Takke nei til frivillig barnevernstiltak

[Gjest Mary]

Jeg er 100% alenemor til to barn etter at deres far stakk av i begynnelsen av svangerskapet og det ikke er mulig å finne han igjen (en annen historie)

Jeg har vært psykisk syk i mange år som ett direkte resultat av grov omsorgssvikt, mobbing og seksuelle missbruk både i og utenfor familie.

Da jeg fikk vite at jeg ventet tvillinger ble det sendt en bekymringsmelding til barnevernet fordi jeg ville trenge hjelp og avlastning (fra min psykiater) Jeg ble sendt på mødrehjem og da vi kom hjem satte de inn en hel haug med folk som skal gi oss råd og veiledning. Vi har lite sosialt liv og får ikke mulighet til å skaffe oss ett nettv erk nettop fordi tiden bBV bruker gjør at vi ikke rekker å komme oss ut.

I rapport fra mødrehjemmet står det at jeg gir ungene det de trenger av alt og at ikke den daglige omsorgen er ikke noe problem.

Noen mnd etter at tvillingjentene mine ble født ble jeg friskmeldt fra alle diagnoser. BV hadde hengt seg opp i at jeg var syk, men etter at jeg ble friskmeldt bruker de bare andre unnskyldninger.

BV og opplegget deres gjør meg sliten og veldig frustrert, jeg føler meg som i ett fengsel i eget hjem fordi vi aldr kommer oss ut. BV sier at deres mening er å gi meg hjelp, men alt blir bare mer strevsomt. Det jeg kunne temke meg er besøkshjem som jeg også har fått godkjent, men alle andre tiltak er bare til mer pes enn det gjør godt. Alle rapporter BV får fra de som liksom skal hjelpe til her hjemme sier at alt ser bra ut og at barna har det bra, at jeg har det bra og at det ikke er noe å bekymre seg for. De fleste både profesjonelle i mitt "team" og andre utenforstående skjønner ikke hvorfopr BV har ett så hardt grep om vår familie og at de aldri vil kunne klare å ta barna fra meg hvis det var deres mening.

Jeg er på en frivillig paragraf og det jeg lurer på er om noen av dere har erfaring på det å takke nei til det som såkalt er frivillig barnevernstiltak. hittil har jeg gått med på alle tiltak, men jeg orker ikke dette lenger og vil avslutte, men selv om jeg er i Barnevernets klør frivillig virker det som om alt er tvang likevel så jeg havner under såkalt "Frivillig tvang"

Er det noen som jobber i BV der ute eller noen som har erfaring enten fra seg selv eller noen de kjenner som kan svare meg?

På forhånd tusen takk.

Mary

[Gjest Gjest]

Så vidt jeg har forstått det så er det bare til å takke nei hvis det ikke er etter en 4-12 sak... Da kan de faktisk ikke tvinge deg til å motta frivillige tiltak.. Men vet ikke om de kan true med å ¨oppgradere¨ det til en 4-12 sak hvis det ikke var det fra før hvis du sier nei, men hvis du kun har gode rapporter å vise til gjør de nok ikke det

[AnonymBruker]

Anbefaler deg å ta kontakt med advokat før du avslutter samarbeidet med dem. Det er det første du bør gjøre.

Dersom de holder på deg på den måten de gjør, er det muligens fordi de forventer at du skal miste grepet. Er det grunnen til at de går så hardt inn, er faren tilstede for at de søker om hastevedtak så snart de finner ut at du trekker samarbeidet, og henter barna på timen dersom de får medhold, grunnlaget vil da muligens være at de lenger ikke har overblikk over situasjonen, og at de ikke lenger får kontrollert barnas sikkerhet.

I en slik søknad vil de bruke fortiden din mot deg. Du har vært psykisk syk, du kan få tilbakefall. Dårlig nettverk? Da bruker de det også mot deg, uavhengig av om det i bunn og grunn er dem selv som er årsaken. De vil ikke trekke fram noe positivt i en slik søknad, den går utelukkende på barnevernets bekymringer. Forsvare deg får du først i fylkesnemnda.

De kan også til en viss grad true deg til å samarbeide, ved å si at de vurderer omsorgsovertakelse, men så lenge du samarbeider...

Som jeg sa, dette er det de muligens kan finne på. Det er ingen garanti for hverken det ene, eller det andre. Men om du ønsker å trekke det samarbeidet, er det uansett en fordel om du har slagplanen klar først, for sikkerhets skyld. Så får du heller puste lettet ut, om du slipper unna uten problemer.

Ikke trekk det før du har alt du trenger av dokumentasjon på barnas velferd, fungering og utvikling. Dersom de klarer å ta barna, vil nok deres sak bygges på at barna viser tegn på vanskjøtsel av en eller annen art. Da er det uhyre viktig at du kan dokumentere det motsatte. De vil i et sånt tilfelle også vise til at barna viser forbedring etter omsorgsovertakelsen. Dersom du ser at barna viser forverring, må dette dokumenteres til høyre og venstre, slik at du kan legge fram utvetydige dokumenter som beviser din påstand.

Jeg vil igjen tilføye; det er langt fra sikkert at de finner på noe som helst, dette er mer en "i verste fall"-framstilling. Men når du vet hva det verste som kan skje er, står du litt sterkere.

Lykke til!

[Gjest gjest]

Barnevernet er ingenting annet enn en parasitt som suger seg fast og som du aldri blir kvitt! Skaff deg advokat og få støtte fra fastlege, familie og venner så fort som mulig!

[johoo]

Jeg student, skal bli barnevernspedagog. Så jeg er jo ikke akkuratt proff men.. Jeg tror ikke det er lurt å takke nei til frivillig hjelpetiltak. Å sammarbeide med barnevernet er alltid lurt. Barnene dine kommer ikke til å bli tatt fra deg. Jeg husker ikke tallene nå men det er ufattelig liten prosent andel av barnene som blir plassert utenfor hjemme som tvangstiltak. De vil ikke bruke fortiden mot deg, barnevernet er faktisk her for å hjelpe. De gjør feil, som i alle andre yrker, men det er klart at konsekvensene blir mye større enn i vanlige yrker. Tvangstiltak blir ikke brukt om problemene kan elimineres av hjelpetiltak, om du derrimot takker nei til hjelpetiltak kan tvangstiltak bli brukt. Jeg forstår at dette er slitsommt for deg. Gi beskjed om dette. Et par rapporter til om at alt er bra og du vil bli kbitt dem. Det å si nei til hjelpetiltak fordi du ikke gidder gir på en måte intrykk av latskap. Jeg synes du snakke med barnevernet og fortelle dem hvordan du føler det. De ønsker bare å hjelpe:)

[AnonymBruker]

Barnevernet slipper ikke taket så lett når det har vært snakk om en eller annen form for psykiske problemer.

At du er under utdannelse til å bli barnevernspedagog, gjør deg ikke proff, nei. Hvorfor er det ikke lurt å takke nei til hjelpetiltak om man føler de gjør mer skade enn nytte, for eksempel? Hvorfor skal man ikke kunne takke nei, og si at "dette blir for mye", uten at de setter inn tvangstiltak?

Og ja, jeg har svært godt kjennskap til verste fall-tilfellet. Så jeg vet at det forekommer. Og da synes jeg det er på sin plass å opplyse TS om dette, istedetfor å rosemale det hele, og si at "neida, barna blir ikke tatt fra deg", når muligheten for dette absolutt er tilstede.

[AnonymBruker]

Støtter det Johoo skriver. Hva med å snakke med bv om å ha en liten oppryddning i tiltakene, si at det sliter på deg og at du ønsker å skaffe deg et nettverk men at du finner det vanskelig når det er så mye å følge opp av bv tiltak. Er det åpen barnehage i nærheten der du bor? Det er en ypperlig plass å få nye venner som har barn, samme med babysang, foreldre og barn turning osv.

Jeg vil tro at årsaken til at bv følger deg og barna opp er todelt. Det ene er ditt sykdomsbilde (selv om du nå er frisk så er det en fallgruve spes mtp bruddet med far som kan skape flere problemer enn du aner nå) og den oppveksten du selv har hatt som gir deg en sosial arv som de ønsker å fri deg ifra.

Ang det jeg skrev i parantes, jeg ble selv forlatt av far til ett av mine barn like før fødselen. Akkurat når jeg trodde alt hadde roet seg og livet så stabilt ut så startet han et sant helvete og det førte meg rett inn i en tung depresjon. Jeg er og mor til tvillinger, de fire første årene var veldig tøffe. Trodde også her at det hadde gått seg til for "nå har de begynt å sove rundt" eller "nå har de lært å gå" men tvillinger har dobbelt opp av alt, ikke minst fantasi og samarbeidsevne til å sette i gang med ting vi voksne aldri hadde trodd var mulig. Dytte hverandre utfor trapper, knytte tau rundt halsen, bråker mere (kan bli ufattelig sliten av å høre på) osv osv.

Jeg ønsker deg lykke til, vil bare si at det kommer flere tak som kan bli vanskelige og da kan det være godt å ha et par hjelpetiltak tilgjengelig

[Gjest Gjest]

Men skal det ikke mer til før de fremmlegger hastevedtak da? Jeg bare lurer... Men du kan jo snakke med barnevernet om at du føler du motar for mange (hvis du motar mange forskjellige hjelpetiltak da) og si at du vil ha Pause/slutte med de hjelpetiltakene du føler ikke er nødvendig...De bør jo gå med på det, i hvertfall hvis de fortsatt har inne noen hjelpetiltak så får de jo fremdeles litt kontroll over hvordan det går

[Gjest Gjest]

Jeg ville spurt saksbehandleren i barnevernet hva som skjer hvis du takker nei til hjelpetiltakene. Be henne/han svare helt konkret på hvordan de vil vurdere din situasjon og hva de ville gjøre. Om de igjen forteller at de bare vil være til hjelp så hold på at du vil ha et svar på hvordan de vil vurdere det.

Vurderer de å gå videre til en annen paragraf har du krav på advokat umiddelbart.

Vi vet det er en del frivillig tiltak som er såkalt frivillig tvang, men det bør de kunne si noe om.

Du kan også si at du vil avslutte alle frivillige hjelpetiltak nå, med unntak av besøkshjem, men at du om tre mnd vil ha ett møte for å si noe om hvordan det går og eventuelt vurdere om du da trenger noe mer.

Lykke til.

[AnonymBruker]

Ikke lest hele tråden.

Var alene med to barn. Et kronisk sykt og et som bare var sint pga hele situasjonen. (Pappa flyttet, fikk søsken og søskenet var bare syk). Jeg ba om hjelp fra BV. Støttekontakt for det syke barnet. Fordi dette barnet fikk nok av min oppmerksomhet. Ville ha tid med eldste barn. Fikk tilbud om støttekontakt for det eldste og takket nei. Ingen konsekvenser.

Ulikt din situasjon så var det jeg selv som tok kontakt.