En suppe

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har studert lenge og vel; litt av hvert pluss en profesjonsutdannelse som jeg straks er ferdig med. Jeg er likevel ikke tilfredsstilt. Har lyst til å studere noe som pirrer interessen min, men dette tar meg 3 krevende år til.

Jeg er 28 og føler et behov for å etablere meg med jobb og familie, ikke være student. Men saken er at jeg ikke får jobber jeg kunne ønske meg med de utgangspunktene jeg har i dag, og da er jeg jo like langt. Jeg har lyst til å gjøre noe jeg har lyst til å gjøre, for å si det sånn.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å få til *alt* når jeg ikke har muligheter til å gå tilbake i tid..

[Violet Hill]

Kanskje du kan finne en OK og ikke altfor krevende jobb, og så ta fag på deltid ved siden av? Vil tro at de mest attraktive arbeidsgiverne for deg vil se positivt på at du har jobbet fulltid i perioder, og ikke studert heltid i 10 år

[Løvetanten]

Sier meg enig med forrige svar. Å være "evig student" er ikke nødvendigvis et pluss i jobbsøkersammenheng. Kan hende om det hadde vært ett løp som endte i en doktorgrad, men fra utdannelse til utdannelse viser kanskje at du har problemer med å ta et valg?

Jeg sier ikke AT du reelt er en vimsekopp, for det er du garantert ikke. Men i dagliglivet ser man at arbeidserfaring i tillegg til en solid utdannelse gir et resultat der helheten er bedre enn hver enkelt del.

Hva med å starte jobb, tjene penger, få pensjonspoeng og en yrkeserfaring/referanser/bygge CV mens du pusler med favorittstudiene på fritiden?

Skjønner godt dilemmaet, for jeg skulle gjerne hatt tid til å studere alt

[AnonymBruker]

Jeg har også endt opp med å angre på deler av utdannelsen min, men when life gives you lemons make lemonade. Jeg har prioritert å komme meg ut i arbeidslivet og sakte men sikkert søke erfaring og jobber nærmere det jeg ideelt sett vil jobbe med. Etter hvert kommer jeg nok til å studere litt på kveldstid også, men for nå er det deilig å få skikkelig lønn og virkelig få erfaring med arbeidslivet.

[AnonymBruker]

Jeg har studert mer enn jeg egentlig "burde" - begynte i én (fornuftig) retning etter videregående, avbrøt og tok en mindre fornuftig, men morsom utdanning, jobbet noen år innen dette, men fant ut at arbeidsmarkedet i bransjen var ustabilt og det var veldig stressende å ha usiker inntekt osv over tid. Derfor holder jeg nå på med utdanning IGJEN - heldigvis innen samme område som jeg begynte på første gang, slik at jeg får godskrevet mesteparten av de studiepoengene. Jeg kommer nok til å gå for doktorgrad, men jeg må si meg enig med de over her. Antagelig er det bedre å gå ut i arbeidslivet og få relevant jobberfaring framfor å studere og studere for å tilfredsstille nysgjerrigheten. Husk at man oftest kan få mange spennende utfordringer i jobb også - det er faktisk ikke meningen at vi skal være evige studenter Selv om noen av oss tar for mye utdanning, og blir veldig drevne studenter, er det arbeidslivet som burde være målet (selv når man blir innen utdanningssystemet som underviser eller forsker). Ottar Brox hadde et interessant innspill om dette for noen måneder siden: http://www.tu.no/jobb/article263597.ece

Tror det er viktig å prøve å ta steget ut i det ukjente og se hva en mer eller mindre relevant jobb kan by på.