Student og kjøp av valp.

[Frk muffin]

Hei. Jeg er ei jente på 22 år som for tiden studerer bachelor på siste året. Har fått meg jobb i Oslo, og skal flytte dit til sommeren. Har nå funnet drømmehunden min. Min store drøm når jeg var liten var å kjøpe meg hund når jeg ble stor. Det store problemet er at hunderasen jeg har lyst på er sjelden, og det er som regel lange ventelister på valpene. Jeg har aldri hatt hund, men faren min har hatt. Har fått tilbud om å kjøpe denne sjeldene hunden, men må nå kjøpe den før april. Jeg bor på studenthybel, og det gjør kjæresten min også. Vi har tenkt litt, og funnet ut at vi har veldig lyst på denne hunden. Har avtalt om vi skal ha den at vi deler på å ha den i begynnelsen, slik at det ikke blir så lang periode på hver plass for hunden. Ettersom det egentlig ikke er lov å ha hund på studentboligen. Jeg skal forsåvidt snakke med vaktmesteren å høre om dette er greit for 1 måneds tid.

Spørsmålet til dere er: er dette en skikkelig dum ide? Har du noen erfaring med å være student å ha valp? Vil det være dårlig for valpen å kun bo en måned hos kjæresten min, så en måned hos meg? Er det vanskelig å få seg boplass med en liten hund?

Takker for svar!

[Envy]

Jeg synes det der hørtes ut som en fryktelig dårlig ide. For det første er det veldig lite stabilt for den stakkars valpen som må flytte hele tiden! Det er jo også en grunn til at det ikke er lov med dyr der dere bor, og det bør dere respektere, dette har med allergene som sitter i leiligheten i flere år etter dere har bodd der å gjøre, og da legger dere jo tilogmed igjen allergener i ikke bare en leilighet hvor det ikke er lov, men to. Dere risikerer også å bli kastet ut, og det er jo ikke så kult. Kjenner 2 folk som er blitt kastet ut av hver sin leilighet på anker i Oslo, fordi de hadde katt der. Det er ikke noe trivelig, hverken for deg eller hunden å hele tiden bekymre seg for om dere får vekteren på døra.

Ja, det er vanskelig å få leie leilighet når man har dyr. Har selv katt, og har måttet ta til takke med en leilighet som er langt mindre enn det jeg skulle ønsket, fordi alle andre som var passe stor med passe pris kunne man ikke ha dyr i, men det er jo en del av pakka.

Vil tro det er lurt av dere å vente til dere får leilighet sammen (så den stakkars hunden slipper å drive å flytte hele tiden) hvor det er lov med dyr. Først da kan dere senke skuldrene og virkelig kose dere med hunden

[MsZ]

Jeg er selv student og har hund. Det er ikke noe problem og ha hund mens man er student, det er faktisk mye lettere enn det det er å ha hund mens man jobber vanlig. (jeg har prøvd begge deler.)

Men jeg blir litt betenkt når du sier at valpen skal bo litt hos deg og litt hos kjæresten din.. jeg tenker at det er bedre for en valp å finne roen på ett sted. Er det ikke mulighet for at dere kan finne et sted å bo hvor valpen kan være?

Dere må nok belage dere på at det kan være litt mer utfordrene å finne sted å bo med hund. Og at det kan bli litt dyrere, for man må som regel leie privat. Men slett ingen umulighet.

[Frk muffin]

Jeg vil bare bemerke at vi skal snakke med vaktmesteren om vi får ha hunden først, slik at det ikke blir noe problem for evt. allergikere senere. Dessuten blir vi jo ikke kastet ut når vi på forhånd har avtalt å ha den med vaktmesteren. Det er også mulighet å ha hunden på ett sted først, frem til vi finner oss boplass i Oslo. Men det som er så dumt er at om vi ikke tar hunden nå, blir det større problemer å få tak i samme type hund senere, hvis ikke hadde det jo ikke vært noe problem

[Amélie E.]

