjærende vondt.

Men jeg trøster meg med at jeg ville tatt til meg den hunden uansett, all den glede han bragte meg var verdt det!

[AnonymBruker]

*trøsteklem*

Det er ufattelig vondt å avlive et kjæledyr. Jeg har hatt min elskede første hund, en Golden retriver i fanget da han sovnet stille inn.

Han fikk kreft, det var ikke mulig å gjøre noe med det uten omfattende operasjoner som dyrlegen sa han ville lidd under og som ikke var garantert å gjøre susen..

Det er et ansvar vi tar på oss når vi skaffer oss kjæledyr. Å passe på dem, elske dem og gjøre det beste for *dem* når situasjonen krever det av oss. Men vondt er det, så hjerteskjærende vondt.

Men jeg trøster meg med at jeg ville tatt til meg den hunden uansett, all den glede han bragte meg var verdt det!

Tusen takk for et fint innlegg fra deg også, jeg føler med deg, det må ha gjort utrolig vondt å miste din bestevenn på den måten. Men du gjorde det rette, du opptrådte ansvarsfullt, for som du selv sa.. Vi har tatt på oss et ansvar for dyret når vi har tatt det til oss, og det ansvaret gjelder også avgjørelsen om å la de slippe smerte og sorg når de ikke klarer mer lenger. Ansvar til å tenke på *dem*, ikke oss.. Tusen takk for innsikt

[Miss Puddel]

høres ut som du innerst inne vet hva som du må gjøre. Det er dyre-eierens forbannelse at de lever så mye kortere enn oss, men til gjengjeld gir de oss så mye kjærlighet i løpet av tiden vi har dem at vi som regel velger ha dyr igjen, selvom det kjennes ut som sorgen skal drepe oss også i det vi står oppe i det.

Du har ikke muligheten til å få en annen dyrlege til å komme hjem til deg da? Jeg vet ikke hvor i landet du bor, men slik som klinikken til Trude Mostue bla tilbyr å komme hjem for avlivning.

trøste klem fra meg

[AnonymBruker]

Huff, så trist! Skjærer meg i hjertet! Men du har gitt katten din mange gode år. Du har passet på ham og gitt ham et godt liv. Det er deg det er verst for, men i det lange løp er det bedre for deg å vite at du lot ham slippe... at du ofret dine egne følelser for hans beste. Du har min dypeste medfølelse. Men husk på alle de gode dagene og årene du har hatt sammen med katten din.

[AnonymBruker]

høres ut som du innerst inne vet hva som du må gjøre. Det er dyre-eierens forbannelse at de lever så mye kortere enn oss, men til gjengjeld gir de oss så mye kjærlighet i løpet av tiden vi har dem at vi som regel velger ha dyr igjen, selvom det kjennes ut som sorgen skal drepe oss også i det vi står oppe i det.

Du har ikke muligheten til å få en annen dyrlege til å komme hjem til deg da? Jeg vet ikke hvor i landet du bor, men slik som klinikken til Trude Mostue bla tilbyr å komme hjem for avlivning.

trøste klem fra meg

Du har rett i det du sier, den kjærligheten og hengivenheten han har vist oss har virkelig lært meg mye.. Han er en herlig skapning, fntastisk følegesvenn.. jeg bare så ikke for meg den dagen vi ikke skulle være sammen mer. Nå høres jeg ut som den gale kattedama sikkert og sånn, men en blir jo så utrolig glad i dem! Det beste for ham, er ikke det beste for meg akkurat nå, det skjønner jeg.. det er forbannelsen med å eie dyr, man må faktisk bestemme seg for nok er nok, når det er tiden. Jeg bor dessverre altfor langt unna noen klinikk som tilbyr hjemmeavliving, den siste dyrlegen som praktiserte her gjorde slike ting. DE som har nå, er ikke interessert.

[AnonymBruker]

Huff, så trist! Skjærer meg i hjertet! Men du har gitt katten din mange gode år. Du har passet på ham og gitt ham et godt liv. Det er deg det er verst for, men i det lange løp er det bedre for deg å vite at du lot ham slippe... at du ofret dine egne følelser for hans beste. Du har min dypeste medfølelse. Men husk på alle de gode dagene og årene du har hatt sammen med katten din.

Tusen takk for medfølelse og trøst, du har rett. NÅ gjør dette helt forjæv.. vondt, men en dag.. vil jeg se tilbake og vite at han led ikke i det minste. jeg gjorde det rette. Åh, men vondt er det!

[AnonymBruker]

Stakkars katten din. Det alltid trist å miste et kjært dyr Jeg vil tro at dyrlegen kan gi deg råd om hva som er det beste for katten, jeg synes ihvertfall ikke at du skal holde liv i ham om det betyr mer lidelse for ham. Her må du sette dine egne følelser litt til side og tenke dyrets beste.

Lykke til

Du har og rett, mine følelser gjelder ikke her.. Jeg kan tute og bælje når det er over, men nå burde jeg holde meg sterk for katten.

