Incest og seksualtiet senere

[frk.ompalompa]

Jeg ble i 7 års alderen utsatt for seksuelle overgrep av en av mine brødre. Jeg husker kun to av hendelsene, men ser ikke bort i fra at det har hendt flere ganger. Jeg kan ikke huske å ha blitt penetrert, men tvunget til beføling og oralsex. Han brukte min kjærlighet til han i mot meg for å få meg til å gjøre det han bad meg om. Jeg tror selv at jeg ikke har blitt påvirket av dette, men i det siste har jeg begynnt å lure på om jeg har tatt så lite skade av det som jeg tror. Jeg har alltid bagatelisert det, siden jeg kun husker to hendelser så ser jeg det ikke på så galt. selv om når jeg tenker over det så er det jo det.

Jeg kom over en artikkel hvor det sto om senvirkninger av seksuelle overgrep. Et av de handlet om forholdet til sex. Jeg er over gjennomsnittet interesrt i sex, og har sex med "alle" uten at jeg tenker over det. I en alder av 25 har jeg nå hatt 35 forskjellige sexpartnere, og var 14 da jeg mistet jomfrudommen min. Tar meg selv i å tenke at jeg må ligge med han og han for at de skal like meg. Dette er jo en helt absurt holdning.. Men sex er noe jeg er god på, og liker å eksperimentere o.l. Får ikke så mye nytelse selv under selve sexen, men at jeg tilfredstiller han er liksom godt nok. Jeg føler også trangen til å onanere hver kveld, gjerne flere ganger til dagen om jeg har sjangs. er liksom hele tiden kåt, og med på det meste. Prøver liksom hele tiden å få folk til sengs.. er liksom ikke bevisst heller, er bare slik personligheten min er blitt. Jeg får også vondt i nedre del av magen av at noe er i direkte kontakt med den, enten om noen jeg ikke stoler på tar på den, eller om dysjstrålen kommer i direkte kontakt med magen. Bor i trøndelag og har tenkt på å kontakte hjelp der, men føler ikke at det er så viktig heller på en måte..Hva skulle jeg sagt? At jeg ble seksuelt misbrukt to ganger som liten? er jo ikke noe det liksom.. Uff litt rotete dette her, men synes det er litt vanskelig å forklare.

Er det noen som har noe å si om dette? Kanskje noen råd å komme med.. Er dett pga. det jeg opplevde som liten? eller er det normalt?

Det jeg også synes er litt rart er at jeg tenner på tanken på voldtekt og bli tatt med makt. er det noen sammenheng også her?

[AnonymBruker]

Det å bli misbrukt tror jeg påvirker et menneske mer enn man skulle tro. Selvom det bare var to ganger.

Folk reagerer forskjellig på misbruk. Jeg ble selv misbrukt av pappa flere ganger over mange år. Jeg fortrengte dette i mange år etterpå, men i det siste har det begynt å blusse opp minner i hodet mitt, og det er helt grusomt! Har et godt forhold til pappa i dag, og har alltid hatt det, men jeg har veldig vanskelig for å bli venner med folk, og jeg tør ikke ha sex. Jeg er 24 år gammel.

Jeg har aldri turt å snakke om dette med noen, og kommer heller aldri til å gjøre det. Så jeg synes du er kjempetøff om du gjør det. Og uansett om din 'sexadferd' kommer av misbruket eller ikke, så kan det jo være godt å prate om det likevel

[AnonymBruker]

Jeg ble også seksuelt misbrukt som barn, og har også et "intenst" forhold til sex i dag, veldig likt ditt. Samtidig som apetitten på sex aldri blir slukket på en måte, ganske slitsomt.. Jeg går i terapi og dette blir nok et tema der etterhvert..

