Forslag om årlig veiing av barn i skolealder

[Gjest Trådstarter]

Jeg viser til en artikkel i Vg, der årlig veiing av skolebarn igjen blir tatt opp... og som så mange ganger før, møter forslaget massiv motstand!

"Det er stigmatiserende!" er gjennomgangstonen.

Men hvorfor så stor motstand?

Hva er så stigmatiserende ved å bli kalt inn til en årlig helsekontroll hos helsesøster?

(Jeg forutsetter da at veiing og måling blir foretatt i enerom med helsesøster)

Dette skrev jeg i et innlegg i 2009:

Veldig mange har vært så negative til veiing av skolebarn, fordi de mener at det er stigmatiserende for overvektige barn...

Det de ikke tenker på, er at det er veiing og måling er nytting for mange andre ting enn å fange opp overvekt ved et tidlig tidspunkt.

En slik kontroll kan føre til at barn med cøliaki eller andre matintoleranser, diabetes , eller stoffskiftesykdommer tidligere kan fanges opp, og dermed slippe mange av senskadene som oppstår av ubehandlet sykdom.

Jeg er selv oppvokst med å bli hentet i klasserommet av helsesøster en gang i året. (Etter å ha fått innkallelse så klart, og foreldrene var med så lenge jeg følte behov for det)

Det var da satt av 20 minutter pr elev, og da ble vi veid og målt, blodprosenten ble målt, synet og hørsel sjekket, og vaksiner ble satt de årene det var aktuelt.

Hvis blodprosenten var moderat lav, fikk vi en kostholdsliste med jernholdige matvarer, og beskjed om å komme tilbake til kontroll 3 mnd senere, det samme skjedde hvis vi avvek fra høyde/vektkurven.

Var den veldig lav, eller hvis vi avvek fra høyde/vektkurven ved flere målinger, eller hvis helsesøster mistenkte at vi hadde hørselssvikt eller dårlig syn, ble vi henvist til lege.

Og hvis det var noe diskusjon om det i klassen i etterkant, så var det ikke vekten som var interessant! Det var helst "hvor høy er du? Hvor mye har du vokst?".

Jeg var overvektig som barn, men kan ikke huske at jeg fikk spørsmål om vekt en eneste gang.

Helsesøster og skoletannlege hadde ikke fast lokalitet den gangen.

De reiste rundt på skolene, og hadde sine egne kontorer der.

(Og som en kuriositet: vi sto også i kø hver eneste mandag morgen for å få vår dose med fluorskylling, uten at noen av delene opplevdes som stigmatiserende.)

Jeg mener årlig kontroll av høyde og vekt (syn, hørsel og blodprosent) er så positivt at fordelene i stor grad veier opp for de negative sidene ved en slik kontroll.

Hva mener dere?

[AnonymBruker]

Jeg viser til en artikkel i Vg, der årlig veiing av skolebarn igjen blir tatt opp... og som så mange ganger før, møter forslaget massiv motstand!

"Det er stigmatiserende!" er gjennomgangstonen.

Men hvorfor så stor motstand?

Hva er så stigmatiserende ved å bli kalt inn til en årlig helsekontroll hos helsesøster?

(Jeg forutsetter da at veiing og måling blir foretatt i enerom med helsesøster)

Dette skrev jeg i et innlegg i 2009:

Jeg mener årlig kontroll av høyde og vekt (syn, hørsel og blodprosent) er så positivt at fordelene i stor grad veier opp for de negative sidene ved en slik kontroll.

Hva mener dere?

Hva er problemet med det? for mange år siden var dette vanlig på skolen. Helsesøster kom en gang i året,skolelegen var også på huset den dagen. Vi ble veid og målt. Vi var inne en etter en.

Det var vanlig helt fra 1.klasse. Ingen som laget styr av dette, og det var helt naturlig for ungene.

