Hva synes dere om å planlegge å få barn når man er 18 og samboer er 24?

[sjøhest]

Jeg er student selv, har barn og det går helt fint økonomisk - selv om min mann ikke har høy inntekt. En kan ikke kjøpe alt en ser og vil ha, men vi klarer oss helt fint. Jeg syns ikke det at en er student burde ødelegge for å få barn hvis en ellers er klar.

[Maddebs]

Er det engangsstønad du tenker på?

Nei for dette er igjennom lånekassen til skolen jeg får utbetalt mnd av lønna mi så

[AnonymBruker]

En student med fullt lån og stipend får 6700, med mindre du studerer i utlandet og det er vel ganske utelukket for ts.

Jeg er en student med 6700 i måneden, og noen måneder får jeg det knapt til å strekke til, selv om man ikke er gravid eller har en baby, har man jo konstante utgifter til seg selv, man kan feks ha behov for nye vinterklær eller vintersko (eller andre type klær), man kan ødelegge en gryte og måtte kjøpe en ny, osv.

Jeg har og vært 18 og har hatt kjæreste, og som alle andre sier her; de kommende årene forandrer man seg mye, enten man vil eller ei. Man blir mer moden, reflektert, får andre ønsker, uavhengig om man studererer eller jobber.

Det er selvfølgelig ikke slik at du ts må høre på noen her inne, for deg kan det være helt riktig å få et barn nå, men samtidig lurer jeg veldig på hvorfor du har sånn hastverk? Du har minst 20 år til hvor du kan få barn, kjæresten din har enda lengre tid på seg.

Man kan ønske å bli unge foreldre, man kan føle seg svært moden og annereldes enn andre på sin alder fordi man ikke fester, har en samboer og hund og bosted, og jeg sier ikke at man MÅ eie stedet man bor, men det gir unektelig en trygghet og stabilitet å ha et hjem man vet man eier 50%.

Er det ikke verdt noen års venting, når det kan gi feks ferdig utdanning og en jobb du vil ha som blant annet gir deg permisjon osv.? Eventuelt et hjem du er med på å eie, enda litt mer tid hvor du og kjæresten din bare kan være dere to?

[Gjest D.O.A.]

En student med fullt lån og stipend får 6700, med mindre du studerer i utlandet og det er vel ganske utelukket for ts.

Jeg er en student med 6700 i måneden, og noen måneder får jeg det knapt til å strekke til, selv om man ikke er gravid eller har en baby, har man jo konstante utgifter til seg selv, man kan feks ha behov for nye vinterklær eller vintersko (eller andre type klær), man kan ødelegge en gryte og måtte kjøpe en ny, osv.

Jeg har og vært 18 og har hatt kjæreste, og som alle andre sier her; de kommende årene forandrer man seg mye, enten man vil eller ei. Man blir mer moden, reflektert, får andre ønsker, uavhengig om man studererer eller jobber.

Det er selvfølgelig ikke slik at du ts må høre på noen her inne, for deg kan det være helt riktig å få et barn nå, men samtidig lurer jeg veldig på hvorfor du har sånn hastverk? Du har minst 20 år til hvor du kan få barn, kjæresten din har enda lengre tid på seg.

Man kan ønske å bli unge foreldre, man kan føle seg svært moden og annereldes enn andre på sin alder fordi man ikke fester, har en samboer og hund og bosted, og jeg sier ikke at man MÅ eie stedet man bor, men det gir unektelig en trygghet og stabilitet å ha et hjem man vet man eier 50%.

Er det ikke verdt noen års venting, når det kan gi feks ferdig utdanning og en jobb du vil ha som blant annet gir deg permisjon osv.? Eventuelt et hjem du er med på å eie, enda litt mer tid hvor du og kjæresten din bare kan være dere to?

Av en eller annen grunn ble innlegget mitt anonymt!

[Moia]

Jeg er 21, og så absolutt ikke klar for barn. Jeg er så lite klar for ansvaret et barn ville medført, at jeg bruker både kobberspiral og p-stav. Her skal det ikke skje uhell, til tross for tre gode år med samme kjæreste (og leilighet og to katter..)!

Kanskje det er jeg som er umoden for alderen, men jeg forstår ikke hvordan noen i min aldersgruppe kan planlegge et barn. Å bli gravid ved et uhell og beholde barnet er en sak, men å planlegge ett er noe annet. Hva med å reise verden rundt? Studere? Gå ut med venner, være fri og ha alle mulighetene åpne? Det er så mye man kan gjøre!