Jeg er student med hund. Det er en fantastisk tilværelse. Men det er nok på forhånd viktig å være klar over at det også er krevende. Hunden må jo altid komme i første hånd og annet må forsakes. Krevende eksamensperioder med hund kan medføre at man har mulighet å få hjelp til hunden av andre. Liten leilighet med hund forutsetter eksra mye turgåing og liten leilighet kan også være vanskelig å holde ren. Student med hund må nok virkelig ha hund som største interesse ettersom studenttilværelsen kan by på fristelser i form av sosialt samvær, lange kaffepauser, fester som ofte da må forsakes for at man må benytte sin dyrbare tid til å være sammen med hunden. For meg har dette aldrig vært forsakelse, men det jeg har ønsket med hele mitt hjerte, men jeg tror at det er viktig å være klar over det på forhånd. Det kan være krevende økonomisk å forsørge hund som student, og man må alltid ha en betraktelig økonomisk buffert i tilfelle hunden blir syk. Medisiner og annet kan være dyrt. Jeg ville vært skeptisk til å "dele" hunden med kjæresten hvis dere ikke med sikkerhet vet at dere kommer til å være sammen de neste 18 år.Minner om at det altid finnes mange omplasseringshunder som har behov for hjem :-)

[Envy]

Jeg vil bare bemerke at vi skal snakke med vaktmesteren om vi får ha hunden først, slik at det ikke blir noe problem for evt. allergikere senere. Dessuten blir vi jo ikke kastet ut når vi på forhånd har avtalt å ha den med vaktmesteren. Det er også mulighet å ha hunden på ett sted først, frem til vi finner oss boplass i Oslo. Men det som er så dumt er at om vi ikke tar hunden nå, blir det større problemer å få tak i samme type hund senere, hvis ikke hadde det jo ikke vært noe problem

Først vil jeg bemerke at Amelie E over her har noen veldig gode poenger som også må tenkes grundig igjennom. Dyrlege er ikke billig, men man må være villig til å bruke noen tusenlapper om hunden skulle komme til å trenge legehjelp.

Når det gjelder dette innlegget blir jeg litt bekymret. Det virker som det er viktigere å få akkurat denne rasen, enn at hunden faktisk skal få det bra! Dere kan ikke drive å flytte den dere i mellom, det blir for mye stress for en hund. De fleste vesner trenger stabilietet og ro, tenk om du selv skulle flyttet en gang i mnd?

Jeg stusser også over at vaktmesteren kan bestemme om dere får lov? Forstår det som dere bor i studentbolig i Oslo? Kjenner mange som bor i stud.boliger i Oslo, og det er stort sett veldig strengt. Vil tro du heller må søke til selve studentboligen i såfall, men vil tro du må ha en særskilt grunn, annet enn at du vil ha akkurat den rasen. Det blir også like fullt et problem for allergikere senere, for allergenene sitter i veggen, uansett om vaktmesteren sier det er greit eller ei. Som sagt, regner med du må ha særskilt grunn. Jeg fikk lov i min forrige leilighet på særskilt grunnlag pga min psykiske helse.

Den rasen kan da umulig være sååå umulig å få tak i at den ikke finnes å oppdrive om f.eks ett år eller to? Det høres veldig rart ut?

[Tears.of.the.Sun]

Hei. Jeg er ei jente på 22 år som for tiden studerer bachelor på siste året. Har fått meg jobb i Oslo, og skal flytte dit til sommeren. Har nå funnet drømmehunden min. Min store drøm når jeg var liten var å kjøpe meg hund når jeg ble stor. Det store problemet er at hunderasen jeg har lyst på er sjelden, og det er som regel lange ventelister på valpene. Jeg har aldri hatt hund, men faren min har hatt. Har fått tilbud om å kjøpe denne sjeldene hunden, men må nå kjøpe den før april. Jeg bor på studenthybel, og det gjør kjæresten min også. Vi har tenkt litt, og funnet ut at vi har veldig lyst på denne hunden. Har avtalt om vi skal ha den at vi deler på å ha den i begynnelsen, slik at det ikke blir så lang periode på hver plass for hunden. Ettersom det egentlig ikke er lov å ha hund på studentboligen. Jeg skal forsåvidt snakke med vaktmesteren å høre om dette er greit for 1 måneds tid.

