SummerJoy Skrevet 28. februar 2011 #41 Skrevet 28. februar 2011 Som læreren vår sa, så er ikke det å være gravid en sykdom. Nei det er ikke en sykdom men f*** så syk man faktisk kan føle seg (og bli!!) av en graviditet.
Pingting Skrevet 28. februar 2011 #42 Skrevet 28. februar 2011 Se innlegget over. Ja har du sett, jeg la ikke merke til det andre innlegget. Sånn kan det gå
Sushi Skrevet 28. februar 2011 #43 Skrevet 28. februar 2011 Nå gikk jeg gjennom hele svangerskapet med kvalme, oppkast og bekkenløsning, men jeg kom meg da alltids ut i sånne anledninger! Jeg synes ikke man skal bruke graviditeten som unnskyldning til slikt! Så fint for deg, men jeg skal garantere at du ikke hadde kommet deg i noe familieselskap hvis du hadde vært virkelig dårlig. Man kan faktisk bli så syk (ja, SYK!) av en graviditet at det er fysisk umulig å komme seg ut av huset, for ikke å snakke om å komme seg på do eller i dusjen. Denne diskusjonen blir dermed helt søkt, for vi vet ingenting om tilstanden til denne kusinen. Og selv om hun var i god nok form til å klare å komme seg i dette selskapet, så vet vi jo ikke hva det i så fall ville gått ut over. Det er lov å si nei fordi man er sliten, for heller å klare å komme seg på jobb uka etter. Jeg tror ikke folk bruker graviditet som unnskyldning i større grad enn de bruker andre ting som unnskyldning. Man finner alltids en unnskyldning til å slippe unna et selskap hvis det er det man vil! 3
AnonymBruker Skrevet 28. februar 2011 #44 Skrevet 28. februar 2011 Tuller du? Det er den 80ende gangen denne mannen har bursdag. Hvor mange gifter seg 80 ganger eller får 80 barn?? Er man nær familie skal man uansett hilse og være sammen andre dager. Tror du holder fort kjeft den dagen folk dropper deg på julaften eller bursdagen din. Ett klokt ord er. Du vet ikke hva du har mistet,før du mister det. Den dagen denne mannen er død,er det forseint. 1
AnonymBruker Skrevet 28. februar 2011 #45 Skrevet 28. februar 2011 Må bare påpeke at det er en vesentlig stor forskjell på bryllup og bursdag. Slik som folk gifter seg og skiller seg er det ikke langt fra likt.
SummerJoy Skrevet 28. februar 2011 #46 Skrevet 28. februar 2011 Nå gikk jeg gjennom hele svangerskapet med kvalme, oppkast og bekkenløsning, men jeg kom meg da alltids ut i sånne anledninger! Jeg synes ikke man skal bruke graviditeten som unnskyldning til slikt! Du kom deg ut med kvalmen din, mens jeg lå 3 mnd i strekk i sengen min fordi jeg ikke maktet annet. Når jeg skulle til svangerskapskontroll måtte jeg bli støttet og kjørt til døren for jeg klarte ikke gå oppreist alene. Og ja, det var mange anledninger jeg da gikk glipp av. Konfirmasjon og bursdag. Jeg klarte ikke se på tv en gang så kvalm og jævlig var jeg... Så det er forskjell på folk og argumentet ditt var tåpelig. 2
Sunshine Skrevet 28. februar 2011 #47 Skrevet 28. februar 2011 (endret) Jeg har et såkalt problemfritt svangerskap men den slitne tåka jeg vandrer i gjør at jeg prioriterer å gjøre det som gir meg energi når jeg først orker noe. Jeg kunne fint droppet et slikt selskap fordi det ville stjålet så mye energi av meg. Hverdagene mine brukes til å jobbe, og å sove på soffaen. Hvis jeg for en gang skyld følte meg litt ovenpå hadde jeg hatt null problemer med å prioritere å komme meg ut og få bevegd kroppen kontra sitte i et selskap og late som at man hadde det kjempeflott. Det er utrolig viktig å få frisk luft både for kropp og sjel, spesielt når dagene helst tilbringes på soffaen. Det er veldig tungt psykisk å ikke orke noe som helst, og en tur ut i naturen med en venninne vil for de fleste gi mer enn det tar. Når man er gravid får man også utrolig mye oppmerksomhet som for mange kan være slitsomt og også veldig uønsket. Familiesammenkomster er som oftest verst på det punktet for alle damer skal spørre hvordan det går, og komme med såkalte velmenende råd og forteller om sine forferdelige fødsler. Jeg synes det er helt normalt at hun dropper selskapet, onkelen kan hun se hver dag ellers uten alle de andre rundt seg. Endret 28. februar 2011 av Sunshine