[frk.ompalompa]

Jeg ble også seksuelt misbrukt som barn, og har også et "intenst" forhold til sex i dag, veldig likt ditt. Samtidig som apetitten på sex aldri blir slukket på en måte, ganske slitsomt.. Jeg går i terapi og dette blir nok et tema der etterhvert..

godt å høre at det ikke bare eg meg som reagerer på den måten. Er nesten litt fasinert hvordan apetitten på sex aldri blir slukket, men at jeg fortsetter og alt er et spill hele tiden. om å gjøre å få guttene til sengs. har få guttevenner, og de jeg har merker jeg at jeg vil ha sex med dem. uten at jeg egentlig vet hvorfor. tror jeg vil vise dem hvor "god" jeg er på en måte eller noe, vil bli likt.. er litt uklart egentlig. du får gi en tilbakemelding om hva terapauten sier om dette om det kommer opp! har prøvd å søke på nettet uten at jeg klarer å finne et sted hvor det står konkret om dette med seksuelle misbruk og seksuell intensitet som ettervirkning. det er som du sier, ganske slitsomt..

[AnonymBruker]

Huff, for et sårt tema...

Jeg ble seksuelt misbrukt av min far i flere år.

I sen ungdomstid hadde jeg også et "intenst" forhold til sex. Jeg var på en måte litt likegyldig til min egen kropp.

I dag er jeg samboer med verdens beste kjæreste og ting har forandret seg. Han vet ingenting om min historie, og vi har et godt sexliv. Jeg tror jeg på en eller annen måte klarer å koble ut min fortid når jeg er sammen med han. Ikke alltid, med ofte... Jeg går fortsatt i terapi, men hverdagen min blir bare bedre og bedre. Jeg trives så enormt mye mer i livet enn jeg gjorde tidligere.

Jeg vil virkelig råde deg til å søke hjelp. Ingen skal behøve å bearbeide slike episoder alene. Har dere et incestsenter i Trøndelag som du kan kontakte?

[frk.ompalompa]

Det å bli misbrukt tror jeg påvirker et menneske mer enn man skulle tro. Selvom det bare var to ganger.

Folk reagerer forskjellig på misbruk. Jeg ble selv misbrukt av pappa flere ganger over mange år. Jeg fortrengte dette i mange år etterpå, men i det siste har det begynt å blusse opp minner i hodet mitt, og det er helt grusomt! Har et godt forhold til pappa i dag, og har alltid hatt det, men jeg har veldig vanskelig for å bli venner med folk, og jeg tør ikke ha sex. Jeg er 24 år gammel.

Jeg har aldri turt å snakke om dette med noen, og kommer heller aldri til å gjøre det. Så jeg synes du er kjempetøff om du gjør det. Og uansett om din 'sexadferd' kommer av misbruket eller ikke, så kan det jo være godt å prate om det likevel

Hvis du sliter så burde du jo absolutt snakke med noen om det.. Jeg har fortalt det til et par veninner, og det var kjempedeilig å få snakket med noen om det. Men tørr ikke fortelle alt, så synes det er godt å kunne snakke med noen ukjente om det.

Rart hvordan vi reagerer forskjellig, du tør ikke ha sex, og jeg har for mye.

Har forresten du og faren din pratet om det i senere tid? Jeg har også kontakt med broren min den dag i dag, men vi har ikke pratet om hendelsene. Tror ikke han vet at jeg husker noe..

[AnonymBruker]

Har selv erfart det samme som deg når jeg var barn men "senvirkninger" ble noe annerledes. Personlig så synes jeg det er liksom skummelt å tenke hvordan det å bli misbruk endrer/former din seksualitet eller om det gjøre noe i det hele tatt.... skumle greier... Desverre så finnes det ikke noe fasit svar!!

Eneste råd jeg kan gi deg er å få fastlegen din til å henvise deg til en psykolog, da kan du begynne å få tankene i orden... Det hjalp meg ganske mye (var 25 år før jeg nådde bunn!) og jeg klarte å gå videre i livet... Jeg hadde en veldig dårlig forhold med mitt eget kropp og med hjelp av en fysioterapeut som drev med psykodrama (eller noe slags fysio/psykologi/drama/rollespill), klarte jeg å ha det mye bedre... Sånne smerte i magen som du beskriver, det hadde jeg i ryggen, skumle greier! Har hatt god hjelp av DPS og jeg måtte ikke vente lenge...

Håper det var til noe hjelp...

[frk.ompalompa]

Huff, for et sårt tema...

Jeg ble seksuelt misbrukt av min far i flere år.

I sen ungdomstid hadde jeg også et "intenst" forhold til sex. Jeg var på en måte litt likegyldig til min egen kropp.

I dag er jeg samboer med verdens beste kjæreste og ting har forandret seg. Han vet ingenting om min historie, og vi har et godt sexliv. Jeg tror jeg på en eller annen måte klarer å koble ut min fortid når jeg er sammen med han. Ikke alltid, med ofte... Jeg går fortsatt i terapi, men hverdagen min blir bare bedre og bedre. Jeg trives så enormt mye mer i livet enn jeg gjorde tidligere.

Jeg vil virkelig råde deg til å søke hjelp. Ingen skal behøve å bearbeide slike episoder alene. Har dere et incestsenter i Trøndelag som du kan kontakte?

Det er nok et incestsenter ja.. MEN.. jeg føler ikke at det er "alvorlig" nok til å oppsøke hjelp, vet liksom ikke hva jeg skulle sagt. Føler selv at jeg ikke trenger å bearbeide noe heller, men litt vanskelig for jeg vet ikke om det er noe jeg fortrenger eller hva. Føler ikke at jeg sliter i hverdagen pga. dette. Noe som egentlig gjør at jeg tenker hva som er galt med meg, som ikke reagerer på å ha blitt seksuelt misbrukt. Synes det var en god forklaring det du sa : likegyldig til min egen kropp. er akkuratt slik det er også.

Utrolig godt å høre at det går bedre med deg er et veldig sårt tema, og ingen skal måtte gå gjennom det å bli utsatt for overgrep av noen.. Hvorfor har du valgt å ikke fortelle noe til din samboer?

[frk.ompalompa]

Har selv erfart det samme som deg når jeg var barn men "senvirkninger" ble noe annerledes. Personlig så synes jeg det er liksom skummelt å tenke hvordan det å bli misbruk endrer/former din seksualitet eller om det gjøre noe i det hele tatt.... skumle greier... Desverre så finnes det ikke noe fasit svar!!

Eneste råd jeg kan gi deg er å få fastlegen din til å henvise deg til en psykolog, da kan du begynne å få tankene i orden... Det hjalp meg ganske mye (var 25 år før jeg nådde bunn!) og jeg klarte å gå videre i livet... Jeg hadde en veldig dårlig forhold med mitt eget kropp og med hjelp av en fysioterapeut som drev med psykodrama (eller noe slags fysio/psykologi/drama/rollespill), klarte jeg å ha det mye bedre... Sånne smerte i magen som du beskriver, det hadde jeg i ryggen, skumle greier! Har hatt god hjelp av DPS og jeg måtte ikke vente lenge...

Håper det var til noe hjelp...

Takk for svar Det er veldig skummelt å tenke på hvordan det å bli misbrukt former vår seksualitet.. Jeg synes jeg selv er litt ekkel for at jeg liker sex så mye, med tanke på hva som skjedde da jeg var liten. Akkuratt som om jeg har likt det, og vil fortsette med det. Vet ikke jeg, men det er noe der jeg ikke greier å peke fingeren på. Kjempebra at du har det bedre med deg selv! ingenting er verre enn at noen skal kunne ta fra deg all selvrespekt og selvtillit.. synes i grunnen det er sykt at noen får seg til å gjøre noe slikt mot et annet menneske. har smertene dine i ryggen forsvunnet da? jeg får en følelse av at det knytter seg i magen, samt jeg får en følelse som minner om dårlig samvittighet eller noe.