Spørsmålet til dere er: er dette en skikkelig dum ide? Har du noen erfaring med å være student å ha valp? Vil det være dårlig for valpen å kun bo en måned hos kjæresten min, så en måned hos meg? Er det vanskelig å få seg boplass med en liten hund?

Takker for svar!

Jeg syns at det er en fryktelig dårlig idè ja. Fordi når man kjøper en valp og bringer den hjem, vil valpen gjerne bli bringet HJEM. En valp som et barn trenger en fast plass å bo, og spesielt de første månedene når valpen skal bli kjent med hjemmet og trygg på både deg og hjemmet. En hund trenger et fast hjem, og ikke bli flyttet på herfra og dit. Det kan gå bra, men jeg ville ikke tatt den sjansen.

Dessuten, har du tid til å ta deg fri noen måneder for å være hjemme med valpen om dagen? Og forresten, det kan begrense mulighetene dine på leiemarkedet med hund. Det er helt klart vanskeligere å få bopæl når man har hund, enten den er liten eller stor.

Jeg har gode erfaringer med å være student og å kjøpe hund. Jeg og samboer kjøpte hund da jeg var student og han jobbet. Det var inget problem fordi vi hadde et fast hjem! Og det gjør all forskjell i verden. Pluss at vi hadde såpass god økonomi at vi lett kunne sette av 30.000 i utgifter til veterinær, utstyr, stell og alt mulig sånt man trenger.

[AnonymBruker]

En muntlig tillatelse fra vaktmesteren er neppe godt nok; du må søke skriftlig for å ha papirene i orden dersom du skulle bli forsøkt kastet ut. Som andre over meg har sagt er det veldig strenge regler på dette med dyr i studentboliger, med god grunn.

En valp kan være krevende i begynnelsen, og du må være forberedt på å bruke mye tid på hunden den første tiden. Hva om du må tilbringe mange timer på lesesalen, og hunder sitter alene og uler på hybelen?

Hadde en av naboene i studentboligen skaffet seg hund da jeg bodde på hybel hadde jeg ikke blitt særlig begeistret; jeg er allergisk mot hund og vil ikke risikere allergener og støy.

Jeg blir riktignok ikke døden nær av hund, men litt snørr og tårer ville det nok blitt fra tid til annen.

Jeg forstår at du helst ville hatt en hund så raskt som mulig, men det lureste er nok å sette seg på venteliste så dere kan få hund når dere har fått etablert dere med fast bosted og faste rutiner. Det er det beste for hunden.

[mellers]

Her var det mange gode og fornuftige svar til deg, Frk Muffin.

Jeg er enig i det meste som blir sagt ovenfor her, men vil legge ekstra vekt på dette som du sier med at nå har du fått "lykkesjansen" til å kjøpe akkurat den rasen du ønsker deg, og er redd for at om du lar sjansen gå fra deg så må du vente lenge til på neste ledige valp.

Det er kjempeflott at du har lest deg opp om hvilken hunderase du vil ha. Men om dette virkelig er en sjelden hunderase som går som "hakka møkk", hvorfor i all verden vil oppdretteren selge valpen til deg i den situasjonen du er i nå? Jeg kan bare ikke se for meg at en virkelig seriøs oppdretter vil selge til en student i helt uavklart bosituasjon i forhold til å ha hund og som att på til vurderer å pendle hunden mellom to hjem. Har du forklart oppdretteren hvordan livssituasjonen din er?

Og som nevnt tidligere: Det er fint mulig å ha hund selv om man er student, bare man har rett innstilling, prioriteringer og god økonomi (god som i orden på økonomien; budsjett til forsikring, bufferkonto til uforutsette veterinærutgifter etc). Men forholdene må også ligge til rette for det, noe jeg ikke synes det gjør for deg per i dag.

