Er det mulig å forutse kjemi

[AnonymBruker]

Er det noen som har noen erfaringer om hvorvidt det er mulig å "se" om en har noe som helst kjemi med en nattdate før en møtes?

Sliter sånn med å velge meg ut kandidater for et møte IRL, kunne jo nesten ha trukket lodd om det da det ikke er gitt at en matcher selv om en har like interesser osv...

Hvis du er tilbake på de du møtte fra nett, når var det riktig og når var det feil?

[runekki]

.

Endret 7. mars 2011 av runekki

[juliane]

En god kjemi i meldingsutvekslingen på nett er jo i alle fall første forutsetning for at kjemien skal stemme i virkeligheten også. I min korte karriere som nettdater traff jeg bare en mann, men det var nok. Vi hadde en kjempekjemi på meldingene vi skrev frem og tilbake et par uker; han fikk meg til å smile, skrattle, han utfordret meg, pirret meg og fikk meg til å ha sommerfugler i magen hver gang jeg logget på sukker. Han fikk følelsene mine i gang, rett og slett.

Vi er i dag samboere.

[momo]

Hadde en periode hvor jeg nettdata en del. Og min erfaring er att noen menn jeg traff, som jeg hadde en veldig god kjemi med på nett, klarte jeg ikke å finne kjemi med IRL. Men syntes jo oftest att hadde jeg veldig god kjemi med de på nett, så hadde jeg kjemi med de IRL. Han som ble kjærsten min var jeg skeptisk til, da han utseendemessig ikke var min type, ikke att han var stygg, han bare var ikke min type. Men han ble varmt anbefalt av en venninne og kjærsten henens, hørte så mye posetivt om han. Så vi starta og skrive på facebook. Skrev milelange brev der i 1 mnd før vi møttes, og jeg ønsket virkelig att vi skulle ha samme kjemi i virkeligheten, men trodde faktisk ikke det. Men ble forelska i han jeg.

[AnonymBruker]

Jo,

jeg synes jeg har ganske god teft med å se på hvordan kjemi vil kunne bli. Har kanskje litt over gjennomsnittet interesse for personlighetsanalyser (kognitive funksjoner, filosofi m.v), og synes det hjelper ganske godt. I tillegg har jeg nokså sterk informatikkbakgrunn (programmert siden 1980, brukt internett siden 1988), så adferd på internett er veldig lett å observere - opplagt. Også jobber jeg med sosiale medier, kommunikasjonsløsninger og er således godt inne i teorien og teknikken bak disse - usecases og personforhold oppi det hele.

Det hjelper nok en god del at jeg selv har MBTI-type ENFJ og ENTJ slik at jeg lett bestemmer meg, hehe. Prøver være god til å se andre sider, og spesielt ikke være forutinntatt - men heller la det demre, modnes når det er mulighet for tvil eller åpne spørsmål. Imidlertid sitter jeg ikke og spekulerer i vilden sky slik en sterk P-type ville gjort i motsetning til meg som er en J-type. Dermed lar jeg det heller være "ukjente faktorer" istedenfor å finne alle mulige passende svar på enkelte spørsmål. Det fungere forsåvidt veldig godt i praksis.

Cheers!

-runekki

;-)

Og tipsene var??

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke mulig å forutse. Har opplevd å ha god kjemi med noen jeg matchet dårlig på "personlighets-testen", og dårlig kjemi med noen jeg i teorien kunne matchet godt. Og uansett hvor bra kontakten føles på mail og telefon før møtet IRL, så vet man aldri.

Du får bare belage deg på noen overraskelser. Er bare sånn det er. Også derfor er det greit å ikke vente altfor lenge før man møtes IRL. Dummeste jeg gjorde (mht. å "kaste bort tid"), var å maile og snakke på telefon i et par måneder før vi møttes. Bygge opp forventninger så det holder. Det var nedtur, det. Null kjemi, og vi var (heldigvis) begge enige - fikk oss en god latter da, men det var jo kjipt å starte på scratch igjen. Hadde ikke mye motivasjon til å kaste meg ut på "markedet" igjen da, nei.

Og så har jeg lært å stole på magefølelsen. Var en jeg var usikker på på mange måter helt fra starten, men jeg lot meg rive med av at vi hadde så god kjemi. Det ble raskt et seriøst forhold. Etter hvert oppdaget jeg at mye var holdt skjult som ikke var bra. Og en personlighet som førte mye vondt med seg, for oss begge. Da er det ikke lett å bruke fornuften og gi slipp, når noen allerede er under huden på deg. Uff, slitsomt. HØR PÅ MAGEFØLELSEN.

Det er ikke lett, men jeg kjenner også folk som har fått full klaff på nettdating og enda holder sammen etter flere år, så jeg vet jo at det er mulig. Så jeg fraråder ingen å prøve

Nettdating = litt flaks og god timing, og "bruk hue".

