sexpartnere

[Gjest _GJEST_123]

HEI:-)

Har et problem jeg virkelig ikke er stolt av. Dette er i utgangspunktet en lang historie, men kort sagt har jeg løyet til samboeren min om antall sexpartnere. Jepp, vet man skal være ærlig fra starten, og ærlighet varer lengst etc. Har endret veldig syn på dette nå, og angrer veldig på at jeg ikke var ærlig fra starten, men, fortid er nettopp ikke noe man kan gjøre noe med.. Jeg og samboeren min har bare vært sammen 1 år. Før han hadde jeg ikke kjæreste på 6 år, og var veldig sårbar og ulykkelig etter bruddet med min daværende kjæreste. Dette førte til at jeg hadde sex med en del personer jeg ANGRER så utrolig mye på, og det er sårt å tenke på den dag i dag. Helt ærlig fortrengte jeg dette fra det skjedde og helt til nå, da alle følelsene kom samtidig. Okei, dette var en forhistorie. Problemet mitt nå er altså at jeg først sa til kjæresten min at jeg hadde hatt sex med 7 personer, noe som ikke stemmer i hele tatt. Men i denne uken fikk jeg utrolig dårlig samvittighet for at jeg hadde løyet, og fortalte om noen til. Han ble utrolig såret, selvfølgelig. Han er veldig opptatt av den slags, og har alltid spurt og gravd om tidligere erobringer, ned til detaljer. Men det at jeg løy, er ikke det største problemet for han, men at jeg har hatt sex med flere enn han. Nå tenker han ikke på noe annet, og fra før vet jeg at han er sykelig sjalu, noe som var utgangspunktet for at jeg løy om situasjonen. Og det som er verst, er at jeg ikke har fortalt om alle enda. Forstår ikke hvorfor jeg ikke kunne si alle når jeg først fortalte han om at det var flere. For dere som leser dette og sier at jeg er ei hore, at man ikke skal skamme seg over fortida osv, trenger ikke si dette. Det er jeg utrolig klar over, om skamfølelsen er nok større hos meg enn mange andre. Hvis jeg sier det nå, vet jeg at jeg mister han, og det har jeg ikke lyst til i hele tatt. Han er veldig opptatt av at jeg skal være uskyldig og yndig, og jeg har allerede ødelagt synet han har på meg på den delen. Spørsmålet mitt er da, skal jeg si alle til han, selv om jeg mister han? (er bare 2 jeg ikke har fortalt om, og det kan så vidt kalles sex).

[AnonymBruker]

Hvorfor må du "skrifte" om dine partnere for din nye partner? Deres forhold starter når dere to treffes, og hva som har skjedd før, er din business.

[Gjest Tsunade]

Gjest 123: du er ikke ei hore!

Typen din høres derimot ut som et problem...

Sykelig sjalu, forteller du; tåler ikke tanken på at du har vært med flere enn ham.

Det at han skal ha detaljerte beskrivelser av dine tidligere opplevelser, tyder på sykelig sjalusi, ja.

Krever ar du skal være "uskyldig og yndig", hvilket århundre lever han egentlig i?

Skulle du kanskje helst vært jomfru?

[Gjest navnelapp]

Det AB sa. Sjalusi er eit tungt spøkelse å temme, lykke til.

[Gjest Gjest]

Er helt enig med Tsunade her.

Det er typen din som har og er et problem.

Dersom jeg hadde opplevd noe sånt fra en kjæreste så hadde jeg skygget banen tvert!

[Gjest Gjest]

Men det at jeg løy, er ikke det største problemet for han, men at jeg har hatt sex med flere enn han. Nå tenker han ikke på noe annet, og fra før vet jeg at han er sykelig sjalu, noe som var utgangspunktet for at jeg løy om situasjonen.

[..]

Han er veldig opptatt av at jeg skal være uskyldig og yndig, og jeg har allerede ødelagt synet han har på meg på den delen. Spørsmålet mitt er da, skal jeg si alle til han, selv om jeg mister han? (er bare 2 jeg ikke har fortalt om, og det kan så vidt kalles sex).

Ærlig talt, han der virker temmelig på jordet. Er vel lettere sagt enn gjort å gå fra han men det der høres rett og slett ikke bra ut. Kan jo la det gå litt tid og se om han kommer seg igjen nå etter at de noe urealistiske illusjonene hans brast.

[Gjest 2_4_16_256_65536]

Igjen har du intet valg og er bare et offer for omstendighetene TS, du vil m.a.o. ikke kaste din yndige uskyldsmaske uten at han føler et tap.

[Havbris]

Han ønsker at du skal være mest mulig "uskyldig" og ihvertfall ikke ha hatt flere sexpartnere enn han har hatt? Du verden for noen krav han stiller til deg. Hvilke krav stiller han til seg selv som partner?

