hensynsløst

[guttsomeranonym]

les Dommerne 11:29-40

historien kan leses her: http://skepticsannotatedbible.com/jg/11.html

og her: http://www.thebricktestament.com//judges/jephthah_kills_his_virgin_daughter/jg11_34.html

høres ikke ut som at bibelens gud tar hensyn akkurat...

[guttsomeranonym]

NB: siden jeg også henviser til nettsiden "thebricktestament", så må jeg si at for sammenhengens skyld så er det en fordel å lese helt fra vers 29 i den første nettsiden jeg henviser til, eller i din egen bibel.

[sofiemyr]

Hadde Jefta et menneskeoffer i tankene da han lovte å ofre den første som kom ut av hans hus, som et brennoffer?

Noen kritikere og bibelkommentatorer har fordømt Jefta for hans løfte, idet de mener at han fulgte en hedensk skikk og i bokstavelig forstand ofret sin datter som et brennoffer. Dette kan imidlertid ikke være tilfellet. Det ville ha vært en krenkelse av Jehova, en avskyelig handling som var i strid med hans lov, å foreta en bokstavelig menneskeofring. Hans befaling til Israel lød: «Du [skal] ikke lære å ta etter disse nasjonenes vederstyggeligheter. Det skal ikke finnes hos deg noen som lar sin sønn eller sin datter gå gjennom ilden . . . For enhver som gjør disse ting, er en vederstyggelighet for Jehova, og på grunn av disse vederstyggelighetene driver Jehova din Gud dem bort foran deg.» (5Mo 18: 9–12) Jehova ville forbanne og ikke velsigne en som gjorde seg skyldig i noe slikt, og nettopp det folket som Jefta kjempet imot, ammonittene, ofret mennesker til sin gud Molek. – Jf. 2Kg 17: 17; 21: 6; 23: 10; Jer 7: 31, 32; 19: 5, 6.

Da Jefta sa: «Det [skal] skje at den som kommer ut, som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg . . . skal tilhøre Jehova», tenkte han på et menneske og ikke et dyr, ettersom det ikke er sannsynlig at dyr som var egnet til ofring, fikk løpe fritt omkring i de israelittiske hjemmene. Dessuten ville ofringen av et dyr ikke være et vitnesbyrd om en ekstraordinær hengivenhet for Gud. Jefta visste at det kunne være hans datter som kom ut for å møte ham. Det bør også tas i betraktning at Jehovas ånd, som hvilte over Jefta på dette tidspunktet, ville ha hindret ham i å avlegge et forhastet løfte. I hvilken forstand skulle så den som kom ut for å møte Jefta og gratulere ham med seieren, «tilhøre Jehova» og bli ofret «som et brennoffer»? – Dom 11: 31.

Mennesker kunne bli viet til å tjene Jehova på heltid ved helligdommen, og foreldre hadde rett til å vie sine barn til en slik tjeneste. Et eksempel på det er Samuel, som allerede før han ble født, ble lovt bort til tjeneste ved tabernaklet av sin mor, Hanna. Hennes mann, Elkana, var innforstått med dette løftet. Så snart Samuel var avvent, tok Hanna ham med til helligdommen sammen med et dyreoffer. (1Sa 1: 11, 22–28; 2: 11) En annen som fra barnsben av var viet til å tjene Gud som nasireer, var Samson. – Dom 13: 2–5, 11–14; jf. 4Mo 30: 3–5, 16, som viser hvor stor myndighet en far hadde over sin datter.

Da Jefta førte sin datter til helligdommen, som den gangen var i Sjilo, hadde han uten tvil samtidig med seg et dyr som brennoffer. Ifølge Moseloven skulle et brennoffer slaktes, flås og deles opp i sine stykker; innvollene og skankene skulle vaskes, og alt sammen, også hodet, skulle brennes på alteret. (3Mo 1: 3–9) Det at hele dyret ble ofret, stod for en fullstendig, uforbeholden og helhjertet innvielse til Jehova, og når brennofferet ble frambåret i forbindelse med et annet offer (som når det ble frambåret etter syndofferet på soningsdagen), utgjorde det en bønn til Jehova om å godta dette andre offeret. – 3Mo 16: 3, 5, 6, 11, 15, 24.

Ettersom Jefta ikke hadde andre barn, må det at han oppfylte sitt løfte, ha betydd et stort offer, ikke bare for hans datter, men også for ham. (Dom 11: 34) Det betydde at han ikke ville få noen etterkommer som kunne videreføre hans navn og overta hans arvelodd i Israel. Hans datter var hans eneste håp i denne henseende. Hun gråt, ikke over sin død, men over sin «jomfrudom», for i Israel var det enhver manns og kvinnes ønske å sette barn til verden, slik at familiens navn og arvelodd kunne videreføres. (Dom 11: 37, 38) Barnløshet ble betraktet som en stor ulykke. Men Jeftas datter «hadde aldri omgang med en mann». Disse ordene hadde vært overflødige hvis de bare hadde referert til tiden før oppfyllelsen av løftet, for det sies uttrykkelig at hun var jomfru. At ordene har å gjøre med oppfyllelsen av løftet, framgår av at de følger like etter at det sies: «Han [oppfylte] det løftet som han hadde avlagt angående henne.» Beretningen viser altså at Jeftas datter forble jomfru etter oppfyllelsen av løftet. – Dom 11: 39; jf. gjengivelsene i NB, GN, NV.

Dessuten fikk Jeftas datter «år etter år» besøk av sine venninner, som kom for å «prise» henne. (Dom 11: 40) Det hebraiske ordet tanạh, som blir brukt her, forekommer også i Dommerne 5: 11, hvor det blir gjengitt med «forkynne» (NV), ’prise’ (NO, EN) og ’nevne’ (MMM). I A Hebrew and Chaldee Lexicon (redigert av B. Davies, 1957, s. 693) blir det definert som «å gjenta, å repetere». I Dommerne 11: 40 gjengir King James Version uttrykket med «klage over», men i margen står det «snakke med». I forbindelse med tjenesten ved helligdommen, hvor Jeftas datter uten tvil utførte arbeid i likhet med andre netinim-tjenere var det mye hun kunne gjøre. (Netinim betyr «slike som er gitt»; dette var personer som var viet til tjenesten ved helligdommen.) De som utførte slik tjeneste, samlet ved, drog opp vann og utførte utbedringsarbeid, og det har sikkert vært mye annet som de hjalp prestene og levittene med. – Jos 9: 21, 23, 27; Esr 7: 24; 8: 20; Ne 3: 26.

[guttsomeranonym]

ja ja, jeg er faktisk klar over det. hun måtte "bare" forbli jomfru resten av livet fordi Jefta skulle seire over "ammons sønner".

siden Jehovas ånd var over Jefta på den tiden så burde jo det også ha gjort at han ikke ga et så dumt løfte. +at det står i 2 mosebok 34:6 Og Jehova begynte å gå forbi foran hans ansikt og kunngjøre: «Jehova, Jehova er en barmhjertig og nådig Gud, sen til vrede og rik på kjærlig godhet og sannhet (ny verden oversettelsen). og det står som kjent i 1 johannes 4:8 at "gud er kjærlighet".

se også 1 mosebok 22:10-13

fra bibelen.no

Og Abraham rakte ut hånden og tok kniven for å ofre sin sønn. 11 Da ropte Herrens engel til ham fra himmelen og sa: «Abraham, Abraham!» Og han svarte: «Ja, her er jeg.» 12 Da sa engelen: «Legg ikke hånd på gutten og gjør ham ikke noe! For nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke engang sparte din eneste sønn for meg.» 13 Da Abraham så opp, fikk han øye på en vær som hang fast etter hornene i et kjerr like bak ham. Da gikk han bort og tok væren og ofret den som brennoffer istedenfor sønnen sin.

Endret 22. februar 2011 av guttsomeranonym

[guttsomeranonym]

"Ettersom Jefta ikke hadde andre barn, må det at han oppfylte sitt løfte, ha betydd et stort offer, ikke bare for hans datter, men også for ham"

kunne ikke Jefta få andre barn??

en annen ting jeg har merket meg er at gud ikke foretok seg noe som helst etter incest affæren mellom Lots døtre og Lot selv...

http://www.bricktestament.com/genesis/lot_raped_by_his_daughters/01_gn19_30.html

Endret 22. februar 2011 av guttsomeranonym

[Gentle]

Nei, det er ingenting i beretningen som tyder på at Jefta ikke skulle ofre sin datter som brennoffer, bokstavelig.

