Husleie til samboer?

[pusleline]

Dere som bor i samboers hus - hvordan gjør dere det med husleie, utgifter mm? Så lenge vi bor i min samboers hus (jeg bor ikke der offisielt enda) så kommer hus, lån etc til å stå på han. Vi har ikke snakket om hvorvidt jeg skal betale husleie eller ei når den tid kommer, men er nysgjerrig på å høre om hvordan andre løser dette. Det jeg vil unngå er at jeg f.eks skal stå for matinnkjøp mens han står for "huset". Det som skjer da er at jeg står på bar bakke dersom forholdet skulle gå på tverke. Vet andre har slitt med dette.

[Violet Hill]

Jeg betaler husleie som består av halvparten av fellesutgifter + strøm + nett + halvparten av renteutgiftene hans. Vi spleiser på alt av mat og husholdningsartikler. Vet ikke om det er en god løsning på generelt nivå, men ender med beløp som en ganske fordelaktig for meg i forhold til "markedspris" der vi bor.

[AnonymBruker]

Enten så bor du hos han og betaler litt husleie eller så kjøper du deg inn.

sånn når det gjelder husleie så skal begge tjene på det. Ikke bare han som har boligen. Du betaler garantert noe for å bo i dag. La oss si 4000 kr. husleie til samboer kan da bli 2000 kr. Du sparer 2000 og det samme gjør han.

[Gjest Iah]

Jeg leier av min samboer.

Jeg betaler 4000 kr i husleie + halve strømregningen.

Mat og annet deler vi på 50/50.

Skulle vi gå i fra hverandre nå vil jeg selvsagt ikke sitte igjen med noe, men slik ville situasjonen vært uansett for jeg er ikke i en økonomisk posisjon til å kjøpe.

[AnonymBruker]

Jeg betaler husleie som består av halvparten av fellesutgifter + strøm + nett + halvparten av renteutgiftene hans. Vi spleiser på alt av mat og husholdningsartikler. Vet ikke om det er en god løsning på generelt nivå, men ender med beløp som en ganske fordelaktig for meg i forhold til "markedspris" der vi bor.

Kan høres mye ut. både halvparten av fellesutgifter samt halvparten av renteutgifter på boliglån. Sørg iallfall for å få fratrekk fra skattefradraget han får pga renteutgiftene. Altså betaler han 100.000 i året i renter og du betaler halvparten så vil han uansett få 28.000 i fradrag direkte på skatten. Ergo så burde de 100 000 reduseres med 28 000 før det deles på to.

[Violet Hill]

Kan høres mye ut. både halvparten av fellesutgifter samt halvparten av renteutgifter på boliglån. Sørg iallfall for å få fratrekk fra skattefradraget han får pga renteutgiftene. Altså betaler han 100.000 i året i renter og du betaler halvparten så vil han uansett få 28.000 i fradrag direkte på skatten. Ergo så burde de 100 000 reduseres med 28 000 før det deles på to.

Ja, det kan høres mye ut, og det er derfor jeg er litt usikker på om det er en god løsning på generell basis. Lave fellesutgifter og lite lån gjør imidlertid at beløpet totalt er mindre enn jeg ville betalt for å bo på noen annen måte. Uansett er det ikke snakk om et langvarig opplegg. Men som innlegget ditt viser er dette antakelig ikke en god løsning for ts

[AnonymBruker]

Dere som bor i samboers hus - hvordan gjør dere det med husleie, utgifter mm? Så lenge vi bor i min samboers hus (jeg bor ikke der offisielt enda) så kommer hus, lån etc til å stå på han. Vi har ikke snakket om hvorvidt jeg skal betale husleie eller ei når den tid kommer, men er nysgjerrig på å høre om hvordan andre løser dette. Det jeg vil unngå er at jeg f.eks skal stå for matinnkjøp mens han står for "huset". Det som skjer da er at jeg står på bar bakke dersom forholdet skulle gå på tverke. Vet andre har slitt med dette.

Jeg lurer på om du blander situasjonene litt? Det du skisserer høres ut som tilfeller hvor et par har kjøpt sammen og én (oftest kvinnen) ikke har sørget for å stå som deleier og så betaler løpende utgifter mens den andre betaler lån. Din situasjon er jo noe annet, såvidt jeg forstå har han kjøpt hus alene og det skal han fortsatt eie alene? Da har du ingen eierrettigheter til huset og du vil generelt ikke få noe av huset om det blir slutt, uavhengig av om du har betalt husleie, mat eller doruller. Husleie er husleie, det er ikke låneavdrag, med mindre dere skriver en kontrakt som spesifiserer at du betaler avdrag og dermed kjøper deg inn i huset. Over tid kan du ellers opparbeide deg en eierandel i huset, men det er noe som tar lang tid og krever større investeringer fra din side enn husleie, såvidt jeg har forstått. Det er det andre her som kan forklare deg mer om i detalj.

