Å gifte seg med en ukjent, hvorfor ?

[Ursula]

Jeg trener noen innspill her nå.....

En jeg kjenner godt har nemlig gått til det skritt å dra på andre sida av jordkloden for å gifte seg med ei jente han kun kjenner gjennom telefon/brev og bilde.

Jeg kan ikke for mitt bare liv, uansett hvor mye jeg legger godviljen til, forstå hvorfor noen velger å gjøre noe sånt.

Det skal legges til at vedkommende er en oppegående person, en flott mann med hodet (vanligvis) på rett plass, men nå må jeg innrømme jeg begynner å lure..

Min fordom er da den at jeg ikke kan forestille meg at hun gifter seg med han av annet enn egoistiske grunner.

Hun får et fint liv her i Norge, et totalt annerledes liv enn der hun har vokst opp.

Er de heldige dukker følelsene opp etterhvert, og er de enda mer heldig unngår de skilsmisse iløpet av et par års tid..

Jeg er redd for at hun lurer han for penger, leker med følelsene hans, for han er veldig fascinert av jenta, selv om han traff henne første gang forrige uke, han ble allerede fascinert over telefonen.

Jeg veit ikke hva jeg skal tro, si eller mene jeg, jeg har vel tenkt de fleste tanker som tenkes kan om dette.

Jeg er egentlig ute etter innspill som kanskje kan fortelle meg hvorfor en oppegående person gjør dette her, hva er det som får noen til å gifte seg med en person man absolutt ikke kjenner ?

Og da mener jeg ikke innspill som går ut på at han er mindre intelligent ,desperat og slike ting.

Noen som kan hjelpe meg med å fordøye dette her ?

[Sandman]

Jeg vet om en i samme situasjon, han tok henne hit(fra Brasil) på et 3-måneders turistvisum først, en slags "retur-rett"....

...i dag er de gift, har to søte unger, og ser ut til å ha det veldig bra.

[Gjest Fighter]

Ja, det er mange måter å bli kjent på. Har de hastt kontakt pr brev eller tlf kan det være atr de kjenne hverandre godt. Det er jo mange som finner hverandre på nettet for eksempel.

[Gjest lekebøll]

Jeg tror ærlig talt ikke på at de fleste f.eks. thailandske damer kommer over til Norge - etter et par telefonsamtaler - pga kjærlighet.

Sorry, men den er for naiv, spør du meg.

[Litago]

Jeg tror ærlig talt ikke på at de fleste f.eks. thailandske damer kommer over til Norge - etter et par telefonsamtaler - pga kjærlighet.

Sorry, men den er for naiv, spør du meg.

I vesten velger vi ektefelle etter hjerte. Vi må forelske oss først og vi må ha seksuell tenning på personen.

I svært mange andre store kulturer så velges ektefelle etter andre kriterier. Det kan være fornuft, famileavtaler, formuesammenslåingen e.l.

(Det var vel egentlig litt slik i Norge i gamledager også. Min oldemor fikk ikke gifte seg med sin utkårede da de ikke var fra samme samfunnslag.)

Hvis jenta kommer fra en annen kultur enn den vestlige, så behøver hun ikke nødvendigvis være en ond lykkejeger for å velge å gifte seg med en ukjent. Høyst sannsynlig så passer han til hennes forventninger til en ektemann. Og hun vil antagelig gjøre sitt beste for at de skal bli lykkelige. Utfordringen i ekteskapet kommer nok heller i forbindelse med at de har ulikt verdigrunnlag og tradisjoner fordi de kommer fra forskjellige kulturer.

Jeg er nok mer bekymret over de mennene som utnytter dette systemet og som finner seg kombinerte vaskehjelper og elskerinner som de herser med.

Nå tror ikke jeg automatisk at din venn er av den typen Ursula. Kanskje han er en av dem som legger mer vekt på de indre verdiene og ikke bryr seg så mye om kjemien?

Uansett, han har bestemt seg. Håper det går greit for dem og at de blir lykkelige.

