Usikkerhet om ønsker for fremtiden

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er en 37 år gammel kvinne som er sammen med en 39 år gammel mann med barn fra et tidligere forhold som han har delt omsorg for. Vi har vært sammen i 1 1/2 år. Vi bor foreløpig ikke sammen og forholdet er fortsatt på et stadie der hvor det er lite kontakt den uken han har barnet hos seg. Barnet og jeg er introdusert for hverandre og vi finner på ting sammen vi 3 noen ganger i løpet av samværsuken. Vi har imidlertid ikke begynt med at jeg overnatter hos min kjæreste den uken barnet er hos han til tross for at vi har vært på et par overnattingsturer sammen alle 3.

Tatt i betrakning min alder har det etterhvert vært viktig for meg å forsøke å avklare om vi har felles ønsker for fremtiden, og dette innebærer blant annet å avklare om min kjæreste er positivt innstilt til å få flere barn. Jeg har hele tiden vært tydelig på at barn alltid har vært et ønske fra min side. Dette har jeg nå tatt opp ved et par-tre anledninger og han klarer ikke å gi meg et klart svar på dette. Jeg hadde håpet på at ved å introdusere temaet for han så ville det sette i gang en tankeprosess hos han som ville gi enten det ene eller andre utfallet. Men tilsynelatende virker det ikke som om han har holdt temaet oppe for seg selv i de periodene jeg ikke har snakket om det. Jeg ønsker også å nevne at jeg ikke har "mast" på han om dette, men jeg har tatt det opp et fåtall ganger og så latt det ligge.

Jeg er klar over at det i vårt forhold kan være noe tidlig å snakke om at han og jeg skal ha barn sammen, og det er ikke det som har vært poenget mitt heller. Jeg har kun ønsket å finne ut av hvor han står når det kommer til å få flere barn, på generell basis. Det viser seg at han har problemer med å gi noe svar på det både på generell basis og i fohold til oss to. Vi har i utgangspunktet et flott forhold på mange måter, men jeg må ærlig innrømme at dette temaet gjør meg bekymret for langtidsperspektivet til dette forholdet.

På den ene siden lurer jeg på om det "beste" er å la temaet ligge helt, fokusere på å ha det bra med han, og så håpe på at han kommer til en konklusjon om at han kunne tenke seg å få flere barn. På den andre siden lurer jeg på om det "beste" er å avslutte forholdet og håpe på å treffe en annen mann jeg kan ha det bra med, og som konkret ønsker seg barn/flere barn.

Det at jeg er uten barn i min alder har aldri handlet om at jeg har valgt bort barn fordi jeg ønsket å prioritere andre ting. Men jeg har blant annet over flere år vært singel og involvert i forhold hvor jeg dessverre har kjempet altfor lenge for at forholdet skulle vare. På den måten har jeg "kastet bort" tid. Dette er det første forholdet jeg har vært i på mange år hvor jeg føler at vi er jevnbyrdige og at føler meg sikker på at jeg er elsket. Derfor er jeg også redd for å gå til det skritt å gjøre det slutt med denne mannen. Jeg er jo på ingen måte sikret å få barn uten han heller.

Er det noen av dere som har erfaring med liknende, eller har råd å komme med i forhold til hva som kan være viktig for veien videre?

På forhånd takk.