Mitt tips: ikke sats på at muntlige avtaler dere imellom skal redde deg om det blir brudd. Vil du sikre deg, kjøp deg inn og få TINGLYST eierandel, og ha en sparekonto hvor du bygger deg opp en buffer i tilfelle det skulle gå på dunken.

[AnonymBruker]

AB #5 her.

Nei jeg har ikke misforstått. Innlegget jeg svarte på sa at de hadde avtalt husleie på den måten at det skulle dekke halvparten av fellesutgifter + halvparten av renteutgiftene.

Jeg mener da at man bør ta hensyn til at det er et rentefradrag når det gjelder renteutgiftene på lånet. Dersom det ikke gjøres fradrag for dette så vil jo den som leier være med på å betale ned på lånet også.

Selvfølgelig så står man fritt hvordan man velger å beregne husleie fra den som ikke eier.

[AnonymBruker]

AB #5 her. Jeg får visst lære meg å lese litt ordentlig

Altså er mitt siste innlegg ikke et svar til AB #7.

[flickan]

Kan høres mye ut. både halvparten av fellesutgifter samt halvparten av renteutgifter på boliglån. Sørg iallfall for å få fratrekk fra skattefradraget han får pga renteutgiftene. Altså betaler han 100.000 i året i renter og du betaler halvparten så vil han uansett få 28.000 i fradrag direkte på skatten. Ergo så burde de 100 000 reduseres med 28 000 før det deles på to.

Om det er mye eller lite kommer jo litt an på hva beløpet er. Hvis beløpet uansett er langt under markedspris tjener jo hun også på det. Husk at det ikke er risikofritt å eie bolig heller.

[AnonymBruker]

Jeg og forloveden har alltid delt alt vi har hatt. En slik "mine penger er dine penger"-holdning. Så da har den som har hatt penger betalt for huslån på den tiden vi eide leilighet, og betalt husleie når vi har leid bolig. Slik har det faktisk vært fra dag én. Det er nå ti år siden, og systemet har fungert like knirkefritt hele tiden. Og vi har vært alt ifra "lutfattig ikke eie nålen i veggen" i utlandet, én har hatt intekt, begge har hatt inntekt, og en eller begge har fått sosialstøtte.

Derfor har det aldri vært aktuelt for oss å betale husleie til hverandre, og jeg syns det er merkelig å høre om de som gjør det.

[Violet Hill]

Jeg og forloveden har alltid delt alt vi har hatt. En slik "mine penger er dine penger"-holdning. Så da har den som har hatt penger betalt for huslån på den tiden vi eide leilighet, og betalt husleie når vi har leid bolig. Slik har det faktisk vært fra dag én. Det er nå ti år siden, og systemet har fungert like knirkefritt hele tiden. Og vi har vært alt ifra "lutfattig ikke eie nålen i veggen" i utlandet, én har hatt intekt, begge har hatt inntekt, og en eller begge har fått sosialstøtte.

Derfor har det aldri vært aktuelt for oss å betale husleie til hverandre, og jeg syns det er merkelig å høre om de som gjør det.

Problemstillingen handler jo om hva slags ordning som er den beste for det tilfelle at forholdet faktisk kan ta slutt... Det er fint at det du skisserer fungerer for dere, men jeg ville personlig ikke valgt å gjøre det på samme måte, ettersom jeg vil at vi skal få til en rettferdig fordeling av formuesmassen dersom vi går hver vår vei

[AnonymBruker]

Jeg bor i samboers leilghet og betaler han en fast leie på 3000,-. Mat kjøper vi ca 50/50 men har ikke noe system på det. Funker greit for oss, den som har tid handler og tror det blir ganske likt i det lange løp. Varmtvann og fyring er inkludert i husleien hos han, så er ikke så mye mer strømforbruk selv om vi er to. Jeg leier ut min leilghet (det jeg får i leie dekker husleie + lån og avdrag). Så vi tjener på det begge to, men kanksje jeg mest. Han tjener mer en meg, men jeg gjør mest av husarbeidet... Anyway så er det en løsning og sum vi begge er konfertable med.

[Tropic]

Fram til jeg er ferdig å studere og har råd til å kjøpe meg inn eller kjøpe oss noe større sammen, betaler vi ut i fra inntekt. Da han tjener dobbelt så mye som meg betaler han 2/3 og jeg 1/3, dette gjelder alt av felles utgifter. Renter og avdrag på lån betaler kun han. Vi betaler halvparten hver av maten.

Dette er en ordning som funker veldig bra for oss iallefall

[AnonymBruker]

Problemstillingen handler jo om hva slags ordning som er den beste for det tilfelle at forholdet faktisk kan ta slutt... Det er fint at det du skisserer fungerer for dere, men jeg ville personlig ikke valgt å gjøre det på samme måte, ettersom jeg vil at vi skal få til en rettferdig fordeling av formuesmassen dersom vi går hver vår vei

Må si at jeg er helt enig med deg, og om jeg (eller vi) skulle vært litt mer økonomisk fornuftige når vi møttes hadde vi gjerne tenkt som dere også. Men det gjorde vi aldri....

Kanskje et dumt spørsmål, men dere som har flyttet inn i samboers leilighet, og betaler husleie og deler andre utgifter (strøm, mat etc) 50/50, hvordan ser dere for dere at det vil arte seg om det blir slutt og dere flytter fra hverandre? For det logiske er da at den som eier leiligheten blir der, og da har det kanskje ikke så mye å si at du har vært leietaker der? Eller? (kverulerer ikke, er bare nysgjerrig siden denne tankegangen er helt ny for meg )

[AnonymBruker]

Jeg hadde skriftlig avtale med samboer om "oppsigelsesfrist". Sånn at jeg ikke sto på gate med unger. I tillegg så hadde jeg også en oppsigelsesfrist å forholde meg til på utleid bolig.

Klart det var jeg som flyttet ut for det var jo overhode ikke min bolig. Kostet såpass mange tusen å flytte så at han fikk kort varsel på å klare alle utgiftene alene var ikke mitt problem.

[juliane]

Må si at jeg er helt enig med deg, og om jeg (eller vi) skulle vært litt mer økonomisk fornuftige når vi møttes hadde vi gjerne tenkt som dere også. Men det gjorde vi aldri....

Kanskje et dumt spørsmål, men dere som har flyttet inn i samboers leilighet, og betaler husleie og deler andre utgifter (strøm, mat etc) 50/50, hvordan ser dere for dere at det vil arte seg om det blir slutt og dere flytter fra hverandre? For det logiske er da at den som eier leiligheten blir der, og da har det kanskje ikke så mye å si at du har vært leietaker der? Eller? (kverulerer ikke, er bare nysgjerrig siden denne tankegangen er helt ny for meg )

Jeg betaler en husleie til min samboer, som inkluderer strøm, tv o.l. Skulle det bli slutt er jo saken grei - han eier, han beholder leilighet. Han har tjent 3000 kroner mnd på å ha samboer, jeg har tjent det tilsvarende på å få bo billig. Dermed går vi begge i pluss, selv om det skulle bli slutt.

Når det er sagt er dette en midlertidig løsning, og vi kommer til å kjøpe oss noe større sammen. Hvis vi derimot skulle blitt boende her ville det jo vært naturlig at jeg etter en stund hadde kjøpt meg inn i leiligheten.

[AnonymBruker]

Jeg hadde skriftlig avtale med samboer om "oppsigelsesfrist". Sånn at jeg ikke sto på gate med unger. I tillegg så hadde jeg også en oppsigelsesfrist å forholde meg til på utleid bolig.

Klart det var jeg som flyttet ut for det var jo overhode ikke min bolig. Kostet såpass mange tusen å flytte så at han fikk kort varsel på å klare alle utgiftene alene var ikke mitt problem.

Men går ikke det litt imot hva dere eller sier i tråden? Dere vil ha sikkerhet selv med tanke på bolig dagen det blir slutt, men sier dere ikke kan bry dere mindre om den som blir boendes får litt pengeproblemer når dere flytter fordi dere flytter ut kjapt?

[AnonymBruker]

Ekssamboer klarte da fint å betjene lånet sitt før jeg flyttet inn så hvorfor ikke da jeg flyttet igjen? I tillegg så var det beskjed en stund før jeg flyttet, jf "oppsigelsestid". Ingen som dekket flyttekostnadene for meg heller og der forsvant det en god del tusen kroner. Nå var dette et samboerforhold hvor han gikk i pluss og ikke jeg. Overhode ingen dårlig samvittighet at han ble sittende alene å betale for sin bolig.

[AnonymBruker]

Uansett hvor man bor, så følger det med boutgifter. Skal man leie en bolig kan man ikke forvente å få andeler av verdien ved flytting.

Syns det er litt "råflott" av dere som mener at dere har rett på noe av boligens verdi ved ev brudd.

Skal personen som eier boligen være nødt til å enten selge boligen ved brudd eller ta opp lån for å kjøpe dere ut i en bolig som dere i utgangspunktet ikke har vært med på å finansiere?