[Fanta Exotic]

Jeg hadde en katt engang som fikk brystkreft, og vi valgte å operere henne... Hun virkelig hatet den skjermen hun fikk av dyrlegen, så mormor sydde en body til henne, så hun slapp skjermen. På en eller annen måte klarte hun å klatre ut av vinduet og stikke av. Vi var ute og lette høyt og lavt etter henne, og da hun til slutt kom hjem hadde hun fått masse bakterier og skit inn i såret og det hele var revnet opp.. Vi tok henne til dyrlegen igjen.

Dyrlegen anbefalte å prøve å sy en gang til.. (Vi angrer så bitter på at vi gikk med på det idag). Katten hadde utrolig vondt, og fikk infeksjon i såret igjen. Da bestemte vi oss for å la henne slippe. Jeg har så dårlig samvittighet for at vi lot henne gå gjennom det smertehelvetet på sine siste dager. =(

[AnonymBruker]

Jeg hadde en katt engang som fikk brystkreft, og vi valgte å operere henne... Hun virkelig hatet den skjermen hun fikk av dyrlegen, så mormor sydde en body til henne, så hun slapp skjermen. På en eller annen måte klarte hun å klatre ut av vinduet og stikke av. Vi var ute og lette høyt og lavt etter henne, og da hun til slutt kom hjem hadde hun fått masse bakterier og skit inn i såret og det hele var revnet opp.. Vi tok henne til dyrlegen igjen.

Dyrlegen anbefalte å prøve å sy en gang til.. (Vi angrer så bitter på at vi gikk med på det idag). Katten hadde utrolig vondt, og fikk infeksjon i såret igjen. Da bestemte vi oss for å la henne slippe. Jeg har så dårlig samvittighet for at vi lot henne gå gjennom det smertehelvetet på sine siste dager. =(

Vet du hva, den historien din hjalp meg veldig mye nå. Ikke fordi den stakkars katten deres led veldig, eller at du angrer eller noe, men fordi jeg måtte nok operert pus også, og han hadde ikke overlevd det på sine eldre dager hverken med alt oppstyret, skjerm, narkose osv osv. Om han hadde overlevd, hadde jeg nok sittet med asmme fæle følelsen du sitter med nå. Husk bare en ting kjære deg, dere gjorde det dere trodde var aller best for katten basert på dyrlegens anbefaling, det eneste man kan nå er å ta lærdom av historien.

[Gjest Belle Gunnes]

Det er fem år siden jeg avlivet katten min og fortsatt savner jeg henne. Men det føltes så riktig å gjøre det der og da. Hun var begynt å bli syk og orket ikke å se henne ha masse smerter og problemer på slutten.

Men selv om jeg savner henne masse, så er det de alle gode øyeblikkene jeg husker - og jeg husker de med et smil om munnen. Så fantastisk god venn hun var. Fineste pusen min. Vi har asken hennes i en fin urne i keramikk.

Sørg som du må sørge, men ikke sørg nå for pusen sin del. La han få noen fine dager som kongen på haugen. Og husk alt det gode med han i ettertid.

[Fanta Exotic]

Vet du hva, den historien din hjalp meg veldig mye nå. Ikke fordi den stakkars katten deres led veldig, eller at du angrer eller noe, men fordi jeg måtte nok operert pus også, og han hadde ikke overlevd det på sine eldre dager hverken med alt oppstyret, skjerm, narkose osv osv. Om han hadde overlevd, hadde jeg nok sittet med asmme fæle følelsen du sitter med nå. Husk bare en ting kjære deg, dere gjorde det dere trodde var aller best for katten basert på dyrlegens anbefaling, det eneste man kan nå er å ta lærdom av historien.

Tusen takk

[AnonymBruker]

Det er fem år siden jeg avlivet katten min og fortsatt savner jeg henne. Men det føltes så riktig å gjøre det der og da. Hun var begynt å bli syk og orket ikke å se henne ha masse smerter og problemer på slutten.

Men selv om jeg savner henne masse, så er det de alle gode øyeblikkene jeg husker - og jeg husker de med et smil om munnen. Så fantastisk god venn hun var. Fineste pusen min. Vi har asken hennes i en fin urne i keramikk.

Sørg som du må sørge, men ikke sørg nå for pusen sin del. La han få noen fine dager som kongen på haugen. Og husk alt det gode med han i ettertid.

Det var fine ord fra deg Belle, tusen takk. Dere har sagt det jeg har trengt å høre her i tråden, det setter jeg pris på. Dere har jo alle rett.. Pus ble født på en gård som ligger litt i høyden her, og bodde der, helt til jeg fikk ham. Jeg vil grave ned katten i høyden der oppe, med utsikt over stedet jeg bor på. Blir han ikke kongen på haugen da, så vet ikke jeg? Og jeg synes det hørtes fint ut om jeg kan begrave ham der livet hans begynte, en sirkel sluttes. Og du har rett, jeg kan ikke knekke meg sammen nå, han må huske meg best mulig, slik jeg alltid vil huske ham.