nåår er man for gammel til å få barn?

[Gjest Kaja]

Jeg er 30 år og kjæresten min er ikke helt klar for å få flere barn (han har et barn fra før med en annen). Er usikker på om han kommer til å ville ha flere... Føler klokken har begynt å tikke... veldig..

[Lillemeg25]

Jeg synes man er for gammel når man har passert 40.

[ToveM]

Jeg var 39 når jeg fikk sistemann. Syntes og 40 er grensen, men idag er det mange som får etter fylte 40 og, slett ikke uvanlig.

[Eidi_81]

Jeg er 29 ( snart 30), sist jeg var hos legen sa han at jeg hadde 10år igjen jeg kan gå barn, og derfor god tid. Snille legen, når resten av verden stirrer på magen min og smiler lurt når jeg føler meg dårlig en dag...

Så 40 er vel engrei grense... Men så er det jo spm om hvor gammel du øbsker å være når barna blir større -> det er jo kjekt å kunne oppleve mulige barnebarn kanskje...

[Gjest imli]

Eg tykkjer ein framleis bør vere i 30-åra når ein får barn. Dvs at 39 år er siste sjangs

Men klart - ein er ikkje for gamal til å få barn før kroppen sjølv set ein stopper.

For dei fleste skjer vel det rundt 40-45 år.

[AnonymBruker]

Du har fortsatt tid, og det er erfaringsmessig ikke alltid så lurt å spørre her på KG, for mange tråder ender opp med at noen synes man er altfor ung eller altfor gammel, uansett. Har jo ikke blitt slik ennå i denne tråden. Men en kan bli litt stressa når en leser rundt omkring. Uansett tenker jeg at du bør kunne be om et konkret svar eller en tidsfrist fra samboern din, ettersom du tross alt har mer begrenset tid, og mer å tape siden du ikke har barn fra før, enn ham.

[Gjest Ruccola]

Man er for gammel når det ikke går lenger.

Men tanken om at man er forsørgere til barna er 18 år må en jo heller ike glemme. Syns det var greit å ha unge foreldre når jeg så på foreldrene til ei i klassen min på barneskolen. Hun var attpåklatt og de var godt over 40 når hun kom.

Hun var veeeeldig spesiell i forhold til oss andre med unge foreldre, rett og slett fordi foreldrene tilhørte en annen generasjon........

[wahaj]

Man er for gammel når det ikke går lenger.

Men tanken om at man er forsørgere til barna er 18 år må en jo heller ike glemme. Syns det var greit å ha unge foreldre når jeg så på foreldrene til ei i klassen min på barneskolen. Hun var attpåklatt og de var godt over 40 når hun kom.

Hun var veeeeldig spesiell i forhold til oss andre med unge foreldre, rett og slett fordi foreldrene tilhørte en annen generasjon........

Signerer denne.

[Gjest Kaja]

Du har fortsatt tid, og det er erfaringsmessig ikke alltid så lurt å spørre her på KG, for mange tråder ender opp med at noen synes man er altfor ung eller altfor gammel, uansett. Har jo ikke blitt slik ennå i denne tråden. Men en kan bli litt stressa når en leser rundt omkring. Uansett tenker jeg at du bør kunne be om et konkret svar eller en tidsfrist fra samboern din, ettersom du tross alt har mer begrenset tid, og mer å tape siden du ikke har barn fra før, enn ham.

takk for svaret er akkurat det med å sette en tidsfrist jeg tenkte på.. godt å høre at andre og tenker de tankene... Er utrolig glad i kjæresten min, men om han ikke vil ha barn hjelper det ikke.. for jeg vil så inderlig ha det..

[AnonymBruker]

takk for svaret er akkurat det med å sette en tidsfrist jeg tenkte på.. godt å høre at andre og tenker de tankene... Er utrolig glad i kjæresten min, men om han ikke vil ha barn hjelper det ikke.. for jeg vil så inderlig ha det..

Eksen min hadde også et barn fra før. Jeg ventet i fem år, og innså at han aldri kom til å bli klar.

(Heldigvis, for vi passet ikke sammen da! Var ung og dum :gjeiper: )

Jeg gikk for jeg følte meg verken hørt, sett eller respektert av ham. Savner datteren hans den dag i dag, snart 10 år etter

(Men han sa aldri at han ikke ville ha flere barn...sa bare at han viste hvilket slit det var....)

Samboeren min i dag varærlig og sa han ville vi skulle ha vert sammen en stund før vi tok et så stort skritt, for båda han og jeg er opptatt av at vi har lyst å holde sammen når vi får barn. (skilsmisse er liksom ikke ideellt...jeg har hele, halve og stesøsken selv....)

Jeg var klar etter tre år, han ble klar etter litt over fire år og da satte vi igang prøvingen

Men nå var jeg 25 når vi ble sammen, jeg hadde nok pushet mer om jeg var 31 da, som jeg er nå.....

Men er uansett en avgjørelse man må vere to om.

MEn prat med ham om det, ver åpen og si du tenker mye på det, og at du er veldig redd for å bli for gammel til slutt - og at det hadde vert greit for deg å vite litt om hva han tenker.

Du vil gjerne også få oppleve egne barn, noe han allerede har

[Gjest Ruccola]

Hvor lenge har dere vert sammen forresten?

[Gjest kaja]

Hvor lenge har dere vert sammen forresten?

2 år..

[Gjest Gjest]

Man er for gammel når det ikke går lenger.

Men tanken om at man er forsørgere til barna er 18 år må en jo heller ike glemme. Syns det var greit å ha unge foreldre når jeg så på foreldrene til ei i klassen min på barneskolen. Hun var attpåklatt og de var godt over 40 når hun kom.

Hun var veeeeldig spesiell i forhold til oss andre med unge foreldre, rett og slett fordi foreldrene tilhørte en annen generasjon........

Men dette er jo veldig individuelt, og avhenger av hvordan foreldrene er som personer. Det er jammen mange spesielle unge foreldre også, blant annet dem som ikke har rast fra seg, men som flyr på byen mens besteforeldrene passer barna. Voksnere foreldre gir ofte mer stabilitet og ro, og de er godt etablerte med de muligheter det trygger for barna.

[AnonymBruker]

Mamma fikk meg året hun fylte 32, og fikk der etter de 4 neste årene mine småsøsken.

Og naboen fikk barn da hun var rundt 50 (litt usikker). Jenta er i dag 6 år, og faren nærmer seg 70 år!! Synes det er litt vel, men det beviser at noen kan få barn seint også!

Så det er nok ikke for seint

[Gjest kaja]

Takk for alle svarene! tror jeg og kjæresten har noe å diskutere... vanskelig.. om jeg må finne en ny mister jeg også tid...

[LukaFrost]

Jeg har alltid sagt at jeg ikke skal ha barn før jeg fyller 30. Det holdt jeg. Nå sier jeg at hvis jeg ikke har fått første når jeg har fylt 40, så blir det ikke barn. Absolutt siste grense er når vi begge har fylt 40. Jeg reagerer likevel ikke negativt om andre i 40årene får barn. Det er jo ikke alltid amn finner den rette før man er godt oppi 30årene.

[AnonymBruker]

Hvis "alle" skal vente til de er 40 eller nesten 40 før de får barn, så "mister" vi en generasjon.

En fjern bekjent av meg som er i 30 årene, mannen er 10 år eldre, kjenner det problemet. Hennes svigerforeldre er i begynnelsen av 80 årene. Hun har aldri hatt gleden av å kunne "bruke" de som barnevakt f.eks. I tillegg til to barn og full jobb, må hun også "stelle" for svigerforeldrene sine.

Synes det er trist jeg at så mange ønsker å vente så lenge med å få barn.

Hvis vi damer tenker oss om, så vet vi jo at jo eldre vi blir jo eldre blir eggene våre. De er akkurst like gamle som vi er. De fornyer seg ikke!

Synes denne trenden er skremmnde jeg.

Nå er jeg født i 50 årene av en mor som den gangen var 32 år og jeg hadde den eldste moren i klassen. Husker jeg syntes det var flaut at mora mi var så gammel i forhold til alle de andre mødrene.

Selv er jeg mormor til to (1 og 4 år)og er glad jeg ikke har tenåringer i huset.

[Gjest Gjest]

Det er klart at det mest ideelle sikkert er at man får barn når man er mellom 25-35, og det gjør vel også de fleste.

Men, hovedsaken er at barnet virkelig er ønsket og at man har gode forutsetninger og ressurser til å ta seg av det. Det er fordeler og ulemper med både yngre og eldre foreldre, så det er vanskelig å gi noen fasit på hva som er det beste.

[Tulling]

Synes det begynner å bli litt i seneste laget når man nærmer seg 40, men det er kun fordi at jeg synes man skal få lov til å være ferdig med småbarns stresset når man blir pensjonist. Men dette er jo slikt den enkelte må velge selv.

viktigste er at barnet er ØNSKET av begge foreldre!

[runekki]

.

Endret 7. mars 2011 av runekki