[Gjest lekebøll]

I vesten velger vi ektefelle etter hjerte. Vi må forelske oss først og vi må ha seksuell tenning på personen.

I svært mange andre store kulturer så velges ektefelle etter andre kriterier. Det kan være fornuft, famileavtaler, formuesammenslåingen e.l.

(Det var vel egentlig litt slik i Norge i gamledager også. Min oldemor fikk ikke gifte seg med sin utkårede da de ikke var fra samme samfunnslag.)

Akkurat.

Derfor blir dette naivt - å tro at hun gifter seg av kjærlighet.

Jeg sier ikke at hun er simpel av den grunn, men skal man først inngå ekteskap, så bør begge parter gjøre det av lik grunn.

Mener jeg.

Jeg er nok mer bekymret over de mennene som utnytter dette systemet og som finner seg kombinerte vaskehjelper og elskerinner som de herser med.

Jeg også.

Men, for mange av disse jentene så er også dette bedre enn det de kommer fra - og jeg skjønner tanken.

Jeg skjønner ikke at de gjør det, men bakgrunnen er grei.

Det jeg ikke forstår meg helt på, er (for eksempel) godt voksne/eldre menn som faktisk tror at ei ukjent ungjente i tjueåra gifter seg fordi hun elsker ham.

Her nytter det ikke å trekke inn debatten om at alder ikke nødvendigvis har noe å si - det er jeg klar over - dette har i svært mange tilfeller kun med økonomi og levestandard å gjøre.

Jeg skjønner godt at Ursula lurer.

[Litago]

Lekeball:

[Gjest Tex]

Lekeball:

Jeg er også enig.

[Jen]

De fleste ekteskap ender i skillsmisse, selv om man kjenner hverandre fra før, så det er vel ikke sikkert man gambler så innmari mye på å gifte seg med en fremmed. Så lenge begge får det de er ute etter, er det greit for meg. Synes ikke nødvendigvis kjærlighet er den eneste riktige grunnen til å gifte seg. Men det går nok an å bli forelsket bare gjennom brev og telefon og. Når man skriver til hverandre tørr man ofte å utlevere seg mer enn når man sitter ansikt til ansikt, så jeg tror faktisk at enkelte slike forhold kan utvikle seg ganske fort. Men en uke - det var da veeeeldig fort!

[~sikka~]

Hvordan kan du si at de ikke kjenner hverandre når de har vært i kontakt via brev??

Jeg og mannen min møttes på nettet - og allerede etter noen måneder visste jeg at jeg ville gifte meg med ham. Vi hadde vært fysisk sammen i 4 måneder da vi ble gift - og 1 år via internett og telefon.

Han er den jeg har kjent mest i hele mitt liv - etter noen måneder kjente jeg ham bedre enn noen av mine venner som jeg hadde hatt i flere år.

Man kommuniserer på en helt annen måte via andre kanaler en fysisk å være sammen.

[Gjest sexysadie]

Kjenner til en kompisgjeng ute på Ørlandet som har funnet seg thaidamer; disse damene er visst så heite i senga og lager så god mat (disse mennene blir visst matet også) at norske kvinner bare kan gå å drukne seg.

D hører med til historien at disse fyrene har hatt x antall kjærester og samboere slik at ingen skikkelig dame kan ta de alvorlige. Alkoholproblemene enkelte av disse livets glade gutter hadde vel heller ikke oppegående norske damer funnet seg i; drikking midt på dagen foran synet på barna......

[chimp]

Også har vi jo hørt en del skrekkhistorier om finnmarkinger som har vært og hentet seg russiske damer.....Tror neppe det er særlig mye kjærlighet med i bildet her for noen av partene.....

NB! Jeg sa skrekkhistorier, utelukker ikke at det kan være mange vellykkede forbindelser også.....Men nå er det jo sånn at det er alt det negative vi hører om, det andre kommer jo av naturlige årsaker ikke frem i lyset!