sladder i familieselskap

[Gjest henrikke]

I min manns familie dreier samtale emnet i sammenkomster seg stort sett om å kritisere hva naboer, tidligere naboer, venner eller uvenner...osv har gjort eller sagt. De har alltid noe negativt å si, om det gjelder at barna til naboen er mindre pene, en gammel tante har det skittent hjemme i følge deres målestokk osv osv. De omtaler ofte folk som "rare" og har en ovenfra og ned holdning til de fleste.

Denne holningen har de også vist ovenfor min mann noen ganger opp gjennom årene. Spesielt skjer der dette når mange er samlet, og jeg sitter alltid med en følelse av å ha blitt tappet for energi etter disse besøkene.

Spørsmålet mitt er da, har du noen tips til hva jeg kan si for å "sette dem på plass litt"?

[Gjest Gjest]

Å, forferdelig, jeg føler med deg! Vær konsekvent, nekt å delta i sånt prat. Det er slitsomt til å begynne med, men etter hvert vil de skjønne tegninga og dempe seg når du er i nærheten. Hvis du tror de er mottakelige for fornuft, kan du time det litt og f.eks. svare "tenk så stor skade sladder kan føre til", eller noe sånt, eller servere en skikkelig heftig historie (kona bortreist, mannen stadig damebesøk, naboene visste både det ene og det andre) med pedagogisk moral (damene som kom og gikk, var venninner av kona som hentet ting hun trengte på sykehuset hun var innlagt på mens mannen tok seg av hjemmet og barna).

[AnonymBruker]

Det er familen din, vær ærlig!

Si at du ikke er noe glad i sånn sladreprating og ikke ønsker å delta i det. Det må da finnes annet man kan prate om. Hyggelige ting som f.eks. ferier, arbeid, hvor flinke barna er på skolen, samfunnsdebatter osv. Si det til dem!

Mitt inntrykk er ofte at de som sladrer mye har et litt "snevert" liv. Dersom man følger med i nyhetsbildet, gjør noe annet enn å se på TV eller gå på kafè, så har man gjerne mer å snakke om. Merker ihvertfall det ekstremt godt på jobben min, der halvparten er mor, far barn med samboere/kjærester/ektefeller. Hele den familien synes det er bortkasta tid å lese avisa, følge med på politikk osv. Så der går det ofte i sladder og hvis jeg er på jobb med bare en av dem, sitter de allikevel å sladrer om Gunnar Hansen som bor i samme bygda som dem som sliter med ditt og datt... Er jo ikke så rart det, når man ikke følger med i samfunnet rundt seg...

[Gjest Spinell]

Ingen vits i å prøve å oppdra voksne folk. De vet ikke bedre, og det skal mye til at de er mottakelige for å "bli satt på plass". De sladrer, og de liker det. Du sladrer ikke, og liker det ikke. Det du bør gjøre er å ikke gi dem mer vann på mølla ved å respondere på sladderet deres. Skift heller samtaleemne til noe positivt.

[AnonymBruker]

Mens de verste sladrerne trekker inn pusten kan du jo prøve å putte inn en setning med feks "Nei dere, nå syns jeg vi kan finne noe hyggelig og positivt å prate om?". Og så følger du gjerne etter med et spørsmål om feks "Er det noen som har begynt å legge planer for påskeferien?"

Alternativ 2 er at du forsvarer de det sladres om.

[AnonymBruker]

Det er familen din, vær ærlig!

Si at du ikke er noe glad i sånn sladreprating og ikke ønsker å delta i det. Det må da finnes annet man kan prate om. Hyggelige ting som f.eks. ferier, arbeid, hvor flinke barna er på skolen, samfunnsdebatter osv. Si det til dem!

Mitt inntrykk er ofte at de som sladrer mye har et litt "snevert" liv. Dersom man følger med i nyhetsbildet, gjør noe annet enn å se på TV eller gå på kafè, så har man gjerne mer å snakke om. Merker ihvertfall det ekstremt godt på jobben min, der halvparten er mor, far barn med samboere/kjærester/ektefeller. Hele den familien synes det er bortkasta tid å lese avisa, følge med på polistikk osv. Så der går det ofte i sladder og hvis jeg er på jobb med bare en av dem, sitter de allikevel å sladrer om Gunnar Hansen som bor i samme bygda som dem som sliter med ditt og datt... Er jo ikke så rart det, når man ikke følger med i samfunnet rundt seg...

Er ikke helt enig her. Det sladres overalt. Enten du jobber,leser aviser,følger med i politikken osv.

Min erfaring er at det er mye folk som sliter med ymse ting som sladrer mest. Enten de har komplekser,dårlige relasoner. Tror sladringen er et forsøk på å fremstille seg selv som mye bedre. Mulig dårlig selvtillitt,selvinnsikt. For meg så faller slike folk enda mere .

[Naxos70]

Kjenner meg godt igjen her. Min familie er sånn også. Mamma er værst. Alle andre er så mye værre enn henne selv. Heldigvis bor jeg langt hjemmefra og slipper å delta i slike debatter så veldig ofte. Ser ikke at det er så mye å gjøre med det.

[kaprifolen]

Det tar ofte litt gleden utav det å påpeke at "de andre" sitter sikkert og slenger dritt om de også...

[Fantomina]

.

Endret 29. oktober 2015 av Fantomina