[Gjest padawan]

jeg slenger meg på AnonymBruker over her.

[Facepainter]

Jeg snakker selvfølgelig bare for meg selv, men det er ikke noe problem om man er litt selektiv og tar seg tid til å bli kjent. Man vil selvfølgelig ikke kunne fastslå at her er det garantert god kjemi, men med litt tenking og kritiske blikk vil du kunne bli en ganske suksessfull dater om man måler det i en date:kjemi-ratio. Den eneste jeg ikke har hatt noen som helst form for god kjemi med var en litt impulsiv date med ei jeg nesten ikke hadde snakket med, og der forventet jeg ingen kjemi heller.

Det er mye man kan legge til grunn når man gjør en vurdering på om man vil ha kjemi eller ikke. Utseende er ganske viktig, selvfølgelig, humor, om du kan se på profilteksten og nikke anerkjennende eller om du ofte tenker "hva mener han her?", ytterligere kommunikasjon selv om ikke alle er "seg selv" i skriftlig form, hobbyer (liker han fotball, musikk og øl så vet du sånn cirka hva du får, og det samme om han liker å gå på café, utstillinger og å lage middag for sine jentevenner), samfunnslag, yrke, det er bare å ta for seg.

Det er muligens annerledes for kvinner, og menn er mer pretensiøse skuespillere på nett men jeg tviler på at forskjellen er så stor.

[Steinar40]

Nei, det kan jeg aldri tenke meg.

Og uansett er ikke kjemi alt heller.

Vi lever i en (u)praktisk verden.

Og hvem som har størst praktiske behov av kvinner og menn, kan nok diskuteres.

Min erfaring er at kvinner er overfladiske og (u)praktiske dyr.

På den annen side så interesserer ikke mannfolk meg og dermed blir ikke sammenlikningen objektiv.

Endret 23. februar 2011 av Steinar40

[Kosemose]

Jo,

jeg synes jeg har ganske god teft med å se på hvordan kjemi vil kunne bli. Har kanskje litt over gjennomsnittet interesse for personlighetsanalyser (kognitive funksjoner, filosofi m.v), og synes det hjelper ganske godt. I tillegg har jeg nokså sterk informatikkbakgrunn (programmert siden 1980, brukt internett siden 1988), så adferd på internett er veldig lett å observere - opplagt. Også jobber jeg med sosiale medier, kommunikasjonsløsninger og er således godt inne i teorien og teknikken bak disse - usecases og personforhold oppi det hele.

Det hjelper nok en god del at jeg selv har MBTI-type ENFJ og ENTJ slik at jeg lett bestemmer meg, hehe. Prøver være god til å se andre sider, og spesielt ikke være forutinntatt - men heller la det demre, modnes når det er mulighet for tvil eller åpne spørsmål. Imidlertid sitter jeg ikke og spekulerer i vilden sky slik en sterk P-type ville gjort i motsetning til meg som er en J-type. Dermed lar jeg det heller være "ukjente faktorer" istedenfor å finne alle mulige passende svar på enkelte spørsmål. Det fungere forsåvidt veldig godt i praksis.

Cheers!

-runekki

;-)

Okei, men hvis det er så lett for deg å lese hvilke kjemi du og noen på nett har - hvorfor er du da fortsatt singel? Og: hvilke kjemi har vi to, tror du?

[runekki]

.

Endret 7. mars 2011 av runekki

[Bankai L]

Er det noen som har noen erfaringer om hvorvidt det er mulig å "se" om en har noe som helst kjemi med en nattdate før en møtes?

Sliter sånn med å velge meg ut kandidater for et møte IRL, kunne jo nesten ha trukket lodd om det da det ikke er gitt at en matcher selv om en har like interesser osv...

Hvis du er tilbake på de du møtte fra nett, når var det riktig og når var det feil?

Når man snakker med noen på nettet gir jo personen små "biter" av personligheten sin i måten de skriver på tenker eg. Feks, når jeg skriver til venner, damer etc så skriver jeg akkuratt sån jeg ville sakt det hvis de satt rett ved siden av meg. Det blir jo overhode ikkje perfekt norsk, men på den måten vises personligheten min igjennom det eg skriver :D. Dersom du syntes han har god humor osv i det han skriver er jo det tegn på at det kan bli god kjemi når dere møtes.

