Anbefalt psykolog på 2årskontroll...

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg var med 2åringen min på helsestasjonen til rutinemessig kontroll på fredag. Han ble 2 år for halvannen uke siden. Han er av personlighet en som vet hva han vil og som til tider kan få sine små utbrudd når ting ikke går hans vei. Da vi var på HS fikk han det for seg at han ikke ville være inne hos helsesøstra og han ville så absolutt ikke være inne på kontoret hennes..

Det endte opp med at han hylskreik og vi måtte t.o.m. låse døra for at han ikke skulle komme seg ut. HS syntes visst dette var helt forferdelig oppførsel, og hun så vel på det som "ikke normalt". For det hun gjorde var å anbefale oss psykolog.. til en 2åring?!? Hva synes dere om det? Jeg ble jo ganske redd for at hun tror barnet mitt trenger hjelp.. han gjør vel ikke det, alle har jo sine utbrudd en gang i blant! Riktignok har min ganske mange av dem, men allikevel føler jeg at en psykolog ble å ta litt hardt i - spesielt siden han er så liten! Trenger litt synspunkter..?

[Gjesten]

Hvordan pleier du å håndtere disse utbruddene?

[Dobbeltseng]

Jeg vet ikke helt, men om det er noe, er det vel ikke noe galt å prøve nå, og kanskje fikse noe som er verre når han er tenåring

[Gjest Gjest]

Jeg ble jo ganske redd for at hun tror barnet mitt trenger hjelp.. han gjør vel ikke det, alle har jo sine utbrudd en gang i blant! Riktignok har min ganske mange av dem, men allikevel føler jeg at en psykolog ble å ta litt hardt i - spesielt siden han er så liten! Trenger litt synspunkter..?

Psykolog i den alderen er oftest PPT som leker med barnet for å avdekke, evt utelukke, problemer.

For vår del fikk barnet hjelp alt for sent, og vi måtte selv mase for å få hjelpen vi mente vi hadde behov for, og jeg personlig hadde vært overlykkelig om helsesøster hadde henvist til PPT på grunn av mistanke om avvik ved 2-års alder.

Du bør huske på at du er vant til ditt barns adferd, og vet hvordan du skal takle det.

Det er derfor stort sett utenforstående som først ser tegnene på avvikende adferd, og ja, det kan absolutt vise seg allerede ved 2-års alder.

Mitt råd til det er å ikke gå i forsvar.

Vær åpen, lytt til helsesøsters mening.

Hvis hun mener PPT bør kobles inn, så er det en utmerket anledning til å enten få avkreftet at det er et problem, og i verste fall få fanget opp et problem på et så tidlig tidspunkt som mulig.

[AnonymBruker]

Vær glad for at du får tilbud om hjelp så tidlig. Jeg var på et foredrag for en stund siden der det ble antydet at etter 3-4 års alderen var det sjansen for å lykkes med en kraftig forandring langt lavere enn om man hadde satt inn tiltak med det samme man merket at noe ikke var helt i orden.

[Gjest Gjest]

Har ikke hørt noe så skrekkelig.... Tror de må fylle diverse kvoter for å være verd lønnen sin. Toåringen min har da like utbrudd til stadighet;) Endaverre, lillebror som nesten 1.5 år har de også... de flirer når de forteller om enkelte episoder når jeg henter han på barnehagen. Han skal f.eks bare stjele mat, nekter å spise om du gir han det.

Regner med at du som meg, tenker at de er noen viljesterke små mennesker som skal bli flotte voksene en dag.

Uansett, ta mot den hjelpen de ønsker å gi deg... men ikke bli for engstelig for hva de måtte si.

Kunne fortalt side opp og side ned om vår helsesøster, men velger å tenke at hun ønsker det beste for barna våre og er litt føre var. Ikke la deg skremme, bare vær en god mor, du kjenner barnet ditt best.

[kaprifolen]

Sier IKKE at din sønn har det, men vil bare minne om at adhd er medfødt....

