"jeg kan dessverre ikke, jeg er så gravid"

[HopelessFear]

Jeg skjønner ikke hva poenget ditt er?

Okei, skal prøve å gjøre det litt tydeligere.

Jeg er lutalei av alle som klager på at de er gravide. De som er det har påført det seg selv, og før de ble gravide burde de tenke på det før de i det hele tatt fant på å ha sex. Alle voksne mennesker vet at med sex følger et stort ansvar, både sykdomsmessig (kjønnssykdommer, UVI o.l.) og betingelser for senere i livet.

"Jeg er gravid jeg, derfor kan jeg ikke jobbe."

"Du må ta det, jeg er gravid."

"Gravid, gravid, gravid."

Hvorfor kan de ikke heller si at de føler seg litt kvalm, har bekkenløsning o.l. istedet? Det er mye mer korrekt, både moralsk og medisinsk. Jeg vet om mange gravide som omtaler graviditeten som om det er en dødelig sykdom, og det burde det jaggu ikke bli heller.

[SummerJoy]

Har slitt med det der også jeg. Det jeg gjorde var at jeg planla ukene. Var det f.eks. en 80-årsdag så gjorde jeg ingenting dagene før slik at jeg kunne klare å gjennomføre dette.

Og hva vet du om hvor dårlig jeg var?

Lå for det meste på sofaen og krøket meg sammen jeg - uten å se på TV og alt det der. Men som jeg svarte over her; jeg planla ukene mine. Og ja - jeg (i samråd med min lege) så det som viktigere å fungere passe "normalt"; altså orke å si hei til mannen, treffe folk i slike sammenhenger etc. enn å studere. Derfor kunne jeg planlegge litt så godt det lot seg gjøre. Og uansett hvor tåpelig du synes argumentet mitt var så står jeg for det for jeg mener at enkelte ting MÅ man bare gjøre.

Men når det er sagt; jeg synes det er stor forskjell på en 80-årsdag (eller annen rund dag) og en "vanlig" bursdag. Og når det gjelder ts her - hvis hun kunne ta seg en ridetur dagen før, men ikke orket en 80-årsdag dagen etterpå så synes jeg prioriteringene er feil. Da hadde jeg heller "ladet opp" til dagen som kom.

Hvordan i svarte h skullle jeg orke å gå i konfirmasjon når jeg ikke en gang orket å ta meg en dusj?? Hjelper ikke å "lade" seg opp når man er så dårlig. Viser bare at du ikke har forståelse for at noen gravide er dårligere enn deg. Nei man MÅ INGENTING. Helsa kommer først. Idioti å presse seg selv bare fordi enkelte peprer en med holdninger som at man er jo ikke syk, bare gravid. Jo, noen blir faktisk syke, og det er lov å ta hensyn til seg selv og barnet i magen.

[Sushi]

"Jeg er gravid jeg, derfor kan jeg ikke jobbe."

"Du må ta det, jeg er gravid."

"Gravid, gravid, gravid."

Lurer litt på hva slags folk du henger med. De fleste sier vel årsaken til at de ikke kan jobbe eller gjøre andre ting - f.eks at de er kvalme eller har bekkenløsning. At "sykdomstegnene" kommer på grunn av graviditet - ja det er nå bare sånn. Man kan ikke bare ignorere dem av den grunn.

[Maddebs]

Nå vet jeg ikke helt hva du mener når du skriver alt dette. Men sier du til en som har røyka og får kreft at denne sykdommen har du takket ja til? og at den er selvpåført siden du takket ja til røyken også?

...eller alle som har vert i en bilulykke at det var deres egen feil siden de kjørte bil.....????

Tåpelig!

Var vel akkurat det jeg prøvde å få frem!

[HopelessFear]

Lurer litt på hva slags folk du henger med. De fleste sier vel årsaken til at de ikke kan jobbe eller gjøre andre ting - f.eks at de er kvalme eller har bekkenløsning. At "sykdomstegnene" kommer på grunn av graviditet - ja det er nå bare sånn. Man kan ikke bare ignorere dem av den grunn.

Skal ikke ignorere dem nei, men en skal ikke late som en er dødssyk, for det er en faktisk ikke. Noen bruker graviditet som et latskapsslipp.

[Sushi]

Skal ikke ignorere dem nei, men en skal ikke late som en er dødssyk, for det er en faktisk ikke. Noen bruker graviditet som et latskapsslipp.

Ok, så man skal ikke ignorere symptomene. Det vil si at man skal ta hensyn til kroppen da - og for eksempel ikke gå i bursdag når man ikke orker/klarer det!

Hadde man hatt de samme symptomene uten å være gravid ville INGEN synes det var rart om man ikke kom i familieselskap. Hvorfor skal det være annerledes bare fordi graviditet er den bakenforliggende årsaken?

[AnonymBruker]

Jeg er så enig. Har venninner som sporenstreks fikk seg sykemelding når de fant ut at de var gravide. De kunne ikke gå på jobb men suse rundt i byen og gå på kafe hver dag var null problem.

[Gjest Iril]

Som læreren vår sa, så er ikke det å være gravid en sykdom. Man er ikke syk.

Jo, vet du - mange er faktisk det. Graviditeten i seg selv er ingen sykdom, men veldig mange kropper reagerer med plager som soleklart ville kalles sykdom dersom de ikke var gravide. Og dagsformen varierer. Jeg hadde svangerskapet fra helvete, men likevel hadde jeg gode dager. Eller dager der jeg presset meg langt mer enn jeg burde og fikk lide for det i flere uker etterpå.

Nå gikk jeg gjennom hele svangerskapet med kvalme, oppkast og bekkenløsning, men jeg kom meg da alltids ut i sånne anledninger! Jeg synes ikke man skal bruke graviditeten som unnskyldning til slikt!

Jeg gikk også gjennom hele svangerskapet med kvalme, bekkenløsning, oppkast, ekstrem lav blodprosent og bla bla bla, og deltok i min svigerinnes bryllup. Gikk rundt der som om jeg skulle vært fullere enn noen andre, men større smerter enn jeg kan tenke meg - og i tillegg fikk jeg halsbetennelse, feber og bronkitt.

Det kunne likevel ikke falle meg inn å ta den der "når jeg orket, burde alle andre orke også". Vi er forskjellige, og jeg skulle helt ærlig, i ettertid, ønske at jeg hadde holdt meg hjemme den dagen.

Om det var sånn at du kunne planlegge ukene dine og dermed orke å være med på ting, må jeg si du var utrolig heldig. Det kunne ikke jeg, dessverre. Eller, jeg kunne jo planlegge alt jeg ville, men det hjalp ikke en dritt når kroppen ikke var enig. Også visste jeg at det at f.eks. mandagen var en god dag, ikke nødvendigvis betydde at tirsdagen ble en god dag selv om jeg tilbragte den på sofaen for å "lade opp". Derfor utnyttet jeg de gode dagene mine så godt jeg kunne, men det føles jo egentlig helt latterlig å kalle det en god dag når det i realiteten betydde at jeg kanskje orket å ta en dusj eller være med på butikken (i rullestol).

Endret 1. mars 2011 av Iril

[Pingting]

Okei, skal prøve å gjøre det litt tydeligere.

Jeg er lutalei av alle som klager på at de er gravide. De som er det har påført det seg selv, og før de ble gravide burde de tenke på det før de i det hele tatt fant på å ha sex. Alle voksne mennesker vet at med sex følger et stort ansvar, både sykdomsmessig (kjønnssykdommer, UVI o.l.) og betingelser for senere i livet.

"Jeg er gravid jeg, derfor kan jeg ikke jobbe."

"Du må ta det, jeg er gravid."

"Gravid, gravid, gravid."

Hvorfor kan de ikke heller si at de føler seg litt kvalm, har bekkenløsning o.l. istedet? Det er mye mer korrekt, både moralsk og medisinsk. Jeg vet om mange gravide som omtaler graviditeten som om det er en dødelig sykdom, og det burde det jaggu ikke bli heller.

Takk for presisering, men jeg ser fortsatt ikke poenget. Hvorfor er det umoralsk å si at man ikke kan gjøre noe fordi man er gravid? Det er tross alt ikke bare kvalme eller vondt som preger en - det er også et foster inne i bildet som man skal ta hensyn til og ikke skal utsettes for mer stress enn nødvendig?

Du generaliserer noe helt voldsomt. Javel, du kjenner noen som syter og klager. Hva så? Noen ER reelt dritdårlige, og noen er reelt kjempelate. Og det er dårlig gjort å forhåndsdømme begge grupper ut fra de få erfaringene man måtte ha gjort selv.

Og hva har selvpåføring med saken å gjøre? Kvalme blir ikke mindre ille fordi det er selvpåført. Bekkenløsning som er så ille at man må gå med krykker blir ikke mindre vondt fordi det er selvpåført. Om man har gått inn for å bli gravid så betyr det at det er smerter man synes det er verdt å gjennomgå for å få et barn, men det gjør da ikke situasjonen noe annerledes? Man orker ikke mer fordi det er et bevisst valg?

