Veldig skiftende form og humør hos ettåring

[AnonymBruker]

Ettåringen har de siste to ukene ikke vært selg selv og jeg begynner å bli bekymret.

Hun har gått fra å være en gled og frisk unge til å ha dager, alt fra en hel dag til noen timer, hvor hun bare vil sitte i fanget eller til nød i sofaen ved siden av meg, med smukk og bamse, med liten intersse for lek og leker. Hun er ikke slapp og virker ikke syk, bare kosete og utilpass.

Hun kan være i storform i en til to dager før hun "plutselig" kan få raserianfall for den minste lille ting og nekter å gjøre ting som vi gjør hver dag. Som f.eks.å skifte bleie og skifte ut av nattisen med en gang vi står opp morgenen, eller ta av ytterklær når vi kommer hjem.

Hun har også feber og manglende matlyst innimellom, og tar kun til seg litt melk. Det kan vare fra en ettermiddag til opptil et døgn. Og henger nødvendigvis ikke å ha noen sammenheng.

Hun har hatt netter hvor hun ikke vil sove i egen seng, og vil kun roe seg i armkorken min.

Hun virker som sagt ikke syk, annet enn at hun kan ha litt feber og noen ganger litt luft i magen og litt utslett på den ene armen.

Hun har ikke så mange tenner, så når hun først begynte å endre seg, var vi sikker på at det var tenner på vei. Men synes nå det begynner å dra ut, uten at vi ser antydning til at det kommer noen nye tenner.

Jeg lurer på om det begynner å bli på tide å gå til legen med henne, eller om jeg overreagerer og bør se det an litt lengre. Kan det bare være tenner?

Lurer også på hvordan jeg skal takle raserianfallene med hylig og grinig for den minste lille ting. Når hun ikke er form så vil jeg jo trøste henne i tillfelle det ligger noe annet bak, men samtidig vil jeg ikke oppfordre henne til å fortsette med slik oppførsel. Det er jo ikke greit "å klikke" for småting og sånn uønsket oppførsel skal vel helst ignoreres. Jeg vil jo ikke ende opp med et barn som legger seg ned på bakken og hyler og griner hver gang det ikke går hennes vei.

Situasjonen er ganske oppgitt og det begynner å ta på humøret til pappaen og meg, og vi er usikre på hva neste steg bør være.

[Ciara]

Jeg har ingen erfaring med dette selv, men jeg hadde ikke nølt med å gå til legen. Det er ikke du som skal vurdere hva som er riktig eller galt, men legen. Ta henne med og forklar situasjonen, og resultatet kan jo bare bli bra: Enten blir du beroliget og får høre at det ikke er noe i veien med barnet, eller barnet får behandling.

[lille katt]

Jeg hadde også gått til legen.

[tommeline]

Sier som de andre: ta en tur til legen!

Så små unger har ikke mulighet til å si i fra om noe og hva som er galt, så bedre å ta en tur for mye til legen.

Vår lille har f.eks hatt en del ørebetennelse uten å ha feber eller vist særlige tegn til det, men umulig å vite hvor mye plaget hun har vært.