missLynch Skrevet 28. februar 2011 #48 Skrevet 28. februar 2011 (endret) Jeg finner det unaturlig å mene noe om hvordan andre gravide kvinner skal/ bør føle seg, og hvor aktive de bør være. Hvordan kan man ha den minste forutsetning for å kunne gjøre det? Man opplever vel graviditeten ulikt. Noen er uheldige og får mye plager- andre ikke. Endret 28. februar 2011 av missLynch 2
Gjest pysepusen Skrevet 28. februar 2011 #49 Skrevet 28. februar 2011 Så fint for deg, men jeg skal garantere at du ikke hadde kommet deg i noe familieselskap hvis du hadde vært virkelig dårlig. Man kan faktisk bli så syk (ja, SYK!) av en graviditet at det er fysisk umulig å komme seg ut av huset, for ikke å snakke om å komme seg på do eller i dusjen. Har slitt med det der også jeg. Det jeg gjorde var at jeg planla ukene. Var det f.eks. en 80-årsdag så gjorde jeg ingenting dagene før slik at jeg kunne klare å gjennomføre dette. Og hva vet du om hvor dårlig jeg var? Du kom deg ut med kvalmen din, mens jeg lå 3 mnd i strekk i sengen min fordi jeg ikke maktet annet. Når jeg skulle til svangerskapskontroll måtte jeg bli støttet og kjørt til døren for jeg klarte ikke gå oppreist alene. Og ja, det var mange anledninger jeg da gikk glipp av. Konfirmasjon og bursdag. Jeg klarte ikke se på tv en gang så kvalm og jævlig var jeg... Så det er forskjell på folk og argumentet ditt var tåpelig. Lå for det meste på sofaen og krøket meg sammen jeg - uten å se på TV og alt det der. Men som jeg svarte over her; jeg planla ukene mine. Og ja - jeg (i samråd med min lege) så det som viktigere å fungere passe "normalt"; altså orke å si hei til mannen, treffe folk i slike sammenhenger etc. enn å studere. Derfor kunne jeg planlegge litt så godt det lot seg gjøre. Og uansett hvor tåpelig du synes argumentet mitt var så står jeg for det for jeg mener at enkelte ting MÅ man bare gjøre. Men når det er sagt; jeg synes det er stor forskjell på en 80-årsdag (eller annen rund dag) og en "vanlig" bursdag. Og når det gjelder ts her - hvis hun kunne ta seg en ridetur dagen før, men ikke orket en 80-årsdag dagen etterpå så synes jeg prioriteringene er feil. Da hadde jeg heller "ladet opp" til dagen som kom. 1
Sunshine Skrevet 28. februar 2011 #50 Skrevet 28. februar 2011 Har slitt med det der også jeg. Det jeg gjorde var at jeg planla ukene. Var det f.eks. en 80-årsdag så gjorde jeg ingenting dagene før slik at jeg kunne klare å gjennomføre dette. Og hva vet du om hvor dårlig jeg var? Lå for det meste på sofaen og krøket meg sammen jeg - uten å se på TV og alt det der. Men som jeg svarte over her; jeg planla ukene mine. Og ja - jeg (i samråd med min lege) så det som viktigere å fungere passe "normalt"; altså orke å si hei til mannen, treffe folk i slike sammenhenger etc. enn å studere. Derfor kunne jeg planlegge litt så godt det lot seg gjøre. Og uansett hvor tåpelig du synes argumentet mitt var så står jeg for det for jeg mener at enkelte ting MÅ man bare gjøre. Men når det er sagt; jeg synes det er stor forskjell på en 80-årsdag (eller annen rund dag) og en "vanlig" bursdag. Og når det gjelder ts her - hvis hun kunne ta seg en ridetur dagen før, men ikke orket en 80-årsdag dagen etterpå så synes jeg prioriteringene er feil. Da hadde jeg heller "ladet opp" til dagen som kom. Så det er kun fysiske plager som er ok å ha? Psykiske problemer spiller ingen rolle? 1
