AnonymBruker Skrevet 22. februar 2011 #1 Skrevet 22. februar 2011 hva skal jeg sier noe mer. sitter her og gråter og vet ikke hva jeg skal... ble bestemt idag tidlig og gjør så vondt. stakkars lille sønnen min.
AnonymBruker Skrevet 27. april 2011 #3 Skrevet 27. april 2011 Huff Ser denne tråden er noen måneder nå, men skriver fordi om. Hvordan går det med deg? Sønnen din kommer nok til å ta det fint etter hvert. Jeg tror det har veldig mye med å gjøre hvordan foreldrene forholder seg til hverandre. Han må få være mye med begge foreldrene, selv om han bor fast hos den ene. Foreldrene må vise at de er venner og ler i lag, selv om de ikke er kjærester mer. I dagens samfunn har sikkert gutten din (nå vet jeg ikke hvor gammel han er) mange venner hvor foreldrene er skilte, har nye kjærester osv. Og jeg tror det på en måte kan gjøre det litt mer "naturlig" for han også da... Men jeg skjønner det er grusomt. Ønsker deg lykke til.
Troyamin Skrevet 3. mai 2011 #4 Skrevet 3. mai 2011 Sender deg ern god Jeg vet hva du går gjennom. Min mann fant ut at han ikke ville mer og hev meg og mine barn ut.
AnonymBruker Skrevet 7. juni 2011 #6 Skrevet 7. juni 2011 Det er en grusom følelse, og du har min medfølelse TS Jeg håper det går bra med deg og din sønn. Sender deg ern god Jeg vet hva du går gjennom. Min mann fant ut at han ikke ville mer og hev meg og mine barn ut. Var det du som hadde en mann som havnet i koma? Jeg har inntrykk av at du stod på og gjorde alt du kunne for å hjelpe ham, og så hiver han deg ut? Møkkamann altså. Hvis jeg er helt på jordet nå, må du bare unnskylde. Jeg er veldig dårlig med navn.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå