Seksuell angst

[AnonymBruker]

Jeg er en 23 år gammel jente som fremdeles jomfru og ukysset (!).

Det er ingen av venninnene mine som vet dette, og det skyldes rett og slett at jeg har fortalt en løgn (vet det er helt tåpelig, men sånn er det no bare) om at jeg har både rotet med folk og hatt sex.

Problemet er at jeg har utviklet en form for seksuell angst, og det blir selvsagt bare verre og verre.

Har avvist flere gutter jeg har vært interessert i pga manglende erfaring.

Har nå bestemt meg for at jeg vil kvitte meg med jomfrudommen, og det fort.

Vet jeg kommer til å få flere negative reaksjoner på dette, men har tenkt å miste den på ONS.

Jeg har rett og slett ikke lyst til å vente til jeg "finner den rette" bla bla bla. Vil helst ha litt erfaring før jeg får min første kjæreste.

Gruer meg noe helt sinnsykt ved tanken på sex, men orker bare ikke å leve slik lenger.

Mitt spørsmål er om det er noen som har vært i samme situasjon som meg, og evt. hvordan de taklet det?

Og hvordan hadde du som gutt reagert på at en jente som tar deg med hjem fra byen er jomfru?

Helst skulle jeg fått meg en fuckfriend slik at jeg blir kvitt "fobien" fullstendig. I så tilfellet hvordan går jeg frem da?

Må også legge til at jeg faktisk er en veldig attraktiv jente, og jeg får generelt veldig mye oppmerksomhet fra gutter..

[Gjest Gjest]

Kikk på fetlife? Det er ikke så mange fra Norge der, men det er lettere å se folk av der enn på et by-ONS.

[Gjest Mats]

Jeg er en 23 år gammel jente som fremdeles jomfru og ukysset (!).

Det er ingen av venninnene mine som vet dette, og det skyldes rett og slett at jeg har fortalt en løgn (vet det er helt tåpelig, men sånn er det no bare) om at jeg har både rotet med folk og hatt sex.

Problemet er at jeg har utviklet en form for seksuell angst, og det blir selvsagt bare verre og verre.

Har avvist flere gutter jeg har vært interessert i pga manglende erfaring.

Har nå bestemt meg for at jeg vil kvitte meg med jomfrudommen, og det fort.

Vet jeg kommer til å få flere negative reaksjoner på dette, men har tenkt å miste den på ONS.

Jeg har rett og slett ikke lyst til å vente til jeg "finner den rette" bla bla bla. Vil helst ha litt erfaring før jeg får min første kjæreste.

Gruer meg noe helt sinnsykt ved tanken på sex, men orker bare ikke å leve slik lenger.

Mitt spørsmål er om det er noen som har vært i samme situasjon som meg, og evt. hvordan de taklet det?

Og hvordan hadde du som gutt reagert på at en jente som tar deg med hjem fra byen er jomfru?

Helst skulle jeg fått meg en fuckfriend slik at jeg blir kvitt "fobien" fullstendig. I så tilfellet hvordan går jeg frem da?

Må også legge til at jeg faktisk er en veldig attraktiv jente, og jeg får generelt veldig mye oppmerksomhet fra gutter..

Hvorfor heller ikke vente til du møter en gutt du får følelser for, og som du føler deg trygg på, også forteller du etter hvert at du er jomfru og at du vil ta ting veldig sakte fordi du har litt seksuell angst. Han vil helt sikkert forstå, og dere kan begynne med forsiktig kosing til du føler deg trygg på det, deretter bare være nakne under dyna sammen, til du føler deg trygg på det, også går dere litt lenger, men bare i ditt tempo.

Jeg tror en ONS bare vil være ubehagelig for deg, og kanskje gi deg enda mer negativt forhold til seksualitet.

