Hva synes dere om å planlegge å få barn når man er 18 og samboer er 24?

[AnonymBruker]

I tillegg så har man stabil økonimi, leilighet, bil og hund. Og har vært sammen i 3 år?

[MissMas]

Jeg ville anbefalt å vente et par år

18 år er ganske ungt, og man kan forandre seg MYE fra man er f.eks 18 til man er 20 år.

Det er kanskje noe man har lyst til å gjør før man får småtroll?

Ellers ser jeg ikke noe gæli' i det, så lenge en sørger for at ungen får en stabil og trygg oppvekst.

[Gjesten]

Det går fint for mange, men jeg vil som MissMas anbefale deg å vente noen år. Erfaring tilsier at man kan endre seg mye fra man er 18 til man er 20-21. Er du ferdig med utdanningen din? Det er veldig greit å ha i boks i alle fall, slitsomt å skulle lese til eksamen med en toåring løpende omkring

[Gjest Spinell]

Jeg synes det er alt for tidlig, og det har virkelig ingen hast. Dere har mange mange år å få barn på. Man modnes mye på 2-3 år i din alder, og som 18-åring er du neppe ferdig med skolegangen din.

Bli ferdig med utdannelsen og jobb en stund.

Par som får barn så tidlig har dessverre statistikkene mot seg når det gjelder samlivsbrudd, også.

[Gjest BabyBlue]

Jeg hadde nok smakt på voksenlivet i noen år til om jeg var deg. Plutselig kan ting forandre seg brått, og folk blir ikke automatisk voksne selv om de har fylt 18. Det er jo greit å ha alt i boks før man begynner å planlegge, eller hva? =)

[itchii]

Nå runder jeg snart 30, og venter mitt første, siden jeg var 16 har jeg sett veldig mange venner og bekjente få barn. Det som er felles for de som fikk barn tidlig er at de fikk det med en person de så senere at de ikke ønsket å leve med. I noen tilfeller ikke ønsket å ha noe med å gjøre i det hele tatt. Selve morsrollen har alle unntatt en gjort en god jobb med, men alle som fikk barn tidlig fikk barn med ''feil'' mann. Derfor vil jeg anbefale deg å vente.

Jeg er veldig takknemlig for at jeg ikke fikk barn med fyren jeg var sammen med når jeg var 18!

[Gjest Krizzy]

Jeg, som de andre, vil anbefale deg å vente et par år!

[Minnimusepus]

Jeg fikk mitt første barn når jeg var 20, før det hadde vi 3 aborter så vi har altså prøvd siden jeg var 19. Han er forøvrig 5 år eldre enn meg. Jeg er veldig glad jeg fullførte videregående og fikk meg lærlingjobb, kjedelig å havne bak kassa på rimi fordi en absolutt skulle ha barn

Nå ble jeg akkurat ferdig med fagbrevet og fikk meg fast jobb før det klaffet igjen, så nå føler jeg alt ligger til rette for å få nr 2.

Jeg har vært tidlig ute med festing og levde et villere liv som 14-åring enn de fleste. Jeg følte derfor jeg var ferdig med festingen før vi fikk barn, vi hadde også hus,biler,fast og god inntekt samt familie & venner. Det har gått kjempefint og jeg angrer ikke et sekund på at jeg fikk barn såpass tidlig som vi gjorde. Men som flere skriver her vil jeg anbefalde deg å prioritere utdannelsen i første rekke. Jeg er sjeleglad for at jeg nå har en utdannelse og fast jobb, hjelper godt på inntektene

[Gjest imli]

Tykkjer det er greit å vere i alle fall 20 før ein planlegg barn.

[Rayanne]

Jeg synes det er helt vanvittig. De fleste endrer mening om hva de vil med livet sitt flere ganger frem til de er 25 år, men hvis du får en unge mister du denne muligheten og vil bruke denne tida på å rettferdiggjøre at dette var ett fornuftig valg, siden vi er programmert til å elske barna våre uansett.

Det minste du bør gjøre er å fullføre en utdannelse og skaffe deg en jobb, før du planlegger barn, og sørg for å ha sett litt av livet først, hvis du ikke allerede har det. Jeg har passert tredve, og har mange venninner som fikk barn tidlig, og de som ikke rakk å få utdannelse først har uten unntak slitt økonomisk hele veien, og de færreste er sammen med barnefaren 10 år etterpå.

[AnonymBruker]

Jeg synes det er ufattelig egoistisk.

Hva har dere å tilby dette barnet?

Er dere klare for å sette absolutt alt annet til side for å ta vare på et lite barn?

Det viktigste spm er vel uansett (ettersom jeg regner med at det er du som er 18):

"Kan du klare deg hvis det blir slutt mellom dere?"

[Gjest BabyBlue]

"Kan du klare deg hvis det blir slutt mellom dere?"

Det tenkte jeg også på. Tipper at han er den i forholdet som tjener mest siden han er eldst og garantert har en fast jobb. Man bør være i stand til å ta vare på seg selv før man bestemmer seg for å få barn, når alt kommer til alt.