Jefta visse meget godt hva et sånt brennoffer var for noe, og brukte et for ham kjent ord som betyr brennoffer.

Hvis jeg ikke husker helt feil, hadde vennene hennes en årlig sørgedag til minne om henne.

Det i seg selv bekrefter hva som faktisk hadde skjedd, historien om Abraham demonstrerer hva Gud faktisk kan tillate og til og med befale.

Det siste i samme kategori er Jesu død, som etter sigende var bestemt av den samme Guden.

Dette er bare litt av grusomhetene denne guden er ansvarlig for, at han innimellom finner ut at han skal være litt god, hjelper ikke.

Han bryter sine egne regler gang på gang, "en sønn skal ikke lide for det gale hans far gjør", det er noe som går igjen at han tar sånne hensyn i hele gt? Nei, hvis en far gjør noe dumt, kan du være ganske sikker på at også hans kone og barn også blir drept.

Guden heter Jehova.

Verden var syk.

[guttsomeranonym]

Esekiel 18:20 slår fast: fra ny verden oversettelsen

"Den sjel som synder — den skal dø. En sønn skal ikke bære noe på grunn av farens misgjerning, og en far skal ikke bære noe på grunn av sønnens misgjerning. Den rettferdiges rettferdighet skal komme over ham selv, og den ondes ondskap skal komme over ham selv."

meeeen så kan jo merke seg dette da:

http://www.bricktestament.com/king_david/god_kills_a_baby/2s12_16.html

[guttsomeranonym]

virker som nummereringen er feil i den nettsiden jeg henviser til, det er 2 samuel 12:15 ikke 2 samuel 12:16

[RPM]

se også 1 mosebok 22:10-13

fra bibelen.no

Og Abraham rakte ut hånden og tok kniven for å ofre sin sønn. 11 Da ropte Herrens engel til ham fra himmelen og sa: «Abraham, Abraham!» Og han svarte: «Ja, her er jeg.» 12 Da sa engelen: «Legg ikke hånd på gutten og gjør ham ikke noe! For nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke engang sparte din eneste sønn for meg.» 13 Da Abraham så opp, fikk han øye på en vær som hang fast etter hornene i et kjerr like bak ham. Da gikk han bort og tok væren og ofret den som brennoffer istedenfor sønnen sin.

1 mosebok 22:4-6

Den tredje dagen da Abraham så seg omkring, fikk han øye på stedet langt borte. 5 Da sa Abraham til tjenesteguttene sine: «Bli dere her med eselet, mens jeg og gutten går dit bort for å tilbe; og så kommer vi tilbake til dere.» 6 Så tok Abraham offerveden og la den på Isak, sønnen sin.

Om Abraham sa vi, så betyr det at han forventet at Gud skulle la sin sønn leve.

[Mann 42]

1 mosebok 22:4-6

Den tredje dagen da Abraham så seg omkring, fikk han øye på stedet langt borte. 5 Da sa Abraham til tjenesteguttene sine: «Bli dere her med eselet, mens jeg og gutten går dit bort for å tilbe; og så kommer vi tilbake til dere.» 6 Så tok Abraham offerveden og la den på Isak, sønnen sin.

Om Abraham sa vi, så betyr det at han forventet at Gud skulle la sin sønn leve.

Kanskje han ikke ville si til sine tjenere, og ikke minst, sin sønn, at han hadde til hensikt å ofre sistnevnte?

Du tror ikke Isak ville ant uråd om faren hadde lagt på ham offerveden og sagt "Jeg og gutten går dit bort for å tilbe, og så kommer JEG tilbake til dere"?.

Jeg ville iallfall blitt litt urolig. Særlig etter historien om Jefta og datteren hans.

Endret 24. mars 2011 av Mann 42

[guttsomeranonym]

les kommentarene på skeptictsannotatedbible til dette kapittelet

http://skepticsannotatedbible.com/gen/22.html

:-)