Endret 23. februar 2011 av Moia

[Gjest chiki]

Både jeg(21 år) og samboer(24 år) er studenter, og vi har ei lita frøken på 4mnd. Vi klarer oss godt økonomisk, vi har familieleilighet via studentsamskipnaden. Vi har også økonomi til å ha bil, og kan ikke påstå at vi lever kjempe trangt økonimisk:)

Til høsten skal jeg begynne på vgs igjen og ta ett år til å bli helsearbeiderfag, og skal innrømme at jeg ser litt lysere tider når jeg blir lærling om 1,5år og sambo blir ferdig med bacheloren til sommeren:)

Men vi har det kjempe fint og angrer ikke ett sekund! Synes faktisk det er veldig positivt at begge er studenter. For vi har da begge hatt mulighet til å være mye hjemme begge 2 med frøkna frem til jul. Samboeren får mye mer tid med henne nå når hun er liten siden han studerer, og hun trenger mest sannsynlig ikke å begynne i barnehagen før hun er nesten 2 år.

[Gjest BettyBoop28]

Både jeg(21 år) og samboer(24 år) er studenter, og vi har ei lita frøken på 4mnd. Vi klarer oss godt økonomisk, vi har familieleilighet via studentsamskipnaden. Vi har også økonomi til å ha bil, og kan ikke påstå at vi lever kjempe trangt økonimisk:)

Til høsten skal jeg begynne på vgs igjen og ta ett år til å bli helsearbeiderfag, og skal innrømme at jeg ser litt lysere tider når jeg blir lærling om 1,5år og sambo blir ferdig med bacheloren til sommeren:)

Men vi har det kjempe fint og angrer ikke ett sekund! Synes faktisk det er veldig positivt at begge er studenter. For vi har da begge hatt mulighet til å være mye hjemme begge 2 med frøkna frem til jul. Samboeren får mye mer tid med henne nå når hun er liten siden han studerer, og hun trenger mest sannsynlig ikke å begynne i barnehagen før hun er nesten 2 år.

Men det sosiale studentlivet da hvordan er det med det?

[Gjest BettyBoop28]

Trist? Da er det altså slik at om man finner sin drømmemann som 18-åring så kommer man garantert til å angre når man blir eldre, det er bare tull.

Merker jeg blir litt irritert over mange av kommentarene her inne, og ja, jeg er selv ung mor men er absolutt ikke av det slaget som er med i f.eks "unge mødre". Det er stor forskjell på mennesker og det kommer helt an på hva slags person du er. Jeg angrer ikke et sekund på at jeg fikk barn i en alder av 20 som var planlagt fra jeg var 19. Har nå vært sammen med barnefar i 6 år, gift i 2 med stort hus, bil og stabil økonomi. Kan ikke helt se hva som er problemet med dette så lenge man tenker nøye gjennom hva det innebærer å få barn og om man har råd og tid til det.

Jeg anbefaler heller ikke å bli gravid uten utdanning, men vær nå ikke så dømmende og slutt med kommentarer som " herregud så dum du er" og "ikke ødelegg livet ditt".

Nei jeg snakker ikke om at hun har funnet mannen i sitt liv, jeg snakker om barn jeg. Går fullt ut an å være ungdom og sosial selv om man har bundet seg til en kjæreste, men det at man har bundet seg tidlig er ingen grunn for å ikke vente med barn.

Jeg kommer aldri til å slutte å dømme snørrunger som får barn for tidlig med vilje.

Og du er selv ung og ikke 40 ennå så kanskje du bør vente med å uttale deg før du faktisk blir så gammel.

Og jeg syns livet ditt er trist selv om du ikke ser det selv. Du har wasta ungdomstiden din. Du har ikke fått mulighet til å være skikkelig ungdom du.

Og ikke kom med den at du festa da du gikk på ungdomsskolen. Er gigaforskjell på å rase fra seg på ungdomsskolen og på å gjøre det når man er student.

Endret 23. februar 2011 av BettyBoop28

[Gjest chiki]

Men det sosiale studentlivet da hvordan er det med det?

Vi har det kjempe fint:) Har studentvenner både med og uten barn. I tillegg til det er jeg med i en barselgruppe sammen med 5 andre på min alder med barn på ca samme alder, og en trillegruppe med folk i alle aldrer med barn.

Jeg var "lei" av å gå ut på fest hver helg da jeg var 17,5 år, da begynte jeg på folkehøgskole og fikk helt andre interesser. 1. året på høgskolen var jeg mye ute frem til jul, og da ble jeg kjempelei og merket at jeg var "ferdig" med det.

Man kan fortsatt gå ut på byen og fest når man har barn, bare ikke hver helg. Ingen av de jeg henger sammen med til vanlig heller er festemennesker. Vi synes det er mye koseligere å gå på kino, ut å spise, møtes hjemme hos en av oss, se film+++. Noen av disse vennene er venner jeg har hatt siden ungdomsskolen, så det er ikke bare jeg som har blitt "kjedelig"

[AnonymBruker]

Vi har det kjempe fint:) Har studentvenner både med og uten barn. I tillegg til det er jeg med i en barselgruppe sammen med 5 andre på min alder med barn på ca samme alder, og en trillegruppe med folk i alle aldrer med barn.

Jeg var "lei" av å gå ut på fest hver helg da jeg var 17,5 år, da begynte jeg på folkehøgskole og fikk helt andre interesser. 1. året på høgskolen var jeg mye ute frem til jul, og da ble jeg kjempelei og merket at jeg var "ferdig" med det.

Man kan fortsatt gå ut på byen og fest når man har barn, bare ikke hver helg. Ingen av de jeg henger sammen med til vanlig heller er festemennesker. Vi synes det er mye koseligere å gå på kino, ut å spise, møtes hjemme hos en av oss, se film+++. Noen av disse vennene er venner jeg har hatt siden ungdomsskolen, så det er ikke bare jeg som har blitt "kjedelig"

Så søtt at du prøver å få det å ha barn som et rosenrødt liv.

[AnonymBruker]

Og jeg syns livet ditt er trist selv om du ikke ser det selv. Du har wasta ungdomstiden din. Du har ikke fått mulighet til å være skikkelig ungdom du.

Og ikke kom med den at du festa da du gikk på ungdomsskolen. Er gigaforskjell på å rase fra seg på ungdomsskolen og på å gjøre det når man er student.

Har det aldri falt deg inn at det ikke er alle unge som er interessert i å feste og rase? Alle er ikke festetype, mengle iker å være hjemme og kose seg selv om de er undommer. Kaster de bort livet, da?

[Gjest chiki]

Så søtt at du prøver å få det å ha barn som et rosenrødt liv.

Jeg prøver ikke å få det til å se slik ut. Jeg sier bare at for noen så kan det å få barn tidlig være rett for den det gjelder. Jeg og samboeren min følte det slik, vi har allerede reist litt rundt i verden, festet og "levd", og nå følte vi at det passet å få barn.

Jeg føler det er bedre å få barn når jeg var 20, enn å vente til jeg er 35år. Hvorfor må man nødvendigvis ha gjort "alt" før man får barn?

[AnonymBruker]

Har det aldri falt deg inn at det ikke er alle unge som er interessert i å feste og rase? Alle er ikke festetype, mengle iker å være hjemme og kose seg selv om de er undommer. Kaster de bort livet, da?

Det er slike som sikkert fikk barn for tidlig ved ett uhell, men de ble tatt fra dem og nå angrer de på at de ikke ventet til de ble gamle før de fikk barn

[Gjest BettyBoop28]

Har det aldri falt deg inn at det ikke er alle unge som er interessert i å feste og rase? Alle er ikke festetype, mengle iker å være hjemme og kose seg selv om de er undommer. Kaster de bort livet, da?

Man kan gjøre mye mer enn å feste å rase.

Dessuten er du ikke sosial på høyskolen så faller du utenfor... Klart man kan jo være med litt på slike ting selv om man har barn, men man kan for eksempel bare glemme å reise som utvekslingsstudent for eksempel. Du kan ikke finne på noe spontant lengre. Skjønner ikke problemet til å vente til midten av 20 åra jeg. Jeg ser ikke vitsen med å forhaste seg med å få barn når man bare er tenåring. Du vet du risikerer å bli bestemor før fylte 40 og hvor gammel vil du ikke føle deg da?

Endret 23. februar 2011 av BettyBoop28

[Gjest BettyBoop28]

Det er slike som sikkert fikk barn for tidlig ved ett uhell, men de ble tatt fra dem og nå angrer de på at de ikke ventet til de ble gamle før de fikk barn

Hvis du mener noen på 30 er gammel så beviser det hvor barnslig og umoden du er.

[Gjest BabyBlue]

Har det aldri falt deg inn at det ikke er alle unge som er interessert i å feste og rase? Alle er ikke festetype, mengle iker å være hjemme og kose seg selv om de er undommer. Kaster de bort livet, da?

Og har det falt deg inn at det er mer med barneoppdragelse enn å være hjemme å kose seg? Unger kan ikke bare leve på luft og kjærlighet. De trenger foreldre som er ressursterke på flere områder og som kan ta de rette valgene om noe plutselig skjer.

Foreldrene mine fikk meg da de var unge (22 - 23), og hadde det vært opp til meg hadde de ventet i minst 4 år til.

Jeg er heller ikke partyjente, men det betyr ikke at jeg blir den perfekte mor av den grunn. Og hvem vet? Kanskje jeg blir skikkelig gira på fester som 20 åring. Folk forandrer seg selv om de er 18 og "voksne", vet du.

[Gjest BettyBoop28]

Og har det falt deg inn at det er mer med barneoppdragelse enn å være hjemme å kose seg? Unger kan ikke bare leve på luft og kjærlighet. De trenger foreldre som er ressursterke på flere områder og som kan ta de rette valgene om noe plutselig skjer.

Foreldrene mine fikk meg da de var unge (22 - 23), og hadde det vært opp til meg hadde de ventet i minst 4 år til.

Jeg er heller ikke partyjente, men det betyr ikke at jeg blir den perfekte mor av den grunn. Og hvem vet? Kanskje jeg blir skikkelig gira på fester som 20 åring. Folk forandrer seg selv om de er 18 og "voksne", vet du.

Enig. Og man er naiv om man tror at barn bare er kos. For det kan de så langt ifra være.

Hvor mye kos er det med å bli vekt tidlig tidlig på morgenen og hvor kos er det når det er en kamp om å få unger til å bade eller pusse tenna, eller barn som nekter å spise noe annet enn sjokolade frokostblanding, eller som nekter å spise fisk til middag.?

[Envy]

Jeg og eksen prøvde å få barn da jeg var 18. For da hadde vi SÅ god økonomi (ca 15000 tilsammen i mnd), SÅ bra boplass (les: 29 kvm andelsleilighet ), vi hadde bil (1986 mod mazda 626), katt og to rotter. Vi var jo bare så fantastisk voksne, for vi likte nemlig ikke å feste.

Yes, etter 6 mnd prøving uten resultat raknet forholdet, og i dag er jeg ufatterlig glad det ikke ble noe ut av den prøvingen den gangen. Vi var jo virkelig ikke så voksne som vi trodde, vi hadde ingenting å tilby et barn, selv om vi trodde det selv. I dag er jeg snart 23 og har fremdeles fryktelig lyst på barn. Forskjellen er at i dag ser jeg at jeg må bli ferdig med utdannelse, jeg og kjære har lyst til å gifte oss først og vi må ha et betydelig mye større sted å bo

Nå ser jeg at det vi ønsker oss er innen rekkevidde, og vi skal derfor begynne å prøve om et år. Nei riktig, ikke i morgen, men om et år.

Det er så utrolig stor forskjell på hvordan perspektivet endrer seg fra man er 18 til man nærmer midten av 20-årene. Jeg skal innrømme at så verpesjuk som jeg er føler jeg at tiden løper fra meg, og at jeg ikke lenger har mulighet til å bli så ung mor som jeg gjerne skulle vært. Likevel ser jeg at for barnet sin del er det så absolutt best at det lar vente på seg et års tid til.

[Minnimusepus]

Nei jeg snakker ikke om at hun har funnet mannen i sitt liv, jeg snakker om barn jeg. Går fullt ut an å være ungdom og sosial selv om man har bundet seg til en kjæreste, men det at man har bundet seg tidlig er ingen grunn for å ikke vente med barn.

Jeg kommer aldri til å slutte å dømme snørrunger som får barn for tidlig med vilje.

Og du er selv ung og ikke 40 ennå så kanskje du bør vente med å uttale deg før du faktisk blir så gammel.

Og jeg syns livet ditt er trist selv om du ikke ser det selv. Du har wasta ungdomstiden din. Du har ikke fått mulighet til å være skikkelig ungdom du.

Og ikke kom med den at du festa da du gikk på ungdomsskolen. Er gigaforskjell på å rase fra seg på ungdomsskolen og på å gjøre det når man er student.

I frykt av å virke barnslig så synes jeg livet ditt virker trist jeg. Høres ut som du er en bitter dame som angrer dødt på å ha fått barn tidlig.

Mine svigerforeldre fikk barn da hun var 19, de har 3 barn og feiret akkurat sølvbryllup. Har kjempeglede av å ha unge barn og barnebarn. Så selvom de fleste kanskje ikke er klare for det er det mange som er klare.

Vil bare si til deg trådstarter at akkurat disse innleggene ville jeg ha sett bort fra. Det er mange andre fornuftige meninger her, som veier for både for og i mot

[Minnimusepus]

Hvor mye kos er det med å bli vekt tidlig tidlig på morgenen og hvor kos er det når det er en kamp om å få unger til å bade eller pusse tenna, eller barn som nekter å spise noe annet enn sjokolade frokostblanding, eller som nekter å spise fisk til middag.?

Viktig å legge fokuset på det positive ja :gjeiper: