Hjelpeløse sytekopper

[cox]

Det er forståelig at de fleste innlegg på dette forum handler om kriser og nødhjelp fordi det ville vært alt for kjedelig å bare lese solskinnshistorier. Som når man ser en god film. Det er konfliktene som skaper god drama. Selv Postman Pat må ha ett problem i hver episode, så ikke treåringene mister interessen.

Men jeg sjokkeres ofte av graden av uvitenhet blant innleggene. Ikke misforstå meg. Jeg vet at det er mange kunnskapsrike mennesker her på KG, jeg ser mange kloke og gode tilbakemeldinger av folk som tilsynelatende har uendelig mye tålmodighet med spørsmål som:

Hjeeelp, jeg har datet denne gutten fire ganger nå, og ennå har han ikke blitt venn med meg på facebook. Hva gjør jeg? Svar fort

Eller

Jeg har for mye hår på leggene. Damer liker ikke dette. Hva skal jeg gjøre? Vil jeg noen gang finne ei som godtar hår på leggene?

Har du prøvd å lete etter en jente som også har hårete legger? Jeg ville prøvd på www.håretelegger.com

Lykke til

En tilsynelatende evig strøm med fortvilete 20-åringer som har uoverkommelige småproblemer. Hvis vi skal prøve å tolke samfunnet vårt ut av dette ser vi konturene av en ny generasjon med hjelpeløse sytekopper. Hvor har det sviktet?

Tålmodigheten er lik null. Kunnskaper om hvordan man kan tilegne seg info er lik null. Selvinnsikt og selvironien er ofte helt fraværende. Hvor har de vokset opp? Foreldre? Skolegang? Finnes det ikke aviser og bibliotek der de bor? Vet de ikke om Google?

Alle har datamaskiner med mer datakraft enn det NASA hadde da de landet på månen, og internett gir tilgang på mer info enn alle andre generasjoner har hatt til sammen. All denne datakraften, og dette ekstremt store nettverket av informasjon blir ikke brukt til mer enn å skrive kommentarer på FB, se noen tullefilmer på Youtube og skumme gjennom overskriftene på VG.

Jeg er ikke så sikker på at samfunnet går i riktig retning på alle punkt

[MissMia88]

Godt noen turte å si det

[KaDust]

Helt enig. Jeg skammes av de fleste rundt min alder.

[Gjest Naenia]

Agreed! Og glad for at du tør å poste med brukernavn og ikke bare som AB!

[Gjest Consensio]

*applauderer*

Dette er tanker jeg har tenkt lenge, men er ikke så god på å få det ned på papiret.

Jeg blir lattermild (ja, for jeg orker ikke legge energi på å bli irritert) av å lese mange av disse innleggene.

Folk som står midt oppi en "krise" og det første vedkommende tenker på er å logge seg på KG og spørre om råd. Tenker da på en tråd for en god stund siden, hvor en mor hadde problemer med sitt barn og når man så på tidspunktene på innleggene og svarene, så hadde hun da altså skrevet på KG samtidig som hun tok til seg rådene og pratet med sitt barn. Skikkelig hyggelig for barnet at moren sitter på KG samtidig du...

Verden går under pga de mest banale og idiotiske tingene. "Mine kjønnslepper er noen milimeter for lange." I forhold til hva da?! Har personen undersøkt og målt alle kjønnslepper på alle damer hun har møtt på?

Og denne evige diskusjonen om vide fitter og størrelsen på penisene. FOLK ER FORSKJELLIGE!

Folk klarer seg ikke selv lengre. De må ha bekreftelse fra et nettfora før hver avgjørelse som skal tas. Latterlig.

[Gjest MrsTux]

Dessverre gjelder ikke dette bare 20-åringer...

[AnonymBruker]

Veldig enig.

Det er ikke måte på alle "problemene" folk har her inne.

[Gjest Cipheria]

Slik har det nok vært lenge, det har bare ikke vært en synlig arena for det.

Noen folk er rare og det er sikkert bedre at de følger råd fra KG enn sin egen fornuft- så ille kan det være.

Men generelt vil jeg si at rollemodellene i samfunnet, standard, idealer og syn er ganske dårlige. Kommer nok ikke til å bli bedre med det første heller. Er det noen som har sett litt på disse serien de sender for yngre? Er dette noe vi vil at ungdommen skal ta etter?

Vi kan gjemme oss bak at vi lager programmene slik tenåringene er, men jeg tror det er oftere den andre veien. Vi lager modeller vi tror slår an, og siden ungdom er lette å påvirke.. Så kommer jo penger inn i beregningene.

Endret 28. februar 2011 av Cipheria

[AnonymBruker]

Helt enig ts!

Men det som skremmer meg mest i sammfunnet i norge i dag er hvor kravstore alle er!

Mye vil ha veldig mye mer...

[Anglofil]

Jeg tenker man er et resultat av de som har oppdratt oss, siden jeg selv er i 20-årene. Samtidig, jeg tenker at KG er et fint sted å lufte tanker og følelser. Det er som min bestefar sier, det finnes ingen dumme spørsmål, kun dumme svar. Og jeg er litt enig i det, jeg tenker at det er fantastisk at man har den muligheten som KG eller andre diskusjonsforum gir.

Det er lett å sitte på sin høye hest naturlig nok å se ned på de som ikke møter ens standarder når det kommer til spørsmål og innlegg, men når man er først i en situasjon som for personen oppleves vanskelig, så kan det være godt å spørre og lufte sine tanker, uansett hvor dumt det måtte virke. For mange handler det nok om å få en oppmuntring eller beroligelse. Jeg er selv en av de som en gang i tiden lurte på hvorfor han jeg var forelska i ikke svarte meg når jeg lettet mitt hjerte til ham, og selvsagt visste både jeg og de som svarte i tråden at det var for den personen ikke var interessert i meg, mange av oss er faktisk såpass smarte, men å få en bekreftelse den ene eller andre veien var veldig viktig for meg. Dette til tross for at det var fra utenforstående, men det var godt å få noen svar, for akkurat der og da trengte jeg det. Og jeg er sikker på at mange syntes den tråden var dum, og det er helt greit. Folk må få tenke hva de vil.

Jeg tenker egentlig ikke at man nødvendigvis er så mye mer utålmodig eller umoden enn før, men nå har faktisk internett åpnet for at vi kan få den bekreftelsen og anerkjennelsen vi ofte trenger eller ønsker. Og man skal ikke skimse av et slikt behov. Og hva så? Jeg tenker at både KG og samfunnet vårt forøvrig hadde blitt kjedelig om vi ikke kunne ha rom for alle typer spørsmål, så får heller de som synes det er uinteressant eller dumt rett og slett la være å spørre. Jeg ser på det som et mye større problem om vi skal lage en terskel som er så høy at en del ikke tør å trå over den.

Mvh Yvonne

Endret 1. mars 2011 av Yvonne

[Hoppetaujenta]

Jeg tror at mange mennesker i dag mangler gode forbilder i alle retninger. Kunstige idealer gjør det vanskelig å godta at en selv bare er et helt vanlig menneske. Det finnes lite motvekt til all overfladisk info som strømmer rundt oss, og om en ikke har motvekt, finnes det lite balansegang. Uten balanse, blir det slagside i livet...Det er ikke så rart at de det gjelder er som de er. De vet kanskje ikke bedre? Det er ikke så enkelt å være et lite menneskabarn i våre tider.

[Jalp]

Man bør vel innrømme alle å få gå livets skole før man blir alt for hard med å fordømme "dagens ungdom". Nå er det vel kanskje vel så mye det at vi har kanaler for å uttrykke oss og kommunisere med som gjør at vi tror at dagens unge er så bortskjemte. Jeg tror vel egentlig ikke at det er så stor forskjell.

Men tidsnok når ungdommens idealisme og tidvis skråsikkerhet over til å bli en langt mer undrende og spørrende holdning til de store spørsmålene her i livet. Men det skjer når idealene har sviktet og prinsippene vist seg å være upraktiske og ubrukelige.

Selv gremmes jeg en smule over at det først er de senere år jeg har knekt kvinnekoden. Først nå forstår jeg mer av kvinners vesen og hva som skal til for å være attraktiv i kvinneøyne. Den innsikten skulle jeg gjerne hatt mer av da jeg var i 20 årene.

La ungdommen få tid til å bli voksen, sier nå jeg.....

[cox]

Jeg tenker man er et resultat av de som har oppdratt oss, siden jeg selv er i 20-årene. Samtidig, jeg tenker at KG er et fint sted å lufte tanker og følelser. Det er som min bestefar sier, det finnes ingen dumme spørsmål, kun dumme svar. Og jeg er litt enig i det, jeg tenker at det er fantastisk at man har den muligheten som KG eller andre diskusjonsforum gir.

Det er lett å sitte på sin høye hest naturlig nok å se ned på de som ikke møter ens standarder når det kommer til spørsmål og innlegg, men når man er først i en situasjon som for personen oppleves vanskelig, så kan det være godt å spørre og lufte sine tanker, uansett hvor dumt det måtte virke. For mange handler det nok om å få en oppmuntring eller beroligelse. Jeg er selv en av de som en gang i tiden lurte på hvorfor han jeg var forelska i ikke svarte meg når jeg lettet mitt hjerte til ham, og selvsagt visste både jeg og de som svarte i tråden at det var for den personen ikke var interessert i meg, mange av oss er faktisk såpass smarte, men å få en bekreftelse den ene eller andre veien var veldig viktig for meg. Dette til tross for at det var fra utenforstående, men det var godt å få noen svar, for akkurat der og da trengte jeg det. Og jeg er sikker på at mange syntes den tråden var dum, og det er helt greit. Folk må få tenke hva de vil.

Jeg tenker egentlig ikke at man nødvendigvis er så mye mer utålmodig eller umoden enn før, men nå har faktisk internett åpnet for at vi kan få den bekreftelsen og anerkjennelsen vi ofte trenger eller ønsker. Og man skal ikke skimse av et slikt behov. Og hva så? Jeg tenker at både KG og samfunnet vårt forøvrig hadde blitt kjedelig om vi ikke kunne ha rom for alle typer spørsmål, så får heller de som synes det er uinteressant eller dumt rett og slett la være å spørre. Jeg ser på det som et mye større problem om vi skal lage en terskel som er så høy at en del ikke tør å trå over den.

Mvh Yvonne

Yvonne,

Du har selvsagt rett. Man skal ikke hakke på, eller gjøre narr av dem som ikke har rukket å skaffe seg livserfaring ennå. Vi har alle vært der.

Jeg synes også det er bra at det finnes en arena hvor ingen spørsmål er for dumme, og hvor tålmodige sjeler gir kloke råd, igjen og igjen. (skulle gjerne hatt denne muligheten da jeg selv var 20)

Aristoteles sa for nesten 2500 år side: ”Dagens ungdom vil bare leve i sus og dus. De eier ikke oppdragelse, har ingen respekt for voksne, og de forakter de eldre. (….) De gjør livet surt for sine lærere” –så vi kan vel slå fast at hver generasjon er oppgitt over ”dagens ungdom”

Men mitt innlegg er en skråblikk-kommentar i en tråd om skråblikk og generaliseringer, så da må det være lov å generaliserer litt?

Dessuten er det vel naturlig (og sundt?) at man funderer litt over hvordan samtiden vi lever i påvirker oss? Hva skjer for eksempel når en hel generasjon benker seg foran Hotell Cæsar?

Mange ting var sikkert mye verre før i tiden, men mange ting var nok bedre også. Jeg synes for eksempel at det er trist at over en million nordmenn lever alene, frivillig, ufrivillig eller av andre grunner som ikke kan knyttes opp mot annet enn samfunnsutviklingen. Andre synes kanskje dette er helt ok, frihet, realisere seg selv, ikke være avhengige av noen etc., men det betyr uansett full oppløsning av en av byggesteinene i Norge. Hva vil dette bety for landet vårt? Hvordan vil neste generasjon bli og hvordan vil dette gjenspeile seg sånne fora som dette?

Det er forskjell på mobbing og fundering

[Anglofil]

Ts, jeg forstår godt at spørsmålet tas opp, og det er ikke slik at jeg ikke undres noen gang jeg heller. Jeg har heller ikke sett på dette som uthenging eller å prøve å hakke på noen.

Derimot synes jeg det er litt for enkelt å avfeie dette med at unge mangler livserfaring, og derfor har vi det slik. Jeg for min del er et menneske som trenger bekreftelse, det skal jeg ærlig innrømme, og det er jo både en svakhet og en styrke. Og jeg tror at ja, en del mangler nok livserfaring, men jeg tror også en del spør det vi kanskje vil si er opplagte spørsmål, ikke nødvendigvis pga manglende erfaring, men rett og slett en trang til å få ting bekreftet. Å bli sett og hørt rett og slett.

Hvis jeg tar utgangspunkt i min egen sak her, så visste jeg jo meget godt selv svaret på mitt spørsmål innerst inne, min erfaring tilsa også dette, men trangen for å spørre var fremdeles der. Det handler mye om at jeg trengte anerkjennelse for mine problemer, og et klart svar. Ingenting er verre enn å sitte usikker, dette til tross for at man egentlig vet. I mangel på svar fra de man ønsker det fra, søker man svar fra andre.

Ift det siste du skriver der, så tenker jeg at det å måtte klare seg alene selvsagt gjør noe med en, mange blir mer selvstendige av den grunn. Kvinner (og menn) får barn senere enn tidligere, de tar lengre utdannelser, og de velger kanskje å nyte livet fremfor A4-tilværelsen som man hadde på 50-tallet. Individualismen gjør jo at man klarer seg bedre alene, men ja, jeg er litt redd for at man blir for individualistisk og ikke klarer å tenke på samfunnet som en helhet, de goder det faktisk gir hvis man står sammen. Ironisk nok, vil jeg kanskje si, så gjør jo fellesskapsgodene våre det enklere å være alene, for man trenger ikke en mann lenger til å forsørge seg, man har støtteordninger, velferdsgoder og det er ikke verdens undergang om man blir gravid uten en mann. Og jeg vil bare si: det er kjempebra. Jeg personlig er den største forkjemper av velferdsgodene våre, men det er et spennende tema, absolutt. Og bare en liten avsporing, dette med å trenge bekreftelse, som en del kanskje gjør, er kanskje fordi flere og flere er alene og ikke har noen som kan gi dem den bekreftelsen (ikke for det, svært mange har jo annen familie, venner osv)? Jeg vet ikke, men slik er morsomt å fundere over.

Mvh Yvonne

Endret 2. mars 2011 av Yvonne