Han har nok en vei å gå når det gjelder seg selv - og forholdet til deg. La resten av historien ligge, dette blir det bare mer tull av.

Endret 18. februar 2011 av Havbris

[Gjest Kim]

Hvor mange sexpartnere du har hatt er en privatsak. At typen din har ønske om at du skal være en slags yppig liten jomfru er hans problem.

[Gjest _GJEST_123]

Tusen takk for mange svar. Føler fortsatt ikke at jeg har fått forklart situasjonen helt heller. For det første fortalte jeg dette for én uke siden, og han er fortsatt helt ute av seg. Ikke klarer han å spise, sove, eller noen ting. I og med at jeg faktisk løy, har jeg lagt meg helt flat, og vært veldig ydmyk. Ikke har jeg hatt noe valg heller. Fikk et kjempelangt brev av han en morgen som han hadde skrevet på natten, på 5 sider (!!). Det sto det blant annet at han har forandret syn på meg, at han ikke synes jeg er like tiltrekkende. Han sa til og med at han ikke klarte tanken på å få barn med meg, i og med at jeg hadde hatt andre inn der barnet skulle ut. Huff, mye tull her. Vår tidligere historie er heller ikke så mye bedre med hans sjalusi. For eksempel har jeg vært venn med x-min i 6 år, siden vi kommer fra en veldig liten plass. Både han og nettverket mitt fra den plassen har jeg måtte kutte ut for at han ikke klarte tanken på at jeg var venn med min x. Men tilbake til denne situasjonen, så kan jeg ikke bruke ordet ærlig i en samtale uten at han sier at jeg ikke har noe rett til å bruke det ordet, jeg har ikke lov å motsi han på noe vis, uten at han bruker dette i mot meg. Blir så utrolig sliten av det. Bare for å si det, så har jeg sinnsykt dårlig samvittighet for at jeg løy, men jeg har ikke ville godta min forhistorie før nå, og det er tungt nok å bearbeide dette 4 år etter at det har skjedd.

[Gjest caramiacaramella]

TS, denne fyren høres rett og slett ikke god ut. Jeg kunne skrevet så mye her, men essensielt: Gå fra ham.

[AnonymBruker]

caramiacaramella: Støttes! Den fyren høres emosjonell labil ut. Borderline..? Uansett, farlig farlig. Bjellene mine ringer klart og tydelig. HA DEG UNNA!

[Gjest Kim]

Høres ut som fyren har issues, stikk mens du kan.

[Gjest Gjest]

Tusen takk for mange svar. Føler fortsatt ikke at jeg har fått forklart situasjonen helt heller. For det første fortalte jeg dette for én uke siden, og han er fortsatt helt ute av seg. Ikke klarer han å spise, sove, eller noen ting. I og med at jeg faktisk løy, har jeg lagt meg helt flat, og vært veldig ydmyk. Ikke har jeg hatt noe valg heller. Fikk et kjempelangt brev av han en morgen som han hadde skrevet på natten, på 5 sider (!!). Det sto det blant annet at han har forandret syn på meg, at han ikke synes jeg er like tiltrekkende. Han sa til og med at han ikke klarte tanken på å få barn med meg, i og med at jeg hadde hatt andre inn der barnet skulle ut. Huff, mye tull her.

Det er det dummeste jeg har hørt (oppførselen hans altså..). Har han vært nedfrosset siden 1600-tallet?

Nei vettuhva, slenger ikke rundt meg med sånt men finnes det et tilfelle hvor en bare skal gå videre og ikke prøve noe mer så må det være dette. Han der typen er ikke riktig god i topplokket.

[Lauren]

Beklager å måtte si det. Men det høres ikke ut som om denne fyren er en god fyr, som virkelig bryr seg om deg. For hvis han hadde gjort det, så hadde han snakket med deg om hva han følte om fortiden din og slik. Ut i fra det du forteller, så oppfatter jeg han som en utrolig sjalu person, som ikke liker at du har vært på andre gutter. Hvis han ikke kan akseptere det, så er det hans problem. Og det som er fortid, er fortid, og du kan ikke ta tilbake det du har gjort, selv om du angrer på det. Hvis ikke han vil ha deg for den du er, så er det hans tap. Da bør du heve deg over han, og tenke at du kan finne deg noe bedre. Men jeg ser jo problemet med at det er vanskelig å gi slipp på han eventuelt, men det virker som om han ikke vil ha deg for den personen du er. Men med tanken på at dere har vært samboere i 1 år, så kan jeg skjønne at dette ikke er noen lett situasjon for deg. Det hadde sikkert vært en annen situasjon hvis du hadde vært helt ærlig i fra begynnelsen av. Kommunikasjon og ærlighet er noe av det viktigste i et forhold, ellers så kommer det ikke til å være langvarig.

Lykke til, håper det ordner seg for deg