[Bankai L]

Er singel mest fordi jeg er opptatt hver dag med sønnen min - som det siste året og halve året mistet nyrefunksjonene på et par uker, har vært stort sett et helt år på sykehus, 10 ganger på intensiven og i mer enn 5 måneder sammenlagt, resten på barnesykehus, hatt 7 bukhinnebetennelser, 4 lungeødem, , blodproppper/tromboser behandlet med blodfortynnende som deretter gav hjernehinneblødning med påfølgende lettere komatilstand - og en del elktrolyttkriser, uremi-kriser, samt blodtrykk helt opp i 230/180, hjerteforandringer pga blodtrykk ... osv. Han har hemodialyse nesten hver dag og jeg er med ham på alle behandlinger, følger opp leger og får i gang undersøkelser når det trengs. Nå døde nylig en jente også 8 år, som ble syk på nesten samme tid som han og som hadde samme bukhinnebetennelser - så det er tydelig at det jeg gjør for å følge med ham er svært viktig for at det går bra. Men vi har det ok likevel så godt vi kan, og det er bare å stå på ...

Ahm, jeg tror du nok ikke liker meg utfra måten du skriver på, men det er jo opplagt og ikke så viktig heller. ;-)

Tror ikke det hjelper så mye om man bruker tester, matchingfunskjoner, astrologi eller whatever for å se hvor bra man passer sammen. Man må klare forstå andre mennesker, behov og adferd - rett og slett være åpen for det når man har kontakt med dem ... Da blir det litt enklere å forstå dem og se hvordan man vil kunne være sammen, hvis man har erfaring nok fra tildigere forhold. Blir ikke så lett hvis man spekulerer, ikke ser på faktisk adferd. Det meste kommer jo dessuten an på innstillingen man har til å møtes også, og da er det etter min mening best å bygge opp denne til noe bra i forkant - dvs forarbeide, forberedelser.

Til slutt så er jo det viktigste å kjenne seg selv svært godt... og da kan man klare forutse kjemi med andre, mye basert på innstilling eller adferd som igjen vil gjenspeile på et møte. Folk er vanedyr, men det kan man jo endre på gjennom overraskelser eller forsøke noe som man vet vil avhjelpe potensielle problemer for et møte. Uansett krever det god innsikt eller innsats for å kunne "snu ting" fordelaktig.

Cheers!

-runekki

;-)

Ønsker god bedring til sønnen din

[AnonymBruker]

Enkelte som virker veldig meddelsom på nett og har meninger om mangt og meget, kan være stille som mus i virkeligheten. Litt plagsomt

[Bankai L]

Enkelte som virker veldig meddelsom på nett og har meninger om mangt og meget, kan være stille som mus i virkeligheten. Litt plagsomt

Kjenner du noen som er?

[AnonymBruker]

Kjenner du noen som er?

Jeg har truffet en del østers ja. Både i datingsetting via nettet og andre "la oss internettbekjente treffes" settinger....

[Bankai L]

Jeg har truffet en del østers ja. Både i datingsetting via nettet og andre "la oss internettbekjente treffes" settinger....

Mhm, chatten kan jo bedra^^ ser den.

[AnonymBruker]

Enkelte som virker veldig meddelsom på nett og har meninger om mangt og meget, kan være stille som mus i virkeligheten. Litt plagsomt

Jeg er slik, men advarerer alltid om at jeg er sjenert. Etter en stund åpner jeg meg mer da.

[Rexina]

En god kjemi i meldingsutvekslingen på nett er jo i alle fall første forutsetning for at kjemien skal stemme i virkeligheten også. I min korte karriere som nettdater traff jeg bare en mann, men det var nok. Vi hadde en kjempekjemi på meldingene vi skrev frem og tilbake et par uker; han fikk meg til å smile, skrattle, han utfordret meg, pirret meg og fikk meg til å ha sommerfugler i magen hver gang jeg logget på sukker. Han fikk følelsene mine i gang, rett og slett.

Vi er i dag samboere.

Kunne ikke skrevet det bedre selv. Akkurat lik erfaring med sukker hadde jeg. Sambo sendte melding etter 3 dager som gratismedlem (var en venninne som la meg inn på spøk) og det var FULL klaff. I dag har vi vært samboere i i 6 mnd og sammen i nesten 10. Kunne ikke hatt det bedre!

[AnonymBruker]

Det hjelper nok en god del at jeg selv har MBTI-type ENFJ og ENTJ slik at jeg lett bestemmer meg, hehe. Prøver være god til å se andre sider, og spesielt ikke være forutinntatt - men heller la det demre, modnes når det er mulighet for tvil eller åpne spørsmål. Imidlertid sitter jeg ikke og spekulerer i vilden sky slik en sterk P-type ville gjort i motsetning til meg som er en J-type. Dermed lar jeg det heller være "ukjente faktorer" istedenfor å finne alle mulige passende svar på enkelte spørsmål. Det fungere forsåvidt veldig godt i praksis.

jeg tror du har misforstått MBTI her, altså. Det er P'en som lar ukjente faktorer være ukjente faktorer, og J'en som prøver å finne alle mulige svar på alle mulige spørsmål.