En utredning skader ikke, men det er ikke lett å få diagnosen når man nærmer seg 30 fordi foreldrene bare aksepterte at man "var sånn".

[Easy]

Hehe, nok et eksempel på hvos lite matnyttig helsestasjonen er.... (unnskyld til alle helsesøstre...). Så sant situasjonen er som du beskriver og det ikke er noe annet som vi ikke vet: HJELPE MEG, min 2 åring har til stadighet sånne utbrudd, og jeg jobber i barnehage og VET at hun ikke er alene om det..... Det er IKKE unormalt.

Syns uansett det er meget spesielt å melde en to åring til PPT, diagnosen skal være rimelig tydelige da.... Hvis HS kommer med sånne utsagn når vi skal på helsestasjonen skal hun jammen meg få forklare seg, jeg hadde ikke gått med på noen henvisning uten videre.

[AnonymBruker]

Psykolog i den alderen er oftest PPT som leker med barnet for å avdekke, evt utelukke, problemer.

For vår del fikk barnet hjelp alt for sent, og vi måtte selv mase for å få hjelpen vi mente vi hadde behov for, og jeg personlig hadde vært overlykkelig om helsesøster hadde henvist til PPT på grunn av mistanke om avvik ved 2-års alder.

Du bør huske på at du er vant til ditt barns adferd, og vet hvordan du skal takle det.

Det er derfor stort sett utenforstående som først ser tegnene på avvikende adferd, og ja, det kan absolutt vise seg allerede ved 2-års alder.

Mitt råd til det er å ikke gå i forsvar.

Vær åpen, lytt til helsesøsters mening.

Hvis hun mener PPT bør kobles inn, så er det en utmerket anledning til å enten få avkreftet at det er et problem, og i verste fall få fanget opp et problem på et så tidlig tidspunkt som mulig.

Veldig viktig poeng.

[runekki]

.

Endret 26. februar 2011 av runekki

[Gjest Gjest]

Synes det er fælt at man på død å liv ha diagoser på alt... Greit å få hjelp med problemer... Men enkelte ting må få være et personlighetstrekk og ikke et tegn på alvorlig adferdsproblem.

Foreldrene brukte bånd på meg når vi var ute, haha.. var så vill og gale og kunne aldri går fint. Du skal lete lenge etter et roligere og mer harmonisk menneske enn meg.

Hihi... enkelte må bare rase fra seg tidlig. Og kanskje vokser fra seg trassen helt.

Stakkars deg, når vi har problemer med helsesøster, snakker vi med legen vår istedet. Legen bruker å flire godt da ja. Vet hvem jeg helst hører på!

[Myrthel]

Hei,

Jeg var med 2åringen min på helsestasjonen til rutinemessig kontroll på fredag. Han ble 2 år for halvannen uke siden. Han er av personlighet en som vet hva han vil og som til tider kan få sine små utbrudd når ting ikke går hans vei. Da vi var på HS fikk han det for seg at han ikke ville være inne hos helsesøstra og han ville så absolutt ikke være inne på kontoret hennes..

Det endte opp med at han hylskreik og vi måtte t.o.m. låse døra for at han ikke skulle komme seg ut. HS syntes visst dette var helt forferdelig oppførsel, og hun så vel på det som "ikke normalt". For det hun gjorde var å anbefale oss psykolog.. til en 2åring?!? Hva synes dere om det? Jeg ble jo ganske redd for at hun tror barnet mitt trenger hjelp.. han gjør vel ikke det, alle har jo sine utbrudd en gang i blant! Riktignok har min ganske mange av dem, men allikevel føler jeg at en psykolog ble å ta litt hardt i - spesielt siden han er så liten! Trenger litt synspunkter..?

Det første som slo meg da jeg leste dette var at helsesøster kanskje tenkte psykolog til et samarbeide mellom deg og ditt barn. Jeg reagerer på at en liten 2 åring blir så vill at man må låse døra. Kanskje helsesøster tenkte at du bør få noen gode tips til å takle situasjoner. Det er ikke bra at et så lite barn allerede får overtaket, og det vil jeg vel si skjedde her.

Jeg var hos barnepsykolog med et barn jeg var avlaster for. Dette for å lære å takle forskjellige typer "anfall" fra dette barnet. Det var absolutt ikke noe negativt, jeg lærte masse. Se på dette som noe positivt, du vil lære å sette grenser og bestemme over ditt barn.

[Ava Mae]

Hehe, nok et eksempel på hvos lite matnyttig helsestasjonen er.... (unnskyld til alle helsesøstre...). Så sant situasjonen er som du beskriver og det ikke er noe annet som vi ikke vet: HJELPE MEG, min 2 åring har til stadighet sånne utbrudd, og jeg jobber i barnehage og VET at hun ikke er alene om det..... Det er IKKE unormalt.

Ja, utbrudd av sinne er vanlig i to års alder, men hvordan i all verden skal vi som sitter her vite nøyaktig hvordan det utartet seg? Noe var det tydeligvis som skilte dette utbruddet mot det jeg vil tro en helsesøster ser om ikke på daglig basis så rimelig ofte. Hadde jeg vært i en situasjon der en fagperson hadde påpekt at det kunne vært greit med en sjekk så hadde jeg gjort det uten å mukke, om ikke annet for å få avdekket at det faktisk ikke er mer enn bare vanlig trass. Og når det gjelder egne barn så er det vel en kjensgjerning at vi som foreldre ikke er de mest objektive?

[Gjest Gjest]

Vær glad for at du får tilbud om hjelp så tidlig. Jeg var på et foredrag for en stund siden der det ble antydet at etter 3-4 års alderen var det sjansen for å lykkes med en kraftig forandring langt lavere enn om man hadde satt inn tiltak med det samme man merket at noe ikke var helt i orden.

Vet du, det tror jeg ikke på. Er mor til høttf autist med adferdsproblmer fordi ingen "så han" han forstod ikke hva de voksne mente og ble utagerende, for å gjøre en lang historie kort så eskalerte det ved skolestart, de VI i familien gikk sammen for å snu den negative adferden og vi var klokkeklar på hva vi gjorde SAMMEN, i dag har vi ett helt nytt barn og det har kostet mye, barnet var da 5 år.

Til Hi: uansett så høres det ut at han trenger å bli forberedt og fortalt hva som skal skje, det skal ikke være nødvendig å låse noen dører for at det skal bli, la barnet roe seg og kom tilbake en annen gang.

Får du tilbakemeldinger fra barnehage?

[Gjest annemor30]

Jeg syns det er verdt å ta imot hjelp jeg, det er jo tross alt barnet ditt dette skal gagne:)

[AnonymBruker]

Vet du, det tror jeg ikke på. Er mor til høttf autist med adferdsproblmer fordi ingen "så han" han forstod ikke hva de voksne mente og ble utagerende, for å gjøre en lang historie kort så eskalerte det ved skolestart, de VI i familien gikk sammen for å snu den negative adferden og vi var klokkeklar på hva vi gjorde SAMMEN, i dag har vi ett helt nytt barn og det har kostet mye, barnet var da 5 år.

Til Hi: uansett så høres det ut at han trenger å bli forberedt og fortalt hva som skal skje, det skal ikke være nødvendig å låse noen dører for at det skal bli, la barnet roe seg og kom tilbake en annen gang.

Får du tilbakemeldinger fra barnehage?

komme tilbake en annen gang??

Så du skal la en åring bestemme over deg??

Dette er det menst latterlige jeg har hørt på lenge!

Hva visst ungen ikke vil i barnehagen da?

Skal du bare komme tilbake en annen dag å eller?

Nei vettu hva altså!

Her i huset lar jeg hvertfall ikke en 2åring bestemme!