lille katt Skrevet 1. mars 2011 #51 Skrevet 1. mars 2011 (endret) Denne diskusjonen er jo overhodet ikke formålstjenlig. Og jo, Linda Sofie, jeg blir så forbanna jeg bare vil, spesielt når jeg må forholde meg til idiotiske meninger når jeg er såpass sliten som jeg er. For jeg tillater meg å kalle det idioti. Ikke så mye bedre enn vold, forøvrig. Folk setter seg til doms over folk som de ikke aner noe om, og som de ikke kjenner motivene til. Har din klassevenninne fortalt deg i all fortrolighet at hun brukte graviditeten som unnskyldning for å sluntre unna, Linda Sofie? I tilfelle ja, skjønner jeg at du blir irritert på henne. Men det er fortsatt ingen grunn til å generalisere til at "gravide bruker det som unnskyldning". Hvis hun IKKE har sagt noe slikt, bare at hun "ikke kan fordi hun er gravid", så vet du INGENTING om hvordan hun har det, eller hva som er hennes motiver for ikke å forklare deg mer inngående hvorfor hun ikke kan gjøre behandlinger. Det kommer støtt og stadig slike diskusjoner her på KG, og alle er like meningsløse. Folk dømmer andre nord og ned uten å vite en dritt om deres situasjon eller deres motiver. "Det er ikke god nok grunn til sykemelding" (hva pokker vet skribenten om det?) "Sånn var det for meg, derfor burde det være piece of cake for deg" (What the f...?!!) "Hun sluntrer bare unna fordi hun ikke gidder (nok en gang - what the f...???!!!) Utrolig hva folk mener at de vet om andre, altså. Og som sagt i forrige innlegg, vanligvis pleier jeg ikke å gidde å fyre meg opp over slikt, men akkurat nå har jeg ikke overskudd til å la være... Blir bare så fly forbanna. Gegen Dummheit kämpfen selbst Götter vergebens, sier jeg bare. Helt greit at noen synes at det er viktig å prioritere en 80-års-dag, og dermed ville samlet krefter i dagesvis for å makte det, men det er absolutt like greit at andre ikke prioriterer det. Hva er poenget med å diskutere det? Folk prioriterer og makter forskjellig. Endret 1. mars 2011 av lille katt 8
HopelessFear Skrevet 1. mars 2011 #52 Skrevet 1. mars 2011 Graviditet er en selvpåført "sykdom." En velger selv om en vil bli gravid, selv om det er ønskelig eller ikke. Så lenge en sier "ja" til sex, så sier en ja til graviditet og sykdom. (Da mener jeg så klart ikke voldtektsofre.) En er ikke syk, en kan bare få sykdomstegn.
AnonymBruker Skrevet 1. mars 2011 #53 Skrevet 1. mars 2011 Graviditet er en selvpåført "sykdom." En velger selv om en vil bli gravid, selv om det er ønskelig eller ikke. Så lenge en sier "ja" til sex, så sier en ja til graviditet og sykdom. (Da mener jeg så klart ikke voldtektsofre.) En er ikke syk, en kan bare få sykdomstegn. Ja. ...og?
Maddebs Skrevet 1. mars 2011 #54 Skrevet 1. mars 2011 Graviditet er en selvpåført "sykdom." En velger selv om en vil bli gravid, selv om det er ønskelig eller ikke. Så lenge en sier "ja" til sex, så sier en ja til graviditet og sykdom. (Da mener jeg så klart ikke voldtektsofre.) En er ikke syk, en kan bare få sykdomstegn. Nå vet jeg ikke helt hva du mener når du skriver alt dette. Men sier du til en som har røyka og får kreft at denne sykdommen har du takket ja til? og at den er selvpåført siden du takket ja til røyken også?
HopelessFear Skrevet 1. mars 2011 #55 Skrevet 1. mars 2011 Nå vet jeg ikke helt hva du mener når du skriver alt dette. Men sier du til en som har røyka og får kreft at denne sykdommen har du takket ja til? og at den er selvpåført siden du takket ja til røyken også? Nei, jeg sier ikke det. Røyk og graviditet er to forskjellige ting. En kan få kreft selv om en ikke røyker. Men når en snakker om røyk, jeg er ikke noe begeistret for røyking, men jeg har ingenting imot det eller legger etter noen som røyker.
AnonymBruker Skrevet 1. mars 2011 #56 Skrevet 1. mars 2011 Jeg har en gravid venninne, og skrekk og gru. Hun kan jo ikke gjøre noen ting! "Jeg bare sitter her og er gravid, jeg!" er standardkommentaren hennes(og den kom i 2/3 måned). Denne her "det er så synd i meg"-innstillingen har jeg ingenting til overs for. Og da kusina mi var gravid (4 måneder på vei), var det ikke snakk om å spørre meg om jeg kunne ta en stor pose med ting hun hadde handlet på IKEA, nei det var jo naturligvis en selvfølge at jeg måtte bære den - for hun var jo gravid! Hvis jeg blir så plagsom når jeg er gravid skal folk heller få lov å skyte meg.
