Kvinne eller dame?

[Perelandra]

Når sier du dame og når sier du kvinne?

I dagligtalen min bruker jeg mest ordet dame. Kvinne bruker jeg når jeg sikter til det mer formelle. I offentlige sammenhenger hvor det skal brukes et korrekt språk, for eksempel nyheter, brukes det alltid ordet kvinne. Jeg kan iallefall ikke huske å ha ha hørt ordet dame bli brukt

Når jeg omtaler personer i dagliglivet sier jeg dame/damer. For eksempel i "I dag var det ei dame som sneik foran meg i kassakøen". Andre eksempler er "Nabodama vår er veldig hyggelig" eller "Jeg har fått to nye kollegaer, begge er damer". Å erstatte dame med kvinne/kvinner her ville blitt helt feil for meg

Når jeg bruker kvinne derimot, blir det ofte i generaliserende sammenhenger hvor jeg viser til faktaopplysninger: "Norske kvinner har høyere gjennomsnittlig levealder enn menn" Jeg kan også bruke ordet kvinnelig når jeg komme med fakta om enkeltpersoner. For eksempel "Han har en kvinnelig lærer". Jeg kunne forresten også ha sagt "Læreren hans er ei dame" Da høres det mer dagligdags ut

Utenom dette, synes jeg det hadde hørtes ganske merkelig ut om dette forumet hadde hatt navnet "Dameguiden" Høres ut som gammeldags ukeblad

[Gjest Spinell]

Jeg bruker ordene på akkurat samme måte som deg. Når jeg omtaler konkrete enkeltpersoner bruker jeg dame (a'la nabodamen osv), men i mer generelle og allmenngyldige betraktninger bruker jeg som oftest kvinne. I sistnevnte tilfelle er jeg ikke helt konsekvent. Jeg kan finne på å si ting som "Vi damer er jo kjent for <ett eller annet>", men da omtaler jeg jo indirekte meg selv som konkret enkeltperson, og bare generaliserer dette til alle andre.

Jeg bruker dessuten ordet "kvinnemenneske" i litt negativ betydning når jeg omtaler konkrete damer. F.eks: "Det kvinnemennesket som sitter i kassen på Rema er ulidelig treg." eller "Min tidligere kollega er gift med et uhyre usympatisk kvinnemenneske."

Endret 25. februar 2011 av Spinell

[Perelandra]

Jeg bruker dessuten ordet "kvinnemenneske" i litt negativ betydning når jeg omtaler konkrete damer. F.eks: "Det kvinnemennesket som sitter i kassen på Rema er ulidelig treg." eller "Min tidligere kollega er gift med et uhyre usympatisk kvinnemenneske."

Det hender at jeg bruker ordet "kvinnfolk". Noen ganger er det på samme måte som du skriver Spinell, men som oftest er det sagt på et humoristisk måte. For eksempel "Du trenger visst å finne deg et kvinnfolk du Ola!". Eller så kan jeg også bruke uttrykket "typisk kvinnfolk" på en humoristisk måte.

[AnonymBruker]

"Kvinne" eksisterer ikke i min dialekt (nordnorsk), så jeg sier dame.

Kvinnfolk er et alternativ, men det er i mange tilfeller negativt ladet.

[Gjest imli]

Eg seier dame, kvinnfolk eller kjerring...