[Gjest mann]

Støtter Mats sitt innlegg her. Hvis du er attraktiv så burde du ikke ha noe problem med å få deg kjæreste, så lenge du ikke har fått det for deg at du skal finne "den perfekte drømmemannen" før du i hele tatt prøver. Flørt litt med en eller annen kjekk gutt slik at han tar kontakt og ta det derfra. Ikke tenk på at du skal sex, bare bli vant til å bruke tid sammen med gutter så får du et mere normalisert forhold til det hele og det blir større sjanse for at du finner en du får følelser for.

[Gjest Mats]

Støtter Mats sitt innlegg her. Hvis du er attraktiv så burde du ikke ha noe problem med å få deg kjæreste, så lenge du ikke har fått det for deg at du skal finne "den perfekte drømmemannen" før du i hele tatt prøver. Flørt litt med en eller annen kjekk gutt slik at han tar kontakt og ta det derfra. Ikke tenk på at du skal sex, bare bli vant til å bruke tid sammen med gutter så får du et mere normalisert forhold til det hele og det blir større sjanse for at du finner en du får følelser for.

Ja, det er også en viss fare for at TS vil føle seg brukt dersom hun gjør det på et ONS på den måten.

[Gjest mann]

Ja, det er også en viss fare for at TS vil føle seg brukt dersom hun gjør det på et ONS på den måten.

Viktigst at hun har tenkt gjennom dette, hun kan jo være er en sterk person generelt og bare har en mental sperre hun må bryte igjennom. I så fall så kunne ONS ha noe for seg så lenge hun er forberedt på at det kanskje ikke kommer til å blir så veldig bra. Hvis hun føler seg trygg på at ut hun ikke vil føle at hun blir brukt, men heller at det er hun som "bruker en mann" til å bryte sperren sin så kan det jo gå helt greit.

[Gjest mann]

Kan også legge til at jeg har selv et problem som ligner TS sitt men det stiller seg jo litt annerledes for en mann. Mulig det er love-shyness som er problemet.

[AnonymBruker]

Jeg var litt i samme situasjon. Eller dvs jeg hadde rota en del, men det hadde blitt med det. Til jeg var 23-nesten 24 faktisk. Skyldtes også i stor grad en slags angst for meg, det begynte vel med et selvbilde fra helvete, som etterhvert gjorde at jeg hadde kjørt meg fast i et mønster og ond sirkel og ikke turte.

Jeg skjønner veldig godt at du bare vil ha det overstått. Vil faktisk nesten anbefale deg det. Det var iallefall sånn jeg gjorde det. Det var jo ikke en fantastisk sexopplevelse, men herregud jeg er så glad for at jeg har gjort det. Det hjelper på selvtillitten og desperaasjonen, selv om jeg selvfølgelig ikke er noe god av den grunn at jeg har gjort det et par ganger. Jeg hadde en fyr jeg var sånn delvis interessert i, og han var tydligvis litt interessert i meg og. Det skjedde litt utenfor at jeg hadde planlagt det at han ble med meg hjem og han var ganske full, det samme var jeg, og ja, han var ganske pådriver og vi gjorde det.

Jeg sa ingenting om min tilstand (Har onanert mye med dildo,så var ikke no jomfruhinne å oppdrive), så jeg bare holdt kjeft og gjorde så godt jeg kunne.Om han skjønte det eller ikke orker jeg ikke å spekulere i, men vi hade nå ialleflal sex en gang til senere, men av mange grunner ble det ikke noe mer av oss. Urelevant.

Men ja, det var ingen "trygg" og god sexopplevelse med en jeg hadde gjensidig kjærlighet med, men bare det å vite at jeg har gjort det har roa med ned hundre hakk!!!! Selv om det ikke var noen høydare så synes jeg faktisk følelsen av å vite at det ikke er gjort er verre enn å tenke på en halvdårlig sexopplevelse som sikkert kunne vært trygg og kjærleiksfyllt som bare det.

Om jeg får en kjæreste noen gang så vil jeg heller kunne si tl han at jeg ikke har så mye erfaring, bedre det enn jomfru i en alder av 27 lksom. Selv om han ikke vil synes at d gjør noe (Jeg ville sikkert bare vært lykkelig om jeg møtte en gutt som er jomfru), så er det noe med selvfølelsen. Og selv om du ikek har gjort det før så må du nesten bare prøve å følge instinktene og følge han, så kommer noe iallefall av seg selv. Det hjelper en del om du har onanert mye på forhånd vil jeg påstå. Selv om d er noe helt annet.

LYKKE TIL, jeg føler med deg!

[Hoppetaujenta]

Støtter Mats her. Hvorfor er det så viktig å "svi av" jomfrudommen på en tilfeldig bajas i forbifarten? Første gangen er første gangen, og det trenger da ikke å gjøres til noe ekstra fælt noe med en ukjent. Vent til du møter en som har virkelige kvaliteter å tilby deg. Det er mine tanker om den saken.

[Gjest Mats]

Kan også legge til at jeg har selv et problem som ligner TS sitt men det stiller seg jo litt annerledes for en mann. Mulig det er love-shyness som er problemet.

Jeg har også et problem som ligner TS sitt, hehe.

[AnonymBruker]

Jeg har også et problem som ligner TS sitt, hehe.

Henger meg på den der jeg også.

[Gjest mann]

Jeg har også et problem som ligner TS sitt, hehe.

Hadde ingen baktanker der altså.. tror jeg oppriktig skjønner situasjonen som hun er i, jo lengre hun går jo vanskeligere blir det å bryte gjennom fobien og hun ønsker heller å gi seg selv litt "shock treatment" for å komme seg ut av det. Hun sier jo selv at hun avviser gutter hun er interessert i og det blir jo ganske så emosjonelt slitsomt etterhvert.

Er selv noenlunde attraktiv og får stadig vekk hint og signaler fra damer men har en sperre mot å ta kontakt uten at jeg kan egentlig si hva det kommer av. Nå er jeg ikke jomfru, har møtt noen svært pågående damer oppgjennom tidene som jeg har blitt sammen med.

Det er jo ikke ideelt med et ONS første gangen her men TS må bare ha et bevisst forhold til det og kjenne på seg selv hva som er det beste i hennes situasjon.

[AnonymBruker]

Kikk på fetlife? Det er ikke så mange fra Norge der, men det er lettere å se folk av der enn på et by-ONS.

Hmm. ser ut som det er råsexde på den siden vil ha :S Men det er kanskje ikke dumt å finne noen på nettet...

Hvorfor heller ikke vente til du møter en gutt du får følelser for, og som du føler deg trygg på, også forteller du etter hvert at du er jomfru og at du vil ta ting veldig sakte fordi du har litt seksuell angst. Han vil helt sikkert forstå, og dere kan begynne med forsiktig kosing til du føler deg trygg på det, deretter bare være nakne under dyna sammen, til du føler deg trygg på det, også går dere litt lenger, men bare i ditt tempo.

Det er jo liksom det jeg har prøvd på lenge, er jo tross alt 23, men dersom jeg treffer en jeg liker godt blir angsten enda større.

I tillegg er denne fyren ofte en i vennegjengen, og jeg er også redd for rykter ol.

Støtter Mats sitt innlegg her. Hvis du er attraktiv så burde du ikke ha noe problem med å få deg kjæreste, så lenge du ikke har fått det for deg at du skal finne "den perfekte drømmemannen" før du i hele tatt prøver. Flørt litt med en eller annen kjekk gutt slik at han tar kontakt og ta det derfra. Ikke tenk på at du skal sex, bare bli vant til å bruke tid sammen med gutter så får du et mere normalisert forhold til det hele og det blir større sjanse for at du finner en du får følelser for.

Jeg har faktisk en fyr i kikkerten atm, som er bra kjærestemateriale. Jeg vet også at han er interessert. Fikk en fin melding på Valentines day blant annet. Problemet er at han er i vennegjengen, og ønsker ikke at det skal komme ut at jeg er jomfru. Han tror jo ikke det han heller, og vil kanskje miste litt respekt for meg hvis han finner ut at jeg har fortalt noe som ikke er sant. Ikke tro at jeg har sagt det til han direkte liksom, hehe. Men dere skjønner vel tegninga.

TIl tross for at jeg har mulighet til å få en kjæreste, tenker jeg at det å bryte barrieren med noen andre først virker mindre skremmende..

Viktigst at hun har tenkt gjennom dette, hun kan jo være er en sterk person generelt og bare har en mental sperre hun må bryte igjennom. I så fall så kunne ONS ha noe for seg så lenge hun er forberedt på at det kanskje ikke kommer til å blir så veldig bra. Hvis hun føler seg trygg på at ut hun ikke vil føle at hun blir brukt, men heller at det er hun som "bruker en mann" til å bryte sperren sin så kan det jo gå helt greit.

Det er vel noe av det samme jeg tenker. Er en sterk person, og vet jo det at jeg ikke blir "brukt".

Blir selvsagt ingen god opplevelse, men det er jo nettopp dette som er sperren min; ikke tørre å "leve litt", og bare gi slipp på alle negative tanker og følelser.

Kan også legge til at jeg har selv et problem som ligner TS sitt men det stiller seg jo litt annerledes for en mann. Mulig det er love-shyness som er problemet.

Kjenner meg igjen i den beskrivelsen ja, men tror jeg kunne blitt en god seksuell parter dersom jeg ikke hadde hatt denne sperren.

Er veldig komfortabel i min egen kropp, og har drevet både med teasedans og poledance. Kan bevege meg sexy liksom, hehe.

Jeg var litt i samme situasjon. Eller dvs jeg hadde rota en del, men det hadde blitt med det. Til jeg var 23-nesten 24 faktisk. Skyldtes også i stor grad en slags angst for meg, det begynte vel med et selvbilde fra helvete, som etterhvert gjorde at jeg hadde kjørt meg fast i et mønster og ond sirkel og ikke turte.

Jeg skjønner veldig godt at du bare vil ha det overstått. Vil faktisk nesten anbefale deg det. Det var iallefall sånn jeg gjorde det. Det var jo ikke en fantastisk sexopplevelse, men herregud jeg er så glad for at jeg har gjort det. Det hjelper på selvtillitten og desperaasjonen, selv om jeg selvfølgelig ikke er noe god av den grunn at jeg har gjort det et par ganger. Jeg hadde en fyr jeg var sånn delvis interessert i, og han var tydligvis litt interessert i meg og. Det skjedde litt utenfor at jeg hadde planlagt det at han ble med meg hjem og han var ganske full, det samme var jeg, og ja, han var ganske pådriver og vi gjorde det.

Jeg sa ingenting om min tilstand (Har onanert mye med dildo,så var ikke no jomfruhinne å oppdrive), så jeg bare holdt kjeft og gjorde så godt jeg kunne.Om han skjønte det eller ikke orker jeg ikke å spekulere i, men vi hade nå ialleflal sex en gang til senere, men av mange grunner ble det ikke noe mer av oss. Urelevant.

Men ja, det var ingen "trygg" og god sexopplevelse med en jeg hadde gjensidig kjærlighet med, men bare det å vite at jeg har gjort det har roa med ned hundre hakk!!!! Selv om det ikke var noen høydare så synes jeg faktisk følelsen av å vite at det ikke er gjort er verre enn å tenke på en halvdårlig sexopplevelse som sikkert kunne vært trygg og kjærleiksfyllt som bare det.

Om jeg får en kjæreste noen gang så vil jeg heller kunne si tl han at jeg ikke har så mye erfaring, bedre det enn jomfru i en alder av 27 lksom. Selv om han ikke vil synes at d gjør noe (Jeg ville sikkert bare vært lykkelig om jeg møtte en gutt som er jomfru), så er det noe med selvfølelsen. Og selv om du ikek har gjort det før så må du nesten bare prøve å følge instinktene og følge han, så kommer noe iallefall av seg selv. Det hjelper en del om du har onanert mye på forhånd vil jeg påstå. Selv om d er noe helt annet.

LYKKE TIL, jeg føler med deg!

Takk for langt og innholdsrikt svar! Det er akkurat slik jeg føler det... Har du hatt et seksuelt forhold med noen andre etter den gang?

Har ingen drøm om noen romantisk førstegang. Å være jomfru i 20årene er ikke en fordel i dagens samfunn. For meg går det ut over livskvaliteten og jeg begynner nesten å bli deperimert.

- TS -

[Gjest Katten.]

Om vi hadde dratt hjem til en av oss for et ONS, og du ikke hadde informert om at du er jomfru, ville det blitt litt... ille. Spesielt om du hadde skapt inntrykket av at du ikke er jomfru.

For det første handler det om forventningene, jeg forventer ikke en jomfru på et ONS - da er det mer svett fyllesex som er i tankene.

Dog er min største bekymring hvilke påvirkning det kommer til å ha på deg: vi er mest sannsynlig beruset, og jeg vil dermed ikke kunne tolke signalene like godt som til vanlig. Ergo kan det bli en lite hyggelig opplevelse for deg.

I tillegg foretrekker jeg mer "modne" jenter innenfor seksualitet (ingenting med alder å gjøre). De som vet hva de tenner på, og kan uttrykke det. Spesielt seksuell selvtillit.

I tillegg var min første gang med ei jeg faktisk hadde følelser for, og jeg var edru. Anbefales på det sterkeste!

[Gjest Gjest]

Hmm. ser ut som det er råsexde på den siden vil ha :S Men det er kanskje ikke dumt å finne noen på nettet...

Mulig det stemmer for den norske delen av det, jeg vet faktiske ikke. Jeg kjenner mest til enkelte av de amerikanske undermiljøene der.

Cupido kanskje?

[AnonymBruker]

I tillegg foretrekker jeg mer "modne" jenter innenfor seksualitet (ingenting med alder å gjøre). De som vet hva de tenner på, og kan uttrykke det. Spesielt seksuell selvtillit.

Det er vel akkurat derfor vi gjerne vil få gjort det da! Og hvis man skal gå å vente på den rette blabla, så får man jo aldri gjort det,og når man blir gående å vente og faktisk er litt eldre enn det som er vanlig så vil det ikke være noe gunstig å vente så jævla lenge. Da trenger man den selvtillitten det innebærer å bare ha gjort det en gang eller to, selv om man ikke nødvendigvis er så innmari god. enda.

[Gjest Katten.]

Snakker ikke om å vente på den rette, men på en man kjenner litt og ikke minst er trygg i lag med.

Såpass mye rart som eksisterer ute i verden, er ONS risky business for de som er helt grønn på området.

[AnonymBruker]

Jaja, okei da er vi kanskje litt enige. Man skal jo ikke velge en partner helt i blinde, men jeg tror kanskje det kan være en fordel med en man ikke har de aller største tilknytningene til og forhåpningene med. Det kan være en større fallhøyde om man "går på en smell" og ikke blir tatt "seriøst" som jomfru av en man tror man har tillitt til osv.

[Kamikatze]

Som mann så tror jeg at jeg ville bli litt snurt om ei jente jeg ble glad i tok møydommen med en tilfeldig forbipasserende istedenfor sammen med meg. Spesielt hvis det bare var for å kvitte seg med den. Det blir som å servere marsipankake men gi pynterosene til bikkja...

Her har du løsningen, ts.

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg godt TS.

Jeg og kjæresten har vært ilag over et år nå, og vi har enda ikke hatt sex. Mulighetene har vært mange, men jeg har enda ikke klart å gjennomføre.

Jada, tanken på å gjøre det med en annen bare for å få det overstått har vært der, men det er slett ikke aktuelt. Vennene mine tror jeg har sex siden jeg er i et forhold, og jeg har ikke benektet det foran dem.

Har tidligere rotet rundt, men ikke hatt samleie.

Har ingen tips til deg desverre, men vi er fler i samme båt. Heldigvis har jeg en kjærest som er forståelsesfull, men jeg begynner å få virkelig dårlig samvittighet for han.