Maddebs Skrevet 1. mars 2011 #57 Skrevet 1. mars 2011 Nei, jeg sier ikke det. Røyk og graviditet er to forskjellige ting. En kan få kreft selv om en ikke røyker. Men når en snakker om røyk, jeg er ikke noe begeistret for røyking, men jeg har ingenting imot det eller legger etter noen som røyker. Grunnen til at jeg spørr er fordi at som kreft og røyking så vet man at det er en risiko for at man kan bli syk. Men ingen takker likevel "ja" til å få sykdommen. Dette i likhet med graviditet. Det er ikke så lett å vite hvordan kroppen reagerer på slike omstillinger i kroppen. Og noen blir faktisk så syke at de ikke kan gjøre så mye. Jeg mener ikke at det er greit å bruke dette som en unnskyldning til ALT. Men alle opplever slike ting forskjellig.. Og jeg må si at jeg krysset ikke av for bekkenløsning og blodtrykksfall da jeg ble gravid... Så å si at den er selvpåført blir litt hardt for min del, for jeg tror vel de aller fleste skulle ønske de slapp å ha noen plager, også fikk de en liten baby til slutt.
Pingting Skrevet 1. mars 2011 #58 Skrevet 1. mars 2011 Graviditet er en selvpåført "sykdom." En velger selv om en vil bli gravid, selv om det er ønskelig eller ikke. Så lenge en sier "ja" til sex, så sier en ja til graviditet og sykdom. (Da mener jeg så klart ikke voldtektsofre.) En er ikke syk, en kan bare få sykdomstegn. Jeg skjønner ikke hva poenget ditt er? 1
Sushi Skrevet 1. mars 2011 #59 Skrevet 1. mars 2011 Har slitt med det der også jeg. Det jeg gjorde var at jeg planla ukene. Var det f.eks. en 80-årsdag så gjorde jeg ingenting dagene før slik at jeg kunne klare å gjennomføre dette. Og hva vet du om hvor dårlig jeg var? Jeg vet at du var i god nok form til å komme deg i en bursdag bare du "ladet opp" dagene i forveien. Jeg synes ikke du ut fra det kan trekke konklusjonen at alle som er dårlige i graviditeten kan klare det, hvis de bare sparer energien sin. Hva når ALL energi går med til å kaste opp, kreke seg tilbake på sofaen, drikke en slurk vann, kaste opp og så videre? Som sagt, jeg kan garantere at du ikke hadde orket noe selskap om du hadde vært så dårlig. Nå var kusinen i dette tilfellet på ridetur dagen før, men vi vet ingenting om formen dagen etter. Jeg kunne også ha gode perioder før jeg ved minste tegn til stress fikk et kraftig tilbakefall. I de gode periodene prioriterte jeg å treffe venner. Det kostet mye energi, og det er ikke sikkert jeg hadde orket noe familieselskap en hel kveld. Poenget er at ingen her kan argumentere for eller i mot at denne jenta ville holde seg hjemme - bare hun selv vet hvilken form hun var i. Graviditet er en selvpåført "sykdom." En velger selv om en vil bli gravid, selv om det er ønskelig eller ikke. Så lenge en sier "ja" til sex, så sier en ja til graviditet og sykdom. (Da mener jeg så klart ikke voldtektsofre.) En er ikke syk, en kan bare få sykdomstegn. Javel, så fordi man har valgt det selv så skal man ikke ta hensyn til at kroppen er syk (eller "viser sykdomstegn", som du kaller det)? Man skal tvinge seg selv til å leve helt som normalt mens man spyr flere ganger i timen og ikke får i seg verken vått eller tørt? Tro meg, det er ikke mulig.
Gjest Ruccola Skrevet 1. mars 2011 #60 Skrevet 1. mars 2011 (endret) Nå vet jeg ikke helt hva du mener når du skriver alt dette. Men sier du til en som har røyka og får kreft at denne sykdommen har du takket ja til? og at den er selvpåført siden du takket ja til røyken også? ...eller alle som har vert i en bilulykke at det var deres egen feil siden de kjørte bil.....???? Tåpelig! Endret 1. mars 2011 av Ruccola 3
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå