Mobbing

[Gjest Hjertesukk]

Jeg har lest endel om mobbing i det siste, og overalt leser jeg at skolen er forpliktet til å gjøre noe, det skal fattes enkeltvedtak osv, men jeg finner absolutt ingenting om hva det konkret er en lærer/en skole kan gjøre. Hvilke erfaringer har dere?

Grunnen til at jeg spør, er at jeg kjenner et barn som blir mobbet. Lærerne er engasjerte og prøver å hjelpe, men å forandre tankegangen til alle de mobbende barna er ingen lett oppgave og det virker som om de mangler virkemidler de kan ta i bruk.

Så hva kan skolen egentlig gjøre?

[sequin]

Jeg husker at på ungdomskolen ble vi "undervist" i mobbing, vi hadde noen få timer i året hvor det ble fokusert på at man ikke skal mobbe, og at man skulle være sterk og beskytte kameraten sin om de hadde det fælt.

jeg opplevde at det ble som en helt vanlig time, hvor ungdommer så på dette som et fag, og ikke noe som faktisk foregikk.

Dette er noen år siden, men jeg tror kanskje jeg ville tatt til meg informasjon om de fokuserte mer på å lære bort hvordan et mobbeoffer har det, og hvilke skader det kan få senere, og ikke at mobbere er "slemme". Ingen vil identifisere seg som en mobber, men alle kan identifisere seg med den følelsen å ha det vondt i større og mindre grad.

[Gjest BettyBoop28]

Jeg har lest endel om mobbing i det siste, og overalt leser jeg at skolen er forpliktet til å gjøre noe, det skal fattes enkeltvedtak osv, men jeg finner absolutt ingenting om hva det konkret er en lærer/en skole kan gjøre. Hvilke erfaringer har dere?

Grunnen til at jeg spør, er at jeg kjenner et barn som blir mobbet. Lærerne er engasjerte og prøver å hjelpe, men å forandre tankegangen til alle de mobbende barna er ingen lett oppgave og det virker som om de mangler virkemidler de kan ta i bruk.

Så hva kan skolen egentlig gjøre?

Huff dette er vanskelig. Og det er så mange måter å mobbe på og det kan være vanskelig å oppdage. Det jeg husker fra skolen når det ble undervist om mobbing så var det veldig fokus på fysisk mobbing, der en gutt ble banket av en hel gjeng osv. Det var ikke så mye fokus på den "usynlige" mobbinga, som jenter ofte driver med: Utfrysning, baksnakking, ekskludering av bare en som aldri blir invitert i bursdag osv og lite fokus på offerets følelser. Opplevde og at det var fokus på at mobberen var slem og lite fokus på hvorfor noen mobber. Det tror jeg de burde tatt mer tak i.

Blir litt feil å bare si: ikke mobb. Det er ikke snilt. Er ikke sikkert mobberne anser seg selv som mobbere, og de burde finne ut grunnen til at det skjer og jobbe ut fra det.

[Kayli]

Min erfaring er at man kan få gjort mye gjennom tett samarbeid med foreldrene til både offer og mobber. Vel og merke hvis alle parter jobber mot samme mål. Det er svært vanskelig for skolen å få bukt med mobbeproblemer hvis foreldrene ikke er med. Alle skoler skal også ha en handlingsplan mot mobbing, men det varierer hvor gode disse planene er.

Forebyggende og holdningsskapende arbeid er vel det viktigste både skolen og hjemmene kan gjøre, og det må begynne tidlig! Å få til et godt klassemiljø er, eller bør i alle fall være, et fellesprosjekt for skolen og hjemmene. Dette arbeidet må foregå kontinuerlig gjennom hele skoleløpet - her kan man ikke tillate seg å hvile.

Hvis mobbing oppstår finnes det hjelp å få for de involverte gjennom ulike instanser, f.eks. PPT, BUP og miljøarbeidere. Her kan skolen og foreldrene få råd, og offer og mobber kan få hjelp.

[AnonymBruker]

Hvor lenge skal man vente da på at omgivelsene tar et tak i mobbeproblematikken.

Jeg har hatt barn som ble mobbet. Skolen stilte opp. På en måte. Ting ble ikke bedre. Det beste jeg har gjort er å flytte. Man har ikke tid til å bruke år på at en mobbesituasjon skal bli bedre. Alle foreldre lar seg ikke snakke til og alle skoler tar ikke saken så alvorlig. Bare sånn passe. For syns skyld.

[Persille]

Jeg har hatt barn som ble mobbet. Skolen stilte opp. På en måte. Ting ble ikke bedre. Det beste jeg har gjort er å flytte. Man har ikke tid til å bruke år på at en mobbesituasjon skal bli bedre. Alle foreldre lar seg ikke snakke til og alle skoler tar ikke saken så alvorlig. Bare sånn passe. For syns skyld.

Har hørt om slike tilfeller flere ganger! Det er rett og slett dårlig oppfølging fra skolen, det er aldri den som blir mobbet som skal måtte flytte! Det å utvise mobberne fra skolen er kanskje å gå litt langt, men den evige jattingen fra skolen om at "mobbing er slemt, ikke mobb" hjelper virkelig ingen!

[Gjest BettyBoop28]

Min erfaring er at man kan få gjort mye gjennom tett samarbeid med foreldrene til både offer og mobber. Vel og merke hvis alle parter jobber mot samme mål. Det er svært vanskelig for skolen å få bukt med mobbeproblemer hvis foreldrene ikke er med. Alle skoler skal også ha en handlingsplan mot mobbing, men det varierer hvor gode disse planene er.

Forebyggende og holdningsskapende arbeid er vel det viktigste både skolen og hjemmene kan gjøre, og det må begynne tidlig! Å få til et godt klassemiljø er, eller bør i alle fall være, et fellesprosjekt for skolen og hjemmene. Dette arbeidet må foregå kontinuerlig gjennom hele skoleløpet - her kan man ikke tillate seg å hvile.

Hvis mobbing oppstår finnes det hjelp å få for de involverte gjennom ulike instanser, f.eks. PPT, BUP og miljøarbeidere. Her kan skolen og foreldrene få råd, og offer og mobber kan få hjelp.

Noe sier meg at foreldrene til mobberne var mobbere selv da de gikk på skolen. Ser for meg at de var de kule og populære som var stygge mot andre, men som ikke hadde problemer selv, dermed bagatelliserer de mobbingen og tenker at det ikke er noe big deal. Sånn tenker jeg iallefall.

[sequin]

Jeg har selv måtte bytte skole fire ganger på grunn av mobbing, og det hjelper _hvertfall_ ikke.

[AnonymBruker]

Jeg ble så sterkt utsatt for mobbing at politiet ble involvert i min situasjon. Trusler, vold, frastjålet penger, skolesekk med bøker ble spylt i dass, med mye mer. Det endte med at rektor ba min mor om å føre meg over på en annen skole fordi han var bekymret for meg fordi han ikke kunne garantere for min sikkerhet. Og bare så det er helt klart, jeg gjorde ikke noe selv for å bli utsatt for denne mobbingen. Jeg var bare yngst i klassen og dermed den som ble hakket på.

Og det endte med at moren min plasserte meg på en privat skole, som jeg gikk ut ungdomsskolen. Jeg har fortsatt kontakt med enkelte av de som jeg gikk sammen med.

Unger kan være jævlige.

[AnonymBruker]

Jeg har fortsatt kontakt med enkelte av de som jeg gikk sammen med på den skolen.

Skulle det være.

[lulle]

Huff dette er vanskelig. Og det er så mange måter å mobbe på og det kan være vanskelig å oppdage. Det jeg husker fra skolen når det ble undervist om mobbing så var det veldig fokus på fysisk mobbing, der en gutt ble banket av en hel gjeng osv. Det var ikke så mye fokus på den "usynlige" mobbinga, som jenter ofte driver med: Utfrysning, baksnakking, ekskludering av bare en som aldri blir invitert i bursdag osv og lite fokus på offerets følelser. Opplevde og at det var fokus på at mobberen var slem og lite fokus på hvorfor noen mobber. Det tror jeg de burde tatt mer tak i.

Blir litt feil å bare si: ikke mobb. Det er ikke snilt. Er ikke sikkert mobberne anser seg selv som mobbere, og de burde finne ut grunnen til at det skjer og jobbe ut fra det.

Tror det er viktig å synliggjøre for barna HVA som er mobbing. Spesielt den psykiske jentemobbingen, som kan være så lite som et blikk. Noen av disse jentene vil jeg tro ikke er klar over selv at de er mobbere. Ellers tror jeg vi foreldre har et ansvar her. Å snakke med barna våre, spes om den "usynlige " mobbingen. Det er oftere lettere å forebygge enn å reparere.

Har ellers selv god effekt av å ta kontakt med foreldrene til de som mobbet datteren i huset. Heldigvis hadde disse barna oppegående foreldre som tok på situajsonen på alvor :-)

[AnonymBruker]

Tror det er viktig å synliggjøre for barna HVA som er mobbing. Spesielt den psykiske jentemobbingen

"Åh, så fin jakke! Var den billig?"...

[Gjest annemor30]

Tråden er ryddet for avsporinger

annemor30

mod

[Gjest BettyBoop28]

Tror det er viktig å synliggjøre for barna HVA som er mobbing. Spesielt den psykiske jentemobbingen, som kan være så lite som et blikk. Noen av disse jentene vil jeg tro ikke er klar over selv at de er mobbere. Ellers tror jeg vi foreldre har et ansvar her. Å snakke med barna våre, spes om den "usynlige " mobbingen. Det er oftere lettere å forebygge enn å reparere.

Har ellers selv god effekt av å ta kontakt med foreldrene til de som mobbet datteren i huset. Heldigvis hadde disse barna oppegående foreldre som tok på situajsonen på alvor :-)

Nei ikke det jeg mener. Jeg mener det bør bli synlig for de voksne hva mobbing er sånn at de kan finne på bedre metoder for å bekjempe det på. Nå sier de bare slutt å mobb, det er slemt. Undervisning om mobbing er så lite nyansert. De som skal være med å bekjempe mobbing bør sette seg mer inn i det.

Og selvfølgelig har foreldre ansvar her, men som jeg skrev i et tidligere innlegg, som ble rydda vekk av en grunn, så mistenker jeg at mødrene til disse jentemobberne har vært mobbere selv og ser ikke alvoret.

[Gjest annemor30]

Adferdssenteret i Bergen har gode kunnskaper om såkalt bitching, og dette er veldig nyttig for både foreldre, elever og ikke minst skolen:)