Lei alt og alle.

[katt1]

Jeg går i ett slags vakum om dagen,er så lei.

Føler att jeg gir og gir av meg selv og nå er jeg helt tom.

Vil bare vært alene,noe som er uvant for meg og mennesker rundt meg.

Tausheten her hjemme spiser meg opp,lurer på hva jeg skal gjøre.....

ingen ting spiler noen rolle,hva gjør man når man føler det sånn?

Ringte legen men der var det ferie,måååå få snakket med noen.

det er ikke snakk om at jeg tenker på og gjøre det slutt på livet.

Men jeg er så tom akkurat nå,og jeg liker ikke meg selv sånn som jeg har det.

Vil være glad og smile og le,men klarer ikke.

Er dette noe man må igjennom eller er det sånn her jeg har blitt???

[Gjest MikeWaters]

Er dette noe man må igjennom eller er det sånn her jeg har blitt???

Tviler på at dette er slik livet alltid vil fremstå for deg!

Yin og Yang vet du, det er ikke realistisk å tro at man kan sprade igjennom livet på en rosa lykkesky.

[-Vixen-]

Høres ut som om du bare trenger litt tid for degselv og dine ønsker? Sånn i utgangspunktet skylder du ingen "ditt selskap" dersom du heller føler for å bare ta det med ro og kanskje fokusere mer på dine egne ønsker/interesser?

[katt1]

Men oppi dette føler jeg meg alene også,er så frustrert.

Og si at man føler seg alene når man er gift og har barn og hele pakka er en ting,men at jeg ønsker alle dit peppern gror er noe annet.

Sitter liksom på vent og til pynt hele tiden.

Er jeg borte er jeg ikke savnet,jeg er blitt en selvfølge.

vet ikke om jeg vill dette mere jeg.........

[Gjest Illiya]

Men oppi dette føler jeg meg alene også,er så frustrert.

Og si at man føler seg alene når man er gift og har barn og hele pakka er en ting,men at jeg ønsker alle dit peppern gror er noe annet.

Sitter liksom på vent og til pynt hele tiden.

Er jeg borte er jeg ikke savnet,jeg er blitt en selvfølge.

vet ikke om jeg vill dette mere jeg.........

Kjenner igjen litt av dette! Men du og jeg er sikkert i ulike situasjoner likevel, tror jeg.

Jeg er hjemme med kroniske smerter, mens mann og barn har det travelt med jobb og skole. Så sånn sett føler jeg meg litt "til overs"...jeg er jo liksom bare her, og gjør ting for dem (og for meg selv også).

Du er kanskje i jobb og har små barn?

Du nevner også tausheten hjemme. Hva kommer den av? Her kan det også være endel taushet, men det kommer stort sett av at mannen er sliten etter jobb, og i det store og hele egentlig ikke er så pratsom.

I min situasjon er det viktig at jeg har MINE ting å drive med, interesser og sånt, venner. Så de andre i huset ikke blir de som må fylle mine sosiale behov osv.

Hvordan er det med deg, har du noe som er "ditt"?

Merker at nå om vinteren er det mye mindre som skjer enn i sommerhalvåret, så vi gjør mindre sammen nå. Men det er viktig å dele opplevelser med hverandre, gjøre ting sammen for å ha noe felles. Hvis ikke er det lett å gli fra hverandre.

Vet ikke om du kjenner deg igjen i noe av dette...?

[katt1]

Kjenner igjen litt av dette! Men du og jeg er sikkert i ulike situasjoner likevel, tror jeg.

Jeg er hjemme med kroniske smerter, mens mann og barn har det travelt med jobb og skole. Så sånn sett føler jeg meg litt "til overs"...jeg er jo liksom bare her, og gjør ting for dem (og for meg selv også).

Du er kanskje i jobb og har små barn?

Du nevner også tausheten hjemme. Hva kommer den av? Her kan det også være endel taushet, men det kommer stort sett av at mannen er sliten etter jobb, og i det store og hele egentlig ikke er så pratsom.

I min situasjon er det viktig at jeg har MINE ting å drive med, interesser og sånt, venner. Så de andre i huset ikke blir de som må fylle mine sosiale behov osv.

Hvordan er det med deg, har du noe som er "ditt"?

Merker at nå om vinteren er det mye mindre som skjer enn i sommerhalvåret, så vi gjør mindre sammen nå. Men det er viktig å dele opplevelser med hverandre, gjøre ting sammen for å ha noe felles. Hvis ikke er det lett å gli fra hverandre.

Vet ikke om du kjenner deg igjen i noe av dette...?

Hei.

Jo da kjenner meg igjenn i ditt.

Er og så hjemme,men ikke med små barn.

Mannen jobber og skal begynne på skole etter hvert.

Hva som er bare mitt...jo hundene.

Tror jeg er i bunn og grunn lei og deprimert av alt jeg tenker på.

[Brooke Penelope]

Uff. Noen ganger kommer man til et punkt der man føler seg helt tom og er lei av alt og alle. Det er virkelig ikke noe gøy når det skjer! Men jeg er sikker på at dette bare er en fase som går over etterhvert. Kanskje du skal tenke litt på deg selv en liten stund? Fortelle mannen din hva du føler og spørre om det er greit at du har en liten tid nå hvor du får gjort ting du vil uten å tenke på å ha middag klar til han, leke med ungene osv? Kontakt noen venninner, gå ut på kafe/restaurant, eller ha et lite ost- og vinlag hjemme hos en av dere. Fyll badekaret med deilig, varmt vann og sett deg oppi med et glass rødvin og tente stearinlys og favorittmusikken din, gjerne med en deilig ansiktsmaske. Gå deg en tur et sted det er pent og let etter den følelsen av at det er fantastisk å bare være til. Skjem deg bort litt. Gjør noe du liker!

Det kan kjennes som et ork akkurat nå, men jeg er sikker på at du blir overrasket over hvor mye det vil hjelpe