[AnonymBruker]

Det er nok et incestsenter ja.. MEN.. jeg føler ikke at det er "alvorlig" nok til å oppsøke hjelp, vet liksom ikke hva jeg skulle sagt. Føler selv at jeg ikke trenger å bearbeide noe heller, men litt vanskelig for jeg vet ikke om det er noe jeg fortrenger eller hva. Føler ikke at jeg sliter i hverdagen pga. dette. Noe som egentlig gjør at jeg tenker hva som er galt med meg, som ikke reagerer på å ha blitt seksuelt misbrukt. Synes det var en god forklaring det du sa : likegyldig til min egen kropp. er akkuratt slik det er også.

Utrolig godt å høre at det går bedre med deg er et veldig sårt tema, og ingen skal måtte gå gjennom det å bli utsatt for overgrep av noen.. Hvorfor har du valgt å ikke fortelle noe til din samboer?

Å være likegyldig til egen kropp er en ganske så alvorlig senvirkning vil jeg påstå.. Jeg hadde ikke vært der jeg er i dag uten psykologen min..

Grunnen til at jeg ikke har fortalt noe til samboeren min er fordi jeg ikke ønsker å ha med meg min historie i vår relasjon- veldig kort fortalt. En kan ikke "se" på meg hva jeg har opplevd, og jeg ønsker ikke at folks syn på meg skal forandres med min beretning, så ingen av mine nye vennskap og bekjentskaper kjenner til denne siden av mitt liv. (jeg skjønner at jeg fortsatt har litt å jobbe med :gjeiper: )

[AnonymBruker]

Ille i seg selv, greit nok.

men jeg synes det blir feil mange ganger om at man "må være skadet" for å være normal.

- Og er man ikke skada, så skal man liksom bli det fordi psykologer og terapauter mener det.

Nå er det jo en gang slik at ikke alle menn som er i krighandlinger og livstruende situasjoner automatisk får senskader.

Det er heller slik at de fleste klarer seg greit mens _noen_ får senskader og traumer.

Tror at så lenge du har det bra med deg selv og har det ok med sex, hvorfor skal man på død og liv gjøre seg "skada" av den grunn..?

[AnonymBruker]

Hvis du sliter så burde du jo absolutt snakke med noen om det.. Jeg har fortalt det til et par veninner, og det var kjempedeilig å få snakket med noen om det. Men tørr ikke fortelle alt, så synes det er godt å kunne snakke med noen ukjente om det.

Rart hvordan vi reagerer forskjellig, du tør ikke ha sex, og jeg har for mye.

Har forresten du og faren din pratet om det i senere tid? Jeg har også kontakt med broren min den dag i dag, men vi har ikke pratet om hendelsene. Tror ikke han vet at jeg husker noe..

Vi har aldri pratet om det. Pappa misbrukte meg kun om nettene når mamma var bortreist. Han trodde jeg sov, men jeg våknet jo av det. Og etterhvert visste jeg jo hva som kom til å skje, så klarte ikke sove en gang. Bare lå å gruet meg, og latet som jeg sov da han kom inn på rommet. En dag mange år senere så tok jeg mot til meg, og fortalte det til mamma.

Siden den gang har vi tre bare latt som ingenting har hendt. Jeg ville ikke prate med noen om det, og vil bare ha koselig familieliv Hater at det skjedde, og skulle ønske jeg ikke husket at det skjedde.

Er broren din mye eldre enn deg?

Er så ødeleggende at vi har opplevd dette

[Gjest norah]

De jeg kjenner som har gjennomgått seksuelle overgrep fra ukjente/familie har slik jeg ser det ganske tydelige trekk og ettervirkninger av det. Noe vet de veldig godt selv, annet er mer "diffust".

Fellestrekket er veldig enten/eller-forhold til kroppen sin og spesielt sex. Enten deler de seg ut til alt og alle i perioder, eller så er de totalt avholdne og har problemer med nærhet.

Denne ene gjennomgikk en grov voldtekt utført av en ukjent - og hun var den som delte seg ut til alt og alle. Er idag voksen, og er aldri utro i faste forhold - men ligger med bokstavelig talt alt hun kommer over(gjerne alle i samme vennegjeng, hvemsom helst egentlig) når hun er singel. Har absolutt ingen sperrer for hva hun gjør med totalt ukjente.