Hvis du virkelig har lyst på denne hunderasen vil jeg råde deg til å vente til bosituasjonen din er STABIL (venteliste kan du dog stå på i mellomtiden). Altså at du vet at du har et hjem til hunden din de neste 18 årene. Svipper du innom finn.no finner du et utall hunder til omplassering på grunn av at bosituasjonen endret seg, noe eierene selvfølgelig mente aaaaldri ville skje med dem da de skaffet seg hunden.

Og til sist: Jeg håper du tar til deg og tenker over alle disse rådene før du eventuelt går i forsvarsposisjon. De er godt ment!

[AnonymBruker]

Vent heller litt, til dere har funnet en varig leilighet der dere har lov til å ha hund. Selv om rasen er sjelden, går det sannsynligvis greit å importere valp fra utlandet. Ta kontakt med raseklubben og få hjelp til å finne seriøse oppdrettere i utlandet, så kan dere vente med å få hund til situasjonen er optimal for hunden.

[Frk muffin]

Hei alle sammen. Jeg går ikke i forsvarsposisjon, men dere må lære dere å lese hva man skriver før dere svarer tror jeg. Jeg skrev at jeg er ferdig til sommeren, nærmere bestemt juni. Hunden kan jeg kjøpe i April, det blir da to måneder for hunden med bosituasjon på hybel. Jeg bor ikke i Oslo, men skal flytte dit når jeg er ferdig her i juni. Her på studentboligene er det vaktmesteren man prater med, og søker til om man skal ha hund. Så han blir den rette personen å prate med. Jeg ønsket ikke råd på om han er den rette personen å prate med eller ikke, men heller råd på om dette var en dum idè og det har jeg fått svar på

Jeg har kanskje ikke verdens største boplass, men trodde kjærlighet og turer var viktig for hunden? fra april er det kun bachelor skriving, så jeg vil jo ha mer tid til hunden enn om jeg kjøper den senere, og det må jo være bra? Jeg skjønner godt at mange setter seg på bakbena, med tanke på pendling. Jeg vet også at det er mange hunder som omplasseres, men grunnen til at jeg vil ha denne hunden er fordi min lillebror er allergiker, og å ha denne hundetypen kan minske hans allergi om han skulle komme på besøk og jeg skulle ha hatt en blandingshund : )

[Envy]

(ikke for å krangle, men jeg synes det ser ut som du allerede er i forsvarsposisjon)

Hvorfor spør du når du allerede har bestemt deg, forresten?

Det er ikke garantert at dere får dere en passende bolig med en gang heller. Det høres ut som du tror det bare er å suse inn til byen og få bolig på et knips? Her er det boligmangel så det holder, dere har (etter hva jeg kan forstå) studentøkonomi, og dere kommer kanskje til å ha med dere hund. Belag dere på at boligmarkedet her er trangt! Hvor skal dere bo i mellomtiden med hunden, hvis dere blir en av de veldig mange som ikke finner den rette boligen før etter en stund?

[Frk muffin]

Har ikke bestemt meg Jeg bare påpeker hva jeg skrev i mitt første innlegg, slik at det kan bli lettere å komme med flere erfaringer, råd. Jeg tror ikke det bare er å suse inn i byen å få seg bolig, det vet jeg at det ikke er. Har en plass å bo om vi ikke skulle finne oss noe med engang. Så det er ikke noe problem, men vil jo helst finne noe eget Er det noen flere som har erfaringer med at det er vanskelig å få tak i leiligheter til leie når dere har hund?

[Pinkyh]

Jeg har ikke lest alle argumenter for og mot her, men vil gjerne komme med min erfaring. Jeg fikk hund mens jeg var student, og det var mye lettere å ha valp som student enn å få valp når man jobber. Man har mye mer fritid som student og kan bruke mer tid på å være sammen med den. I tillegg ble valpen/hunden vant til alle slags mennesker da jeg bodde i bofellesskap, og vi hadde mange på besøk. Så jeg fikk mye gratis sosialisering sånn sett. Hun er nå 9 år og en kjempetrygg og fin hund, så jeg kan ikke se at hun har tatt noe skade av det. Vi har også flyttet et utall ganger da hun var yngre. Sørg bare for at valpen får være i fred på rommet ditt innimellom, da den trenger masse rolig-tid som liten (som voksen også for den saks skyld). Jeg hadde et åpent bur som sto på rommet mitt som var soveplass og hvileplass.

[Pinkyh]

Har ikke bestemt meg Jeg bare påpeker hva jeg skrev i mitt første innlegg, slik at det kan bli lettere å komme med flere erfaringer, råd. Jeg tror ikke det bare er å suse inn i byen å få seg bolig, det vet jeg at det ikke er. Har en plass å bo om vi ikke skulle finne oss noe med engang. Så det er ikke noe problem, men vil jo helst finne noe eget Er det noen flere som har erfaringer med at det er vanskelig å få tak i leiligheter til leie når dere har hund?

Det er 10 ganger vanskeligere å finne seg et sted å bo når man har hund, skal ikke legge det under en stol. Jeg har pleid å vente med å si at jeg har hund til jeg har fått tilslag på en leilighet, og det har bestandig gått greit. Jeg har også ved en anledning satt ut annonse på Finn.no hvor jeg opplyser om at jeg har hund, og fikk også en leilighet da. Eneste du må regne med er at du kanskje må ut med litt av depositumet når du flytter ut igjen, hvis du har valp som vokser opp i leiligheten. Det kan fort gå noen lister ol, som må erstattes når man flytter ut. Har ikke opplevd det, men leier nå leilighet på 3. året og vi flytter ut snart. Vi har hatt valp her og han har gnagd litt på veggen, gnagd ut telefonledningen, skrapet på malingen på veggen osv. Så det må du budsjettere med.

[Jompa]

Har ikke bestemt meg Jeg bare påpeker hva jeg skrev i mitt første innlegg, slik at det kan bli lettere å komme med flere erfaringer, råd. Jeg tror ikke det bare er å suse inn i byen å få seg bolig, det vet jeg at det ikke er. Har en plass å bo om vi ikke skulle finne oss noe med engang. Så det er ikke noe problem, men vil jo helst finne noe eget Er det noen flere som har erfaringer med at det er vanskelig å få tak i leiligheter til leie når dere har hund?

Jeg er student med hund, og har erfart at det kan være veldig vanskelig å få leid leilighet/hybel når man har hund. De fleste utleiere reagerte negativt da jeg nevnte hunden, selv om det ordnet seg til slutt.

[Gjest Footloose]

Det er noe herk å prøve å finne en leilighet i oslo med dyr. Søker du på 100 leiligheter så er det typ 3 hvor du får vite du kan ha dyr. Det ene stedet er narkisbefengt, det andre stedet mangler tak og det tredje stedet deler du bad med en hel oppgang. Jeg valgte leiligheten uten tak.

[AnonymBruker]

Jeg har kanskje ikke verdens største boplass, men trodde kjærlighet og turer var viktig for hunden?

En valp er mye som en baby - du vet ikke hva slags personlighet den får, og med det opplegget du har tenkt de første månedene for en liten valp risikerer du også å få en veldig usikker hund, og det kan det ta lang tid å ordne opp i. Joda, kjærlighet og turer (valper skal forøvrig ofte ikke ha så mye tur, fordi beina fortsatt vokser) er viktig, men du må også ha et rammeverk som fungerer og er stabilt fra dag 1. Det er det beste for en hund, uavhengig av hvor mye du gjerne vil ha hund nå. Jeg vil også veldig gjerne ha hund, men jeg kan ikke med god samvittighet ha en hund slik jeg bor nå, og da går det ikke.

[AnonymBruker]

Humd er som ett barn. Du kan ikke bare kvitte deg med det hvis du evt blir gravid eller blir blakk.