[AnonymBruker]

Graviditet er en selvpåført "sykdom." En velger selv om en vil bli gravid, selv om det er ønskelig eller ikke. Så lenge en sier "ja" til sex, så sier en ja til graviditet og sykdom. (Da mener jeg så klart ikke voldtektsofre.) En er ikke syk, en kan bare få sykdomstegn.

ok, minuspoeng til deg.

[AnonymBruker]

Okei, skal prøve å gjøre det litt tydeligere.

Jeg er lutalei av alle som klager på at de er gravide. De som er det har påført det seg selv, og før de ble gravide burde de tenke på det før de i det hele tatt fant på å ha sex. Alle voksne mennesker vet at med sex følger et stort ansvar, både sykdomsmessig (kjønnssykdommer, UVI o.l.) og betingelser for senere i livet.

"Jeg er gravid jeg, derfor kan jeg ikke jobbe."

"Du må ta det, jeg er gravid."

"Gravid, gravid, gravid."

Hvorfor kan de ikke heller si at de føler seg litt kvalm, har bekkenløsning o.l. istedet? Det er mye mer korrekt, både moralsk og medisinsk. Jeg vet om mange gravide som omtaler graviditeten som om det er en dødelig sykdom, og det burde det jaggu ikke bli heller.

Og dette kommer fra dama som for noen få uker siden startet en tråd med syting og klaging fordi du ikke kunne spise pålegget du hadde lyst på på brødskiva?

Det er mye mer fornuftig å klage på sånt, enn å klage fordi man faktisk ikke kommer seg opp av senga.

[HopelessFear]

Og dette kommer fra dama som for noen få uker siden startet en tråd med syting og klaging fordi du ikke kunne spise pålegget du hadde lyst på på brødskiva?

Det er mye mer fornuftig å klage på sånt, enn å klage fordi man faktisk ikke kommer seg opp av senga.

Jeg sytet og klaget ikke på det. Jeg lurte bare på hvordan det var mulig.

[LukaFrost]

Herregud så barnslige enkelte er i denne diskusjonen! Synes faktisk noen nærmesk kaster stein i glasshus. Graviditeter kommer i alle varianter. Hva man deler med andre av plager får være opptil den enkelte. Om enkelte bruker en graviditet som unnskyldning får da være deres sak.

Så til den andre delen av diskusjonen: Man går vel stort sett i de familieselskapene man ønsker? Jeg har stått over mange pga studer, eksamen, jobb, sykdom, whatever. Jeg er heldig vis ikke født inn i en familie som har familieselskaper i tide og utide. jeg kan vel telle på en hånd de gangerne jeg har vært i tanter og onklers bursdag. Både fordi de ikke har familiefeiring og fordi familien bor spret utover landet.

[Gjest Linda sofie]

Denne diskusjonen er jo overhodet ikke formålstjenlig. Og jo, Linda Sofie, jeg blir så forbanna jeg bare vil, spesielt når jeg må forholde meg til idiotiske meninger når jeg er såpass sliten som jeg er. For jeg tillater meg å kalle det idioti. Ikke så mye bedre enn vold, forøvrig.

Folk setter seg til doms over folk som de ikke aner noe om, og som de ikke kjenner motivene til. Har din klassevenninne fortalt deg i all fortrolighet at hun brukte graviditeten som unnskyldning for å sluntre unna, Linda Sofie? I tilfelle ja, skjønner jeg at du blir irritert på henne. Men det er fortsatt ingen grunn til å generalisere til at "gravide bruker det som unnskyldning". Hvis hun IKKE har sagt noe slikt, bare at hun "ikke kan fordi hun er gravid", så vet du INGENTING om hvordan hun har det, eller hva som er hennes motiver for ikke å forklare deg mer inngående hvorfor hun ikke kan gjøre behandlinger.

D

Nå må jeg si det igjen. Jeg har da for søren ikke sagt at ALLE gravide bruker det som unnskyldning. Men du tror ingen gjør det? Ikke bare jeg som irriterte meg over henne. Alle i klassen. Læreren spurte om hun var kvalm og dårlig siden hun sa hun ikke ville gjøre behandlinger, men hun sa nei. Hvorfor skulle hun lyve om det? Har selv spurt henne og da sa hun bare nei siden jeg er gravid kan jeg bare ikke. Selv om er gravid er ikke det grunn til å la hver å gjøre ting hvis man ikke er kvalm, dårlig eller sliten osv. Så ro deg ned. Selv om man er gravid kan man fint file noen negler osv. Så lenge man ikke er dårlig. Da skjønner jeg det.