Når man i dag ser overvekten til unge,så hilser jeg dette velkommen tilbake

[Strix]

Det var jo sånn før og så ble det fjernet. Jeg har sett hvor sterke motforestillinger foreldre har til å innrømme at barnet deres har lese -og/eller lærevansker eller autistiske trekk mm. og nekter å tillate videre utredning med mindre skolen går kraftig til verks og virkelig må bearbeide foreldre over flere år. Og her snakker vi om barn som får store problemer pga. dette. (dette gjelder jo ikke flertallet, men det finnes mange)

Mtp. hvordan foreldre velger å overse slike alvorlige problemer fordi det er vanskelig å innrømme så ser jeg lett for meg motstand mot noe så "enkelt" som en helseundersøkelse fordi det "bare" er en uviktig kontroll...

Jeg syns det kan være et fornuftig forslag og ser ikke hvordan det kan skade noen så lenge de ser på helheten av barnet.

Endret 21. februar 2011 av Strix

[SmallTalk]

Når jeg gikk på barneskolen så ble ihvertfall vi målt og veid. Og dette er ikke akkurat så veldig mange år siden heller.

Personlig så ser jeg utelukkende det positive i at man måler og veier skoleelever. Det er ille å se hvor tykke en del skoleelever er nå kontra hvordan det var når jeg gikk på barneskolen.

[la Flaca]

Man behøver da ikke måle høyde og vekt og rekne ut BMI for å få greie på at noen er feit!? Det ser man! Vekta er forresten en veldig dårlig indikator på hvordan det står til, fordi muskler og bein veier mye mer enn fett.

Kanskje man skal innføre måling av fettprosent en gang i året? Det er jo det som egentlig er behovet. Fint signal å gi ungdommen det.

Overvektige barn får bare bekreftet fokuset på vekt og at de er annerledes når de blir veid sammen med medelever. Det hjelper ikke at man tar inn ett og ett barn heller. "Hvor mye veide du?" "jeg er ** høy". Husker da vel den greia der. Og jeg var alltid slank. Kan bare tenke meg hvordan det føltes for de som ikke var "bra nok".

Lærere har oppsyn med elevene hver dag. Dersom de mener noen er sykelig feite får de heller ta kontakt med helsesøster og foreldre da. Vekt delt på høyde beviser ingen ting uansett.

Endret 21. februar 2011 av la Flaca

[AnonymBruker]

da jeg gikk på ungdomsskolen ble vi veid og målt en gang i året, fordi de skulle kartlegge overvekt. det ble selfølgelig veldig mye fokus blant elevene på hvem som var overvektig. jeg var ganske lubben på den tiden, jeg pleide å skulke hele uken dette ble gjort for å unngå spørsmål fra medelever.

vist det hadde vert en litt mer generell kartlegging av elevenes helse tror jeg ikke dette hadde vert noe problem, og det hadde helt sikkert vært veldig bra for veldig mange.

[AnonymBruker]

Dette ble gjennomført på skolen til vår tenåring nå i høst, og mange av ungene var ukomfortable med det - noen pga overvekt, andre fordi de sliter med at de ser ut som små tiåringer mens venninnene har begynt å få former. De sa selv at de gruet seg til å få spørsmål fra venner om hvor mye de veide.

Jeg er av den oppfatning at dette er en viktig del av helseundersøkelsen, spesielt mtp overvekt. Samtidig ser jeg at mange kan oppleve noe sånt ukomfortabelt, kanskje til o med stigmatiserende. Det endte med at jeg tok en telefon til helsesøster og spurte om de hadde tenkt på alle aspekter rundt det å veie, og hvordan de tenkte å gjennomføre det rent praktisk. Helsesøster kunne fortelle at veiing var frivillig, og at de om ønskelig kunne velge å veies med ryggen til sånn at kun helsesøster så resultatet. Dette synes jeg var en grei måte å gjennomføre det på, og at det er en vanlig måte å gjøre det på rundt om.

[AnonymBruker]

Dette synes jeg var en grei måte å gjennomføre det på, og at det er en vanlig måte å gjøre det på rundt om.

Det skulle selvsagt stå at jeg håper at det er en vanlig måte å gjennomføre det på rundt om.

[Gjest Trådstarter]

Man behøver da ikke måle høyde og vekt og rekne ut BMI for å få greie på at noen er feit!? Det ser man! Vekta er forresten en veldig dårlig indikator på hvordan det står til, fordi muskler og bein veier mye mer enn fett.

Kanskje man skal innføre måling av fettprosent en gang i året? Det er jo det som egentlig er behovet. Fint signal å gi ungdommen det.

Overvektige barn får bare bekreftet fokuset på vekt og at de er annerledes når de blir veid sammen med medelever. Det hjelper ikke at man tar inn ett og ett barn heller. "Hvor mye veide du?" "jeg er ** høy". Husker da vel den greia der. Og jeg var alltid slank. Kan bare tenke meg hvordan det føltes for de som ikke var "bra nok".

Lærere har oppsyn med elevene hver dag. Dersom de mener noen er sykelig feite får de heller ta kontakt med helsesøster og foreldre da. Vekt delt på høyde beviser ingen ting uansett.

Vekt alene gir ingen fasitsvar, men kombinasjonen høyde/vekt sier faktisk veldig mye om et barns utvikling.

Det er ikke vekten som er viktig, heller ikke høyden, det viktigste er å se om barnet har avvik på høyde/vekt-kurven.

Og du valgte å fokusere på overvekt/fedme i ditt svar, men som jeg også sa innledningsvis:

veiing og måling er nytting for mange andre ting enn å fange opp overvekt ved et tidlig tidspunkt.

En slik kontroll kan føre til at barn med cøliaki eller andre matintoleranser, diabetes , eller stoffskiftesykdommer tidligere kan fanges opp, og dermed slippe mange av senskadene som oppstår av ubehandlet sykdom.

Alt dette kan utdannet helsepersonell finne indikasjoner på, ved å se etter om barnet følger kurven sin på percentil-skjemaet, eller om de har store avvik i den ene eller andre retningen.

[AnonymBruker]

Jeg synes det er greit, så lenge de ikke gjør det sånn som da jeg gikk på skolen. Alle på lang rekke, alle hørte hva alle veide. Og for å toppe det hele skulle mattelæreren ha alles vekt så vi kunne lære å regne ut gjennomsnitt

[la Flaca]

En slik kontroll kan føre til at barn med cøliaki eller andre matintoleranser, diabetes , eller stoffskiftesykdommer tidligere kan fanges opp, og dermed slippe mange av senskadene som oppstår av ubehandlet sykdom.

Alt dette kan utdannet helsepersonell finne indikasjoner på, ved å se etter om barnet følger kurven sin på percentil-skjemaet, eller om de har store avvik i den ene eller andre retningen.

Kurven ja. Man må jo følge kurven.

Indikasjoner på nedsatt stoffskifte (=feit), vann i kroppen (= feit) og fedme (=feit), kan man fortsatt se veldig tydelig med det blotte øye. For ikke å snakke om andre mye viktigere indikatorer, som økt søvnbehov, slapphet, sjelving, synsforstyrrelser, kvalme og andre ting som følger med de tilstandene du nevner. Det finnes noe som heter helhet, og helheten har ingen ting med vekt delt på høyde å gjøre. For å kartlegge den berømte kurven.

Skolebarn som lever i 2011 er allerede alt for opptatt av vekt! Det er helt horribelt hvor tidlig det begynner også. La dem nå slippe at offentlige skoler på toppen av alt skal ta frem badevekta.

[Gjest Fysioterapeut]

Det er vel og bra å kartlegge overvekt blant unge. Enda viktigere er det å ha en plan for hvordan overvekten skal behandles.

Vekta er forresten en veldig dårlig indikator på hvordan det står til, fordi muskler og bein veier mye mer enn fett.

Muskler har høyere tetthet enn både fett og bein, men bein har mye lavere tetthet enn både fett og muskler. Det er ikke stor forskjell i vekten av skjelettet til to individer med samme høyde. På generelt basis utvikler ikke barn noe særlig muskulatur til at BMI blir unøyaktig. Dermed kan man konkludere med at høy BMI utelukkende skyldes overvekt. BMI-skalaene for barn er ikke like den som brukes for voksne.

[Gjest meg]

veiing og måling er nytting for mange andre ting enn å fange opp overvekt ved et tidlig tidspunkt.

En slik kontroll kan føre til at barn med cøliaki eller andre matintoleranser, diabetes , eller stoffskiftesykdommer tidligere kan fanges opp, og dermed slippe mange av senskadene som oppstår av ubehandlet sykdom.

Alt dette kan utdannet helsepersonell finne indikasjoner på, ved å se etter om barnet følger kurven sin på percentil-skjemaet, eller om de har store avvik i den ene eller andre retningen.

greien er at det ikke bør gjøres med fokus på overvekt, men heller kalle det en årlig helsesjekk eller noe og sjekke andre ting enn bare vekt å høyde. sånn som det blig gjort nå er det jo veldig stigmatiserende, fordi all fokuset er på vekten. jeg tror at barn og unge blir utsatt for nok press på å se bra nok ut, de trenger ikke det fra skolen og.

[Gjest Gjest]

Kurven ja. Man må jo følge kurven.

Indikasjoner på nedsatt stoffskifte (=feit), vann i kroppen (= feit) og fedme (=feit), kan man fortsatt se veldig tydelig med det blotte øye. For ikke å snakke om andre mye viktigere indikatorer, som økt søvnbehov, slapphet, sjelving, synsforstyrrelser, kvalme og andre ting som følger med de tilstandene du nevner. Det finnes noe som heter helhet, og helheten har ingen ting med vekt delt på høyde å gjøre. For å kartlegge den berømte kurven.

Skolebarn som lever i 2011 er allerede alt for opptatt av vekt! Det er helt horribelt hvor tidlig det begynner også. La dem nå slippe at offentlige skoler på toppen av alt skal ta frem badevekta.

Som mor til et barn med undervekt i 2. grad, og medfølgende underernæring, skulle jeg ønsket at årlig veiing var standard, fordi det tok lang tid før det ble oppdaget fordi han spiste som en hest.

Vi foreldre så at han var tynn, men at han var underernært hadde vi ingen anelse om fordi han spiste allsidig og sunt. Men det hjelper ikke at barnet spiser, så lenge tarmen ikke tar opp næringen kroppen blir tilført.

Mange sykdommer vises aller først ved fall på vekstkurven, andre symptomer kommer langt senere.

Er det da ikke bedre å fange opp disse sykdommene før de andre symptomene dukker opp, for tidligere å starte behandling?

[Gjest Gjest]

greien er at det ikke bør gjøres med fokus på overvekt, men heller kalle det en årlig helsesjekk eller noe og sjekke andre ting enn bare vekt å høyde. sånn som det blig gjort nå er det jo veldig stigmatiserende, fordi all fokuset er på vekten. jeg tror at barn og unge blir utsatt for nok press på å se bra nok ut, de trenger ikke det fra skolen og.

Dette ble da også nevnt i startinnlegget:

Jeg mener årlig kontroll av høyde og vekt (syn, hørsel og blodprosent) er så positivt at fordelene i stor grad veier opp for de negative sidene ved en slik kontroll.

Hva mener dere?

[la Flaca]

Som mor til et barn med undervekt i 2. grad, og medfølgende underernæring, skulle jeg ønsket at årlig veiing var standard, fordi det tok lang tid før det ble oppdaget fordi han spiste som en hest.

Vi foreldre så at han var tynn, men at han var underernært hadde vi ingen anelse om fordi han spiste allsidig og sunt. Men det hjelper ikke at barnet spiser, så lenge tarmen ikke tar opp næringen kroppen blir tilført.

Mange sykdommer vises aller først ved fall på vekstkurven, andre symptomer kommer langt senere.

Er det da ikke bedre å fange opp disse sykdommene før de andre symptomene dukker opp, for tidligere å starte behandling?

Jeg har også det problemet med mine barn, de har lite fett på kroppen. De spiser masse, og de følger faktisk kurven sin (!). Var netto på kontroll) Men de er fortsatt tynne. Ergo; kurven sier oss fint lite om helheten.

Høydeveksten er noe en normal forelder følger med på rimelig greit uansett, man kjøper da klær. Blodprøve en gang i året er jeg helt for, men her var det snakk om vekt og høyde.

Det forbauser meg en smule at foreldre faktisk kan trenge en kurve for å vite hvordan det står til med avkommet.

Endret 21. februar 2011 av la Flaca

[AnonymBruker]

Problemet er vel helst at de ikke bruker denne informasjonen til noe annet enn statistikk. Det er flere overvektige barn på skolen hvor jeg jobber, og helsesøster kan ikke ha unngått å se dem (liten skole hvor alle kjenner alle), men likevel skjer det jo ingenting. Det er ikke noen vits i å veie og måle bare for å gjøre det. Skal det ha noen effekt, må det være retningslinjer om hvilken oppfølging overvektige barn skal ha. Det må også settes av ressurser til dette

[Gjesten]

Jeg tror årlig veiing på skolen kan skape store problemer for mange. Stort sett kan man se om noen er kritisk overvektig eller undervektig, så jeg ser ikke helt poenget heller.

[Gjest Gjest]

eg har også det problemet med mine barn, de har lite fett på kroppen. De spiser masse, og de følger faktisk kurven sin (!). Var netto på kontroll) Men de er fortsatt tynne. Ergo; kurven sier oss fint lite om helheten.

Høydeveksten er noe en normal forelder følger med på rimelig greit uansett, man kjøper da klær. Blodprøve en gang i året er jeg helt for, men her var det snakk om vekt og høyde. ;)Det forbauser meg en smule at foreldre faktisk kan trenge en kurve for å vite hvordan det står til med avkommet.

Dine barn følger kurven sin, mitt barn gjorde det ikke.

Han gikk fra å ligge på 50.percentilen, til å ligge på 2. (undervektig), og det hadde ikke vi foreldre noen som helst mulighet til å avdekke.

Han vokste og la på seg, men han la ikke på seg nok, fordi han til tross for stort matinntak ikke fikk i seg nok næring.

Ergo;fall på kurven fortalte helsepersonell at det var noe som ikke stemte.

Og du er temmelig kjepphøy når du sier at at "det forbauser meg en smule at foreldre faktiske kan trenge en kurve for å vite hvordan det står til med avkommet".

Det forbauser meg en smule at du ikke forstår at det ikke er alt som ligger oppe i dagen.

Er du klar over at et vekttap på 1-2 kilo ikke er veldig synlig på et barn i vekst (altså økning i vekt, men tap på kurven), men at dette kan være et dramatisk symptom på blant annet diabetes?

Vekttap, tørste og økt vannlating er de første tegnene på diabetes, og matintoleranser vises blant annet på avføringen og dens konsistens.

Ser du hver en dråpe dine barn drikker i løpet av dagen?

Følger du med på hvor mange ganger de er på toalettet i løpet av dagen?

Ser du på dine barns avføring? Eller spør du dem hvordan den ser ut?

Hvis du ikke gjør det, vet heller ikke du hvordan det står til med avkommet ditt uten å se om det følger kurven sin, og har ingen grunn til å se ned på de som har en annen erfaring enn deg.

Det er helt greit at du ikke vil at dine barn skal ha en årlig helsekontroll hos helsesøster, da synes jeg du kan reservere deg for en slik ordning, men jeg ønsker at mine barn skal ha det tilbudet til sine barn, fordi jeg har erfart viktigheten av en slik ordning.

[la Flaca]

...

Endret 22. februar 2011 av la Flaca