[fink]

Jeg tenker at det er greit så lenge du kan forsørge deg selv og barnet, noe de ferreste 18-åringer kan.

Jeg er bare tidlig i 20-årene selv, men jeg tror faktisk ikke jeg har forandret meg så mye noen gang i hele mitt liv, som jeg har gjort siden jeg ble ferdig med videregående.

Jeg tror alle her vet hvordan det er å være 18 og ha framtida spikra, og "vite alt". Du kommer til å bli overrasket over hvor fort ting kan endre seg.

- Og hva har du egentlig å tape på å vente et par år? Dersom forholdet med barnefaren er stabilt, løper da han ingen steder, og dere blir fortsatt unge foreldre.

Lykke til

[AnonymBruker]

Jeg har fast jobb på et sykehjem, jeg skal gå katten året jeg fyller 20 og da skal jeg ta generell studiekompetanse på ett eller to år, også skal jeg studere sosialt arbeid. Vi har et stabilt forhold, en plass og bo, bil og god økonomi. Og ja jeg har selvfølgelig tenkt på at jeg må kunne klare meg alene med barnet dersom det blir slutt, og det kan jeg. Jeg har en god økonimi alene. Og dessuten så vil jeg få barn før jeg er ferdig med utdannelsen, både fordi jeg er veldig klar for å blir mor, og fordi min samboer er eldre enn meg og han vil også bli forelder ung. Jeg vet at for mange er det rett å vente, men jeg føler at det er veldig rett for meg å bli mor nå. Men jeg skjønner godt argumentene for å vente. Men skjønner ikke helt hvorfor jeg skal vente når det er rett for oss begge og begge vil blir foreldre nå.

Hadde det vært en spontan tanke og økonomi og bosted og alt dette manglet så hadde det selvfølgelig ikke hvert et tema engang. Men jeg vet at vi har mye bra å tilby et barn.

Jeg skal ikke leve på staten, noe jeg måtte gjort hvis jeg ble gravid midt i utdannelse, for det er det veldig mange som blir. Jeg har jobbet nok til at jeg har rett til foreldre penger. Og skal heller ikke leve på mine foreldre, som mange unge møde gjør.

[Poppsilopp]

Jeg tenker at det er greit så lenge du kan forsørge deg selv og barnet, noe de ferreste 18-åringer kan.

Jeg er bare tidlig i 20-årene selv, men jeg tror faktisk ikke jeg har forandret meg så mye noen gang i hele mitt liv, som jeg har gjort siden jeg ble ferdig med videregående.

Jeg tror alle her vet hvordan det er å være 18 og ha framtida spikra, og "vite alt". Du kommer til å bli overrasket over hvor fort ting kan endre seg.

- Og hva har du egentlig å tape på å vente et par år? Dersom forholdet med barnefaren er stabilt, løper da han ingen steder, og dere blir fortsatt unge foreldre.

Lykke til

Endret 22. februar 2011 av Poppsilopp

[Fluffe]

Er du klar for å ta vare på en unge og en hund? Du kan ikke bare selge / avlive hunden hvis du plutselig finner ut at du ikke orker begge deler. Har du tenkt på dette?

[AnonymBruker]

Er du klar for å ta vare på en unge og en hund? Du kan ikke bare selge / avlive hunden hvis du plutselig finner ut at du ikke orker begge deler. Har du tenkt på dette?

Selvfølgelig har jeg tenkt på dette. Vi tenkte jo på dette når vi fikk hunden, at vi ville ha barn i løpet av de nærmeste årene. Synes ikke noe om dem som ikke har tenkt igjennom dette og bare sender bort eller avliver hunden fordi det ikke passer like godt med livene deres lenge. Og ja jeg er klar for å ta vare både på hunden og barnet.

[AnonymBruker]

Jeg synes det er flott! Føler du deg klar så gå i gang TS. Det er bare du selv som vet hva du er klar for og hva du ikke er klar for. Ikke ta deg nær av at andre prøver å dømme deg.

[Fluffe]

Selvfølgelig har jeg tenkt på dette. Vi tenkte jo på dette når vi fikk hunden, at vi ville ha barn i løpet av de nærmeste årene. Synes ikke noe om dem som ikke har tenkt igjennom dette og bare sender bort eller avliver hunden fordi det ikke passer like godt med livene deres lenge. Og ja jeg er klar for å ta vare både på hunden og barnet.

Må spørre. Ei jeg kjenner sier på fb at hun nå avliver hunden sin snart for hun har ikke tid nok. Men å reise på ferie har hun tydeligvis tid til.

[Poppsilopp]

Må spørre. Ei jeg kjenner sier på fb at hun nå avliver hunden sin snart for hun har ikke tid nok. Men å reise på ferie har hun tydeligvis tid til.

Skjønner godt at du spørr jeg For det er dessverre mange som gjør dette, og jeg synes det er helt forkastelig!