[AnonymBruker]

Hvorfor har folk så store problemer med hva andre mennesker velger å gjøre? Hun ville ikke, orket ikke, var ikke i form til bursdagen. Neivell, hennes valg. Har man så lite å gjøre at man må legge nesen borti hvorfor folk velger å gjøre noe annet burde man kanskje finne seg en ny hobby.

GaAAaad. Jeg vil flytte til ingenmannsland og slippe slikt press som det her.

[smalls]

Dette er det jo helt umulig for deg å vurdere, da. Hadde du møtt meg i garderoben i barnehagen på en god dag, hadde du sikkert sagt det samme om meg. Og hadde du sagt noe sånt om meg, hadde jeg antakelig dratt til deg . No offence!

Vanligvis pleier jeg å prøve å ikke fyre meg opp over slike innlegg som vitner om en aldeles hårreisende uvitenhet, men nå når jeg er i uke 35 og aldri har vært så dødssliten noen gang, og fungerer så dårlig at det går på hele familiens helse løs, så kjenner jeg at jeg bare blir fly forbannet.

Og jeg er heller ikke syk, by the way. "Bare" gravid. Og jeg ser HELT frisk og fin ut. Gud så fresh man kan se ut med litt ekstra sminke for å dekke over de svarte ringene under øynene. Og etter å ha vært søvnløs i 4-5 timer i natt med kvalme og dårlig mage (helt vanlig ting i graviditeten, ABSOLUTT ingen sykdom) - tenkte jeg at det er faen meg INGEN voksne ugravide mennesker som sleper seg på jobb etter en sånn natt. De hadde følt seg syke, og hadde ringt jobben og sagt at de var syke.

Heldigvis hadde jeg vett til å holde meg hjemme i dag - selv om jeg ikke er syk.

Fy faen så forbannet jeg blir - unnskyld at jeg både banner og sverter - men jeg får lyst til å dra til enhver som slenger ut det der "graviditet er ingen sykdom" og "hun ser jo helt frisk ut"-pjattet.

Jeg hadde aldri maktet et familieselskap nå, forresten. Hadde ikke engang overskudd til å engasjere meg i bursdagsfeiringen til min egen mann - han måtte ordne alt selv.

Jeg er enig i at det er teit å si at å være gravid ikke er en sykdom derfor må man dra i bursdager osv, men å true folk med vold synes jeg er like teit.

[Gjest Linda sofie]

Skal ikke ignorere dem nei, men en skal ikke late som en er dødssyk, for det er en faktisk ikke. Noen bruker graviditet som et latskapsslipp.

Signerer.

[AnonymBruker]

Så til den andre delen av diskusjonen: Man går vel stort sett i de familieselskapene man ønsker? Jeg har stått over mange pga studer, eksamen, jobb, sykdom, whatever. Jeg er heldig vis ikke født inn i en familie som har familieselskaper i tide og utide. jeg kan vel telle på en hånd de gangerne jeg har vært i tanter og onklers bursdag. Både fordi de ikke har familiefeiring og fordi familien bor spret utover landet.

Jeg er heldigvis født inn i en familie der folk prioriterer å komme i familieselskap! Vi har heller ikke familieselskap i tide og utide, og NETTOPP DERFOR er jeg sjeleglad for at medlemmene i min familie ville anstrengt seg for å komme i en 80-årsdag. Vi bor også spredt utover landet, men planlegger en reise ei helg hvis en av de eldre har runddag. Såpass respekt er jeg glad vi viser i min familie.

Til og med de gravide.

Nå går jeg ut ifra at den gravide i TS sin situasjon var relativt frisk og oppegående, basert på TS sine observasjoner. Såklart hvis man plutselig blir veldig dårlig, må man holde seg hjemme.

Det er mange som klager over at de ikke har god kontakt med slekta/familien sin. Det virker som folk tror slikt kommer av seg selv, men etter å ha lest i denne tråden, skjønner jeg hvorfor det skjer.

[AnonymBruker]

Jeg må bare le over hvor usakelige mange av innleggene her er.

Merkelig at det er de som aldri har vært gravide (og under en viss alder) som er mest negative og bastante på hva andre gravide gjør og orker

[AnonymBruker]

Jeg må bare le over hvor usakelige mange av innleggene her er.

Merkelig at det er de som aldri har vært gravide (og under en viss alder) som er mest negative og bastante på hva andre gravide gjør og orker

Merkelig at det alltid er de som er gravide som syter høyest og tror alle skal være tjenerene dems.