[Gjest Gjest]

komme tilbake en annen gang??

Så du skal la en åring bestemme over deg??

Dette er det menst latterlige jeg har hørt på lenge!

Hva visst ungen ikke vil i barnehagen da?

Skal du bare komme tilbake en annen dag å eller?

Nei vettu hva altså!

Her i huset lar jeg hvertfall ikke en 2åring bestemme!

INGEN barn skal bestemme over voksne, derimot handler det om å se barnet der det er, i slike tilfeller hi skisserer er det ingen verdens ting som går inn uansett.

Mine mistanker om denne type adferd er nok på litt høyere nivå her enn det du får med deg.

[Moia]

Helsesøsteren har nok ingen baktanker med dette, men vil se om det eventuelt ligger noe bak. Det er bedre å henvise en gang for mye enn en gang for lite; det har jeg erfart selv. Det handler nok ikke om at hun tviler på din foreldreevne eller kompetanse, men at barnet handler på en avvikende måte og bør sjekkes videre.

Dersom det kun er et veldig trassent barn, har ingen skade skjedd, annet enn at man er betrygget og har fått gode råd om hvordan en kan handle i slike situasjoner.

[Easy]

Ja, utbrudd av sinne er vanlig i to års alder, men hvordan i all verden skal vi som sitter her vite nøyaktig hvordan det utartet seg? Noe var det tydeligvis som skilte dette utbruddet mot det jeg vil tro en helsesøster ser om ikke på daglig basis så rimelig ofte. Hadde jeg vært i en situasjon der en fagperson hadde påpekt at det kunne vært greit med en sjekk så hadde jeg gjort det uten å mukke, om ikke annet for å få avdekket at det faktisk ikke er mer enn bare vanlig trass. Og når det gjelder egne barn så er det vel en kjensgjerning at vi som foreldre ikke er de mest objektive?

Nettopp derfor jeg skriver "dersom situasjonen er som beskrevet"... Det er vanskelig å gi råd når man vet så lite som her. Jeg er selv pedagog med en rekke tilleggsutdannelser, og det er sjelden man setter diagnoser på 2 åringer. Å få hjelp til samspill derimot (gjerne fra psykolog), er helt supert hvis det var poenget, men å sette inn PPT på bakgrunn av et "utfall" er drøyt spør du meg. Nå nevner vel ikke TS PPT, det blir nevnt av andre her. Jeg har dessverre veldig dårlig erfaring med råd og veiledning fra helsesøster så blir nok litt farget av dette, og i og med at jeg har den utdanningen jeg har, så vet jeg en hel del om barn, utvikling, samspill osv osv. Hadde derimot barnehagen kommet med et ønske om veiledning/henvisning til PPT hadde jeg ikke mukket, for som sagt over: foreldre er ikke spesielt objektive og pedagogene der ser mitt barn med andre øyne og ikke minst hver dag

For meg er dessverre ikke en helsesøster en fagperson jeg tar i mot råd ang. pedagogikk fra, helsefaglige råd JA TAKK, men de rådene jeg har fått når det gjelder alt annet skal du få særs billig av meg. Syns faktisk det er skremmende at slike råd gies i dag på norske helsestasjoner!

[AnonymBruker]

I vår barnehage er det psykolog inne og observerer barna, for å se om det er noen som trenger små tiltak tidlig. Så kan de rette opp noe som kunne ha blitt et problem, før det er blitt det. Tidlig intervensjon er nøkkel.

Psykolog ser både på motorisk utvikling, samspill, personlighet osv.

Jeg synes det er flott at de er obs på slikt! Min sønn er 1 år. Jeg hadde tatt imot alle innspill, om psykologen hadde sett noe vi kunne jobbet med. Jeg vil da mitt beste for mitt barn, og selv om jeg føler meg trygg i foreldrerollen, vet jeg også at jeg ikke er verdensmester og det er alltid rom for forbedring.