ingen økonomisk uttelling for høyere utdanning

[Tears.of.the.Sun]

Hvem bryr seg om høyere utdanning har økonomisk uttelling eller ikke. Hvis man studerer det man interesserer seg for, så trives man på studiet og man trives med jobben man får senere. Man skal tross alt jobbe i mange tiår med det man utdanner seg som.

[kristian82]

jeg er jo en av de mindre lure jeg da, som har tatt høyere utdannelse og har lån. Ser at det er mange her inne som sier at man ikke får økonomisk uttelling for høyere utdannelse i Norge, men er det ikke slik at det blir færre og færre jobber for de som ikke har utdannelse? Og er det ikke slik at lønnsforskjellene blir større etterhvert som man blir eldre, dvs at utdannelse lønner seg i det lange løp? Håper det

Jeg er en av de mindre lure jeg også

Mitt inntrykk er at det er lettere å få jobb om man ikke har noen spes utdannelse. Da er på en måte alle muligheter åpne. Man har ikke malt seg selv inn i et hjørne - noe en 5 årig utdannelse med påfølgende studielån sørger for. Begynner man å jobbe når man er 19 går en gjerne raskt i gradene på enhver arbeidsplass også, med påfølgende høyere lønn osv. Får fort 5-6 år med f.eks. 300 i året, hvor studenten har hatt 70 i året. Når den ny utdannede studenten begynner på "bunn" på lønnstrin 350, samtidig som "arbeideren" har steget opp i gradene og nå tjener nesten tilsvarende, må en nok heller basere en utdannelse på en forhåpning om at man trives bedre på jobben.

De regnestykkene jeg har sett av lønnsforskjeller og om høy utdannelse lønner seg i det lange løp var ikke for min del noe positiv lesing. I beste fall er det kansje slik at om jeg i alle år står i det jeg er utdannet som, så kan jeg "ta igjen" den 19 årige lagerarbeideren som ble lagersjef når han var 22, når jeg er sånn cirkus 60 år

Å velger man feil utdannelse - noe man ikke trives med - er man fucked fra A-Å.

[AnonymBruker]

Hvem bryr seg om høyere utdanning har økonomisk uttelling eller ikke. Hvis man studerer det man interesserer seg for, så trives man på studiet og man trives med jobben man får senere. Man skal tross alt jobbe i mange tiår med det man utdanner seg som.

Det er en sannhet med modifikasjoner. Det er ikke så viktig om man tjener mer med eller uten utdanning, men det er faktisk ikke gøy oppdage når man er ferdigutdannet at det ikke finnes jobber for din utdannelse eller at de er elendig betalt. Da hjelper det lite at man har studert noe man interesserte seg for. Men det er en annen debatt.

[AnonymBruker]

Jeg er en av de mindre lure jeg også

Mitt inntrykk er at det er lettere å få jobb om man ikke har noen spes utdannelse. Da er på en måte alle muligheter åpne. Man har ikke malt seg selv inn i et hjørne - noe en 5 årig utdannelse med påfølgende studielån sørger for. Begynner man å jobbe når man er 19 går en gjerne raskt i gradene på enhver arbeidsplass også, med påfølgende høyere lønn osv. Får fort 5-6 år med f.eks. 300 i året, hvor studenten har hatt 70 i året. Når den ny utdannede studenten begynner på "bunn" på lønnstrin 350, samtidig som "arbeideren" har steget opp i gradene og nå tjener nesten tilsvarende, må en nok heller basere en utdannelse på en forhåpning om at man trives bedre på jobben.

De regnestykkene jeg har sett av lønnsforskjeller og om høy utdannelse lønner seg i det lange løp var ikke for min del noe positiv lesing. I beste fall er det kansje slik at om jeg i alle år står i det jeg er utdannet som, så kan jeg "ta igjen" den 19 årige lagerarbeideren som ble lagersjef når han var 22, når jeg er sånn cirkus 60 år

Å velger man feil utdannelse - noe man ikke trives med - er man fucked fra A-Å.

Men er ikke du jurist? Jeg skulle tro at det var noe som lønte seg over tid? Eller er du spesialisert i en av de litt mindre lønnsomme grenene?

[AnonymBruker]

jeg er jo en av de mindre lure jeg da, som har tatt høyere utdannelse og har lån. Ser at det er mange her inne som sier at man ikke får økonomisk uttelling for høyere utdannelse i Norge, men er det ikke slik at det blir færre og færre jobber for de som ikke har utdannelse? Og er det ikke slik at lønnsforskjellene blir større etterhvert som man blir eldre, dvs at utdannelse lønner seg i det lange løp? Håper det

Ikke altid utdannelse står i forhold til lønnen. Så er det noe med hva med intr. folk har.

Før i tiden gik folk ut fra skolen og jobbet seg oppover. Man lærte bedriften å kjenne fra grunnmuren og opptil pipen. Man hadde sin tid overalt,så etter mange år satt man med toppjobben. Tror det var vel så bra skole.

I dag studerer man seg ihjel, men om folk har blitt flinkere i jobben?

Jeg er uten høyere utd,men har ca 500.000 i lønn. Det er vel heller tvilsomt at jeg vil klare en slik jobb til jeg blir pensjonist. Jeg har hatt denne jobben i mange år, men ingen av mine tidligere kolegaer har vert i jobb til de er 60.

Så mange av de med høy utdannelse har ofte ikke tunge fysiske jobber, og klarer arb.livet til de er 67 eller 70.

[AnonymBruker]

Ikke altid utdannelse står i forhold til lønnen. Så er det noe med hva med intr. folk har.

Før i tiden gik folk ut fra skolen og jobbet seg oppover. Man lærte bedriften å kjenne fra grunnmuren og opptil pipen. Man hadde sin tid overalt,så etter mange år satt man med toppjobben. Tror det var vel så bra skole.

I dag studerer man seg ihjel, men om folk har blitt flinkere i jobben?

Men det er da langt fra alle utdannelser dette passer på? Man kan ikke bare begynne som psykolog eller kirurg og så jobbe seg oppover. Eller statsviter, eller jurist, eller astronom, eller språkviter. Og så videre.

[kristian82]

Men er ikke du jurist? Jeg skulle tro at det var noe som lønte seg over tid? Eller er du spesialisert i en av de litt mindre lønnsomme grenene?

Jo, jeg er det. Nja, det kommer nok veldig ann på. Nei, har ikke noe spesialisering i noen ulønnsom retning.

[Zoë Castillo]

Det er en sannhet med modifikasjoner. Det er ikke så viktig om man tjener mer med eller uten utdanning, men det er faktisk ikke gøy oppdage når man er ferdigutdannet at det ikke finnes jobber for din utdannelse eller at de er elendig betalt. Da hjelper det lite at man har studert noe man interesserte seg for. Men det er en annen debatt.

Én ting er jo om man faktisk interesserer seg for det man utdanner seg som. Så lenge en trives i jobben kommer en vel ikke til å misunne søppeltømmere eller parkeringsvakter uansett hva de måtte tjene.

MEN, det er mange (kvinner) som utdanner seg til førskolelærere, sykepleiere osv, fordi de føler at de må ha en utdanning. De har ikke noen spesiell og lidenskapelig interesse for dette emnet, de har bare blitt lurt til å tro at utdanning lønner seg. Og det gjør det jo ikke alltid. De kunne i alle fall levd relativt greit som helsefagarbeidere / barne- og ungdomsarbeidere en stund, og så heller EVENTUELT tatt høyere utdanning om de hadde funnet en interessant studieretning i 30-årsalderen.

[AnonymBruker]

Én ting er jo om man faktisk interesserer seg for det man utdanner seg som. Så lenge en trives i jobben kommer en vel ikke til å misunne søppeltømmere eller parkeringsvakter uansett hva de måtte tjene.

Men er det alltid sånn? Selv om jeg trivdes i jobben min tror jeg ikke jeg hadde trivdes med livet mitt like godt om jeg aldri hadde hatt råd til å dra på ferie, eller hadde tjent så lite at jeg ikke hadde sjans til å få boliglån eller å unne meg litt ekstra nå og da. Sånne ting. Jeg valgte utdanning basert på hva jeg likte selv, men jeg tenkte også på at jeg skulle tjene nok til å klare meg bra på egenhånd, og ikke være avhengig av å ha en partner. Interesse er flott, og veldig viktig for å trives med jobben sin, men det betaler jo ikke regningene i seg selv. (Uten at det betyr at man misunner andre.) Eller er det slik at interessen for det man driver med er så sterk at det satt på spissen gjør det ok å spise tomatsuppe til middag hver dag?

[Naos]

Jeg har aldri regnet på utdannelsen min i kroner og øre. Det å få lov til å studere det jeg ønsket var en drøm i mange år , til jeg ryddet bort alt annet, sa opp jobben og ble voksen student. Det var verdt hver eneste krone, og jeg betaler (faktisk) lånet mitt med glede, for uten det ville det ikke vært mulig for meg å få det til.

Jeg fikk dårligere betalt som nyutdannet enn før jeg studerte, men har jobbet meg opp igjen over noen år!

Jeg er utdannet innen naturfagene , som i utgangspunktet har få jobber og (overraskende) lav lønn, men jeg jobber med noe helt annet i dag. Det er så spennende at når arbeidsgiver nå lar meg få lov til å velge retning, inkludert naturfaglig retning, så tror jeg at jeg går videre som prosjektleder i stedet.

Jeg har heller ikke vært opptatt av at de med utdannelse skal og bør tjene mer enn de med mindre eller uten utdannelse. Jeg ser udugelige og dyktige mennesker rundt meg både med og uten utdannelse, og tenker at dyktighet og evne til å gjennomføre den jobben som skal gjøres er viktigst. Jeg føler det ikke surt eller nedverdigende å overgås i lønn av en som har mindre utdannelse enn jeg har.