Hun forstår det delvis, men ikke helt. Hun endrer også interesser/enkelte personlighetstrekk etter hvem hun er kjæreste med.

Ei annen venninne er ikke fullt så seksuelt utsvevende(bortsett fra en kortere periode) - men hun har veldig panikk for å miste kontroll over kroppen. Dette gav seg utslag i at hun slet med angst under graviditeten for å måtte gjennomgå keisersnitt - og taklet ikke tanken på epidural(måtte ligge med ryggen til - mistet da kontroll).

Mange har nok et veldig destruktivt forhold til seg selv uten å helt forstå det, det er jo bare slik det "alltid har vært" - og virker normalt for den det gjelder. Det betyr ikke at det er bra for en selv.

[AnonymBruker]

Jeg ble grovt misbrukt av min far fra jeg var 3 år gammel, voldtektene startet da jeg var 6 år gammel.

De første minnene kom ikke før jeg var 15 år, da var det ikke mange minnene, så jeg tok det ikke alvorlig, men gradvis kom det flere og flere minner. Siste minnene kom da jeg var 31 år. Og føler nå jeg husker alt.

Jeg har for 1 år siden gått til behandling hos en fantastisk dame, noe som har hjulpet meg utrolig mye. Det hun jeg gikk til behanedling og fortalte, var att ofte blir man enten eller sexuelt sett da man er misbrukt. Ene gruppen er de som har mye sex, med flere partnere. Den andre gruppen er de som får problemer med sex, og ikke har lett for å se det.

Jeg tilhører nok den gruppen som har mye sex, med mange. Men har faktisk ikke blitt sånn veldig mange i forhold til alder. Men det er nok takket være ett forhold til en mann i 10 år. Og jeg har en stor sexlyst. Før behandling så taklet jeg ikke smaken og konsistensen av sperm, jeg kunne suge, men ikke svelge eller kjenne smaken av sperm. Hvis mannen tok tak i hodet mitt da jeg sugde, så takla jeg ikke det overhodet. Ellers ikke noe problemer.

Men etter behandling, så har jeg ikke hatt behov for sex med hvem som helst, nå foretrekker jeg sex med en jeg har følelser for. Og jeg har ingen problemer med å svelge sperm lenger.

Tror nesten største problemet jeg har, er å se filmer som handler om incest, for da griner jeg mer enn normalt, og det setter igang en del følelser, alt etter hvor mye jeg kan kjenne meg igjen i.

Så filmen Precious, og knakk fullstendig sammen, for moren hennes var helt lik min mor, og faren min voldtok jo meg og, jeg var bare mindre. Men jeg var takk og pris alene da jeg så den.

[AnonymBruker]

Takk for svar Det er veldig skummelt å tenke på hvordan det å bli misbrukt former vår seksualitet.. Jeg synes jeg selv er litt ekkel for at jeg liker sex så mye, med tanke på hva som skjedde da jeg var liten. Akkuratt som om jeg har likt det, og vil fortsette med det. Vet ikke jeg, men det er noe der jeg ikke greier å peke fingeren på. Kjempebra at du har det bedre med deg selv! ingenting er verre enn at noen skal kunne ta fra deg all selvrespekt og selvtillit.. synes i grunnen det er sykt at noen får seg til å gjøre noe slikt mot et annet menneske. har smertene dine i ryggen forsvunnet da? jeg får en følelse av at det knytter seg i magen, samt jeg får en følelse som minner om dårlig samvittighet eller noe.

Kjenner godt den følelse igjen, hvordan kan jeg like sex når x og x skjedde?!?! Dette spør jeg meg hele tiden uten å komme med et svar, hehe... Særlig når en kanskje har spesielle fetisjer, atferd, smak, osv.

