Han nekter å gå videre...

[Gjest Anonymous]

Kjæresten min og jeg har vært sammen i fire år, og forholdet er bra. Jeg opplever nå at stadig flere av mine jevnaldrende venninner etablerer seg, og noen har begynt å gifte seg.

Jeg er også klar for dette, men han sier at det kommer ikke på tale å verken flytte sammen, forlove oss eller gifte oss. Og hva verre er, han mener ikke bare at det ikke kommer til å skje snart, nei, han sier rett ut at det ALDRI kommer til å skje. Jeg må gjerne gifte meg sier han, men det blir ikke med han! Og ja, jeg skjønner at han mener det.

Likevel vil han være sammen med meg, for han ville savne meg sånn hvis det ble slutt, sier han. Jeg aksepterer at han har sine grunner for dette, men likevel, det gjør vondt å se mine venner etablere seg en etter en mens min egen kjæreste blånekter å forplikte seg. Hva bør jeg gjøre?

[Sheba]

Vel - du bør gjøre det slutt, rett og slett. Dersom du ønsker deg et mer forpliktende forhold og han ikke gjør det, så er dere på kollisjonskurs når det gjelder hva dere ønsker å få ut av forholdet. Det er jo en viss mulighet for at han etterhvert vil forandre mening, men så veldig sannsynlig er det nok ikke. En annen ting er jo også det at dersom du gjør det slutt, så kan det jo hende at han våkner og innser hvor viktig du allikevel er for han. For det er det høres ut som om du ikke er nå - det høres ut som om han ikke har de rette følelsene for deg. Og da er det vel ikke liv laga, eller hur? Ikke kast bort dine beste år på en fyr som uansett aldri kommer til å gi deg det du ønsker deg! Og hvis du klarer å få presset han til å gjøre noe han egentlig ikke vil, vil det sannsynligvis uansett skjære seg på litt sikt. Beklager at jeg ikke har noen litt mer "positive" forslag til hva du kan gjøre, men dette høres ut som en "lost case", desverre.

[Gjest Kane]

GUD FOR NO` TULL!!

Denne gutten - grrr....

Dersom man elsker noe så høyt at man ønsker å dele livet med dem sier man ikke slike dumme ting - oppriktig talt!

Greit at et ekteskap i dag kanskje ikke betyr noe for enkelte, men et sammliv med den man er glad i gjør i allefall det - uansett!

Det er også greit at ikke alle ønsker seg familie og barn, men at man skal si at man aldri vil gå videre fra å bare være sammen er å dra det litt langt synes jeg.

- phuiii - det var utblåsningen..

Men så da -

Hva vil du? Kan du se for deg et liv på de premissene han legger?

Kan du det er dette ikke noe problem å diskutere en gang, men siden du la dette inn her regner jeg med du vil ha både samboerskap, forlovelse, bryllup og barn - hus og gjeld og hele pakken..

Og da min venn, da er ikke dette forholdet noe som vil vare - sorry..

Man kan ikke forandre et menneske - det må forandre seg selv, husk det..

Snakk med han, hører han deg men er fast bestemt på sitt så gå videre. Det gjør vondt, ja men vil gjøre det verre senere......

Lykke til..

[Gjest Anonymous]

Hva vil du? Kan du se for deg et liv på de premissene han legger?

Nei, desverre ikke.

[Gjest Meg]

Da er det vel bare å begynne forfra...

Hvis du ønsker noe mer ut av livet ditt. Han er ærlig nok til å gi deg valget, og da syns jeg du skal tenke fornuftig!

Sikkert ikke lett, lykke til

[Gyldenløwe]

Vel, han skal ha kred for å ikke late som ihvertfall. Får jeg spørre om hvor gamle dere/han er?

Jeg hadde nok et litt annet syn på f.eks. giftemål for noen år siden enn jeg har nå. Men jeg syntes nå til og med den gangen at det var naturlig å etterhvert flytte sammen med jenta jeg elsket ...

[Gjest Kane]

Dersom du vet at dette ikke er rett for deg - da vet du vel innerst inne hva du også må gjøre...

Lykke til!

[Gjest Tex]

Hadde ikke betenkt meg ett sekund!

Finn deg en annen, som vil gi deg det du ønsker deg

[Livets datter]

Hvilken fremtid har dere dersom han får det slik han vil??? Skal dere besøke hverandre til døden skiller dere ad?

[Gjest gjest1]

Å være særbo er blitt mer og mer vanlig.

Kjenner flere par som bor hver for seg. Et av parene er til og med gift, men har hver sin leilighet i samme by.

Så hvorfor legge mer i det enn det er. Alt må ikke analyseres ihjel.

[Gjest Tex]

Hvilken fremtid har dere dersom han får det slik han vil??? Skal dere besøke hverandre til døden skiller dere ad?

jævlig bra!!!!!

[Gjest Madam Felle]

Å være særbo er blitt mer og mer vanlig.

Kjenner flere par som bor hver for seg. Et av parene er til og med gift, men har hver sin leilighet i samme by.

Så hvorfor legge mer i det enn det er. Alt må ikke analyseres ihjel.

Er enig med deg når begge vil det, men her er det en som ikke vil ha det slik, og da stiller saken seg annerledes.

Jeg ville revurdert hele forholdet om du vil noe annet enn det han vil.

[Gjest Anonymous]

Han kommer til å bli ufattelig lei seg iallfall, det vet jeg. Og jeg vet ikke om jeg har samvittighet til å gå ut og finne en som vil gi meg det jeg vil ha, etter å ha såret han sånn. Vil gjerne at noen skal si at jeg kan ha god samvittighet,og at jeg ikke er en kynisk bitch. Jeg har aldri gjort det slutt med noen før heller og vet ikke riktig hvordan jeg skal gå fram.

[Gyldenløwe]

Vel, ingen av de grunnene du lister opp der skal kunne hindre deg i å avslutte forholdet. Slik jeg ser det skal du stille deg selv noen spørsmål (noen har du vel forsåvidt svart på her, men tenk igjennom dem en gang til):

Elsker du ham?

Elsker du ham nok til å godta at dere aldri vil flytte sammen eller gifte dere?

Skjønner han hvor viktig det er for deg? Har du sagt klart nok fra? Vet han at alternativet kan være at du forlater ham?

Hva hvis han heller vil forplikte seg enn å miste deg? Vil du være fornøyd med det, eller vil du synes at han da binder seg av feil grunn?

Er det å flytte sammen/gifte seg viktigere for deg i seg selv enn å gjøre det med ham? (Siden alternativet er å gå ut og finne en som gir deg det du vil ha ...)

[Gjest gjest1]

han sier at det kommer ikke på tale å verken flytte sammen, forlove oss eller gifte oss. Og hva verre er, han mener ikke bare at det ikke kommer til å skje snart, nei, han sier rett ut at det ALDRI kommer til å skje. Jeg må gjerne gifte meg sier han, men det blir ikke med han! Og ja, jeg skjønner at han mener det.

Likevel vil han være sammen med meg, for han ville savne meg sånn hvis det ble slutt, sier han. Jeg aksepterer at han har sine grunner for dette, men likevel, det gjør vondt å se mine venner etablere seg en etter en mens min egen kjæreste blånekter å forplikte seg. Hva bør jeg gjøre?

Du sier du aksepterer, at han har sine grunner, til ikke å flytte sammen.

Da har du på en måte akseptert at dere ikke skal bo i lag.

Så hvis du vil bo ilag med noen, må du nok belage deg på å finne en annen. Han sårer deg tydligvis ved å være så bastant på at dere aldri skal flytte sammen eller gifte dere.( har du sjekket at han ikke allerede er gift?)

[Gjest Anonymous]

Elsker du ham?

Ja!

Elsker du ham nok til å godta at dere aldri vil flytte sammen eller gifte dere?

Inntil nå iallfall.

Skjønner han hvor viktig det er for deg? Har du sagt klart nok fra? Vet han at alternativet kan være at du forlater ham?

Ja.

Er det å flytte sammen/gifte seg viktigere for deg i seg selv enn å gjøre det med ham? (Siden alternativet er å gå ut og finne en som gir deg det du vil ha ...)

Nei! Bare siterte svaret til en annen.

Hva hvis han heller vil forplikte seg enn å miste deg? Vil du være fornøyd med det, eller vil du synes at han da binder seg av feil grunn?

Jeg vil nok ha litt dårlig samvittighet da også ja.

[Gjest Madam Felle]

Så hva er egentlig problemet? Vil du flytte sammen med han fordi alle dine venner etablerer seg?

[Gjest Anonymous]

Så hva er egentlig problemet? Vil du flytte sammen med han fordi alle dine venner etablerer seg?

Aldeles ikke, men jeg skal vedgå at det er litt bittert å se på en etter en blir samboer og gift, mens jeg ikke kan. Jeg vil bo sammen med han fordi jeg elsker han, ikke av noen annen grunn. De to tingene ekskluderer ikke hverandre.

[Gjest Anonymous]

Han sier det jo nesten til deg. Han vil ikke bo, leve eller ha et langt liv sammen med deg og få barn med deg. Hmmm å du tror på ham når han sier at han elsker deg.

Ikke kast bort mere tid på ham.