Greit å kalle barn for drittunge?

[Gjest gjest]

Min datter(9 år)forteller meg at mors nye samboer har kalt henne for "drittunge" flere ganger den siste tiden når hun har gjort noe "galt".

Jeg godtar ikke at noen er frekk med mitt barn og ble rasende da jeg hørte det. Men samtidig er forholdet mellom mor og meg såpass dårlig at jeg finner det vanskelig å ta opp saken med mor. Hun vil med stor sannsynlighet benekte fakta og mest sannsynlig hevde jeg bare finner på noe tull for å sverte henne og hennes samboer. Hva gjør man egentlig i en slik situasjon?

[Gjest Anonym]

Jeg synes at visst dette er noe som virkelig plager og opprører din datter (som det for virker som, siden hun tok det opp med deg) så burde du ta det opp med hennes mor. Jeg vet det kan være vanskelig når dere ikke har noe godt forhold og sannsynligheten er stor for at hun vil beskylde deg for å sverte hennes samboer. men for din datters skyld, snakk med henne og forklar saken. Jeg vet hva din datter går igjennom da jeg selv opplevde noe lignende som barn. Dette fikk meg til å føle meg mindre verdt og som en "drittunge" Jeg begynte å lukke meg inne i meg selv og slet lenge med den følelsen.

Håper det ordner seg!

[NovaFlare]

Det er virkelig ikke greit nei. Fristelsen er stor til å be henne kalle ham drittsekk tilbake, men det er jo ikke akkurat konstruktivt...

Men jeg tror det beste er å ta det opp med barnets mor. Har barnet sagt noe om hvorvidt mor har hørt dette blitt sagt? Det er jo rart om hun aksepterer det.

[Gjest Gjest]

Min datter(9 år)forteller meg at mors nye samboer har kalt henne for "drittunge" flere ganger den siste tiden når hun har gjort noe "galt".

Jeg godtar ikke at noen er frekk med mitt barn og ble rasende da jeg hørte det. Men samtidig er forholdet mellom mor og meg såpass dårlig at jeg finner det vanskelig å ta opp saken med mor. Hun vil med stor sannsynlighet benekte fakta og mest sannsynlig hevde jeg bare finner på noe tull for å sverte henne og hennes samboer. Hva gjør man egentlig i en slik situasjon?

Jeg vet ikke om det er rett eller galt. Synes generellt at man ikke skal kalle noen annen for ting som "går på personen", som idiot, drittsekk, drittunge osv. På den annen side, så er det ofte med skilsmissebarn at de vet å utnytte situasjonen litt. Jeg sier ikke at det nødvendigvis er slik med din datter, men kanskje ikke umulig? Barn kan være ganske slu, og foreldre med dårlig samvittighet for å ha påført hele denne situasjonen på barnet er gjerne den siste til å se hva som virkelig skjer rett foran øynene på dem. Kanskje du burde prate litt med datteren din om hva foranledningene har vært når hun er blitt kalt for dette? Dersom hun oppfører seg pent, så er det ingen grunn til å bli kalt for stygge ting. En litt barnslig måte å reagere på fra mors kjæreste. Kanskje nevne for mor i en passende anledning om ikke hennes kjæreste kan finne en litt "mildere" måte å irettesette henne på enn å kalle henne navn. Dersom han tilbringer mye tid sammen med henne, så må han kunne si ifra om hun ikke oppfører seg skikkelig, men ikke på en måte som går på selfølelsen hennes løs.

[AnonymBruker]

Hei

Jeg synes ikke det er greit å kalle unger noe som helst. Greit de kan gjøre dumme ting, men man kaller de uansett ikke slike ting.

Har opplevd det samme som deg. Har dårlig samarbeid med far til barna, med minimal av kommunikasjon.

Ungene kom hjem etter en helg og fortalte at fars nye samboer hadde kalt den yngste drittsekk og bortskjemt drittunge. Ikke akseptabelt slik jeg ser det.

Bestemte meg for å ta dette opp med far etter at jeg hadde spurt ungene om mer, for å få klarhet i situasjonen. Jeg visste da hva som var bakgrunnen for utbruddet til hans samboer, og hvordan ungene hadde reagert etterpå.

Når jeg tok dette opp med far så gikk han rett i forsvar og sa først at det ALDRI hadde skjedd. Etter en stund (ringte meg tilbake) så sa han at det hadde skjedd, men at de "da nok hadde vært drittunger". Jeg lot saken ligge fordi jeg ikke orker mer konflikt med far i dette tilfellet, det er nok som det er.

Imidlertid fortalte jeg ungene at det ikke er akseptabelt av en voksen å si noe slikt til et barn (ei ingen andre heller). At om det skjedde igjen skulle de fortelle det til far og prøve løse det der og da. Men at de selvfølgelig måtte komme til meg også om det var enklere å ta det med meg.

Etter en episode hos far hvor fars samboer nok en gang hadde sagt dette til dem, så har far satt ned foten. Denne gangen hadde han sett hva som skjedde i forkant og hørt hva hans samboer sa. Og nå er forholdet mellom barn og fars samboer på vei til å bygges opp - heldigvis

Ungene mine er litt yngre enn din datter.

Håper det løser seg for dere!

[Grevenpop]

Det er ikke greit, nei.

Er de voksne nok til å ha ansvar for et barn er de også voksne nok til å sette seg ned i ro og mak med deg (det burde de i hvert fall være) hvis du har noe du ønsker å snakke med dem om.

Hvis de mener du finner på tull for å sverte mor og mors samboer, synes jeg de er barnslige og umodne. Oppegående, voksne mennesker gjør ikke slikt, og de beskylder ikke andre for det (eller andre ting) med mindre de har observert det og kan legge fram bevis.