Synes at det burde nevnes at en behøver ikke å være "ødelagt" bare fordi en har en trist fortid, jeg regner med at det er mange som klarer seg godt gjennom livet... Noen blir plaget dårlig av det mens andre klarer å skyve det bort, that's life... Jeg får inntrykk at du ikke er så plaget av det (og det jo bra, sånn er det bare!) men du lurer mye på det med seksualitet... For meg så er det en grunn å snakke med noen om det selv om kanskje det er ikke noe seriøst... men jeg er med den mening at ALLE burde se en psykolog hvis de plages med noe, hehehe... :gjeiper: Det skader ikke i hvertfall!

Etter den fysioterapi-greia så har alle plagene forsvunnet og nå har det vært 4 år allerede! har det godt jeg!

stå på videre du!

[frk.ompalompa]

Ille i seg selv, greit nok.

men jeg synes det blir feil mange ganger om at man "må være skadet" for å være normal.

- Og er man ikke skada, så skal man liksom bli det fordi psykologer og terapauter mener det.

Nå er det jo en gang slik at ikke alle menn som er i krighandlinger og livstruende situasjoner automatisk får senskader.

Det er heller slik at de fleste klarer seg greit mens _noen_ får senskader og traumer.

Tror at så lenge du har det bra med deg selv og har det ok med sex, hvorfor skal man på død og liv gjøre seg "skada" av den grunn..?

Poenget mitt er ikke å gjøre meg mest mulig skadet heller.. Er kjempeglad for at jeg har komt så "lett" ut som jeg har. Poenget er at ja jeg har det bra med meg selv, og har det ok med sex. MEN jeg har ikke gleden av sex som jeg kanskje burde hatt, jeg gjør det fordi jeg føler det ligger i min natur. mener at jeg har ikke et sunt forhold til sex. jeg prøver absolutt ikke å gjøre meg mer "skada", men derimot prøver jeg å finne svar.

Sliter også med skammen av at jeg har så stor apetitt på sex. føler skam over at jeg ikke ble skremt, var jeg liksom med på det? det er slike tanker som er i hodet, og kan ikke hjelpe for det. er heller ikke bra å fortrenge ting, da får man ikke bearbeidet følelsene sine og plutselig går man på en smell.

[Gjest Mats]

Det sies at jeg ble utsatt for noe sånt i tidlig barndom, men har ingen minner fra det. Det har i så fall påvirket min seksuelle utvikling, og har ført til at jeg ble pedofil og ikke greier å tenne på voksne damer.

[Gjest Gjest]

Jeg ble i 7 års alderen utsatt for seksuelle overgrep av en av mine brødre.

Er det noen som har noe å si om dette? Kanskje noen råd å komme med.. Er dett pga. det jeg opplevde som liten? eller er det normalt?

Jeg er ikke psykolog, men jeg vil foreslå at du prater med din bror - bare du og ham. Fortell ham hva du husker, og hva du føler om det. Ikke skjell ham ut eller kom med trusler eller noe slik, men ha en rolig samtale. Kanskje han vil angre og be om unnskyldning. Det vil selvfølgelig ikke endre det som skjedde, men kan kanskje være med på at du får lagt det bak deg.

[Gjest Gjest.]

Misbruk er misbruk. Jeg vil råde deg til å ta en time på incestsenter. Skriv gjerne ut det du har skrevet her,om det er vanskelig å si. Jeg ble overseksualisert,onanerte timesvis om dagen,men jeg lot ingen røre meg. Takket være ei jeg kalte venninne som lot alle slippe til. Ikke tenk at "det er ikke ille nok",for det er incest,uansett hvordan man vrir og vender på det.

[Gjest navnelapp]

Kva er det som sviv rundt i hovudet til desse mødrene som held fram med samlivet med ein mann som har forgripe seg på deira felles barn - det er eit mysterium for meg. Ei venninne av meg har brote med si familie, stefaren misbrukte henne, mora fekk vite om det, men nekta å ta nokon som helst konsekvens av det. Slik mista ho datra si, og vart sittande att med ein pervers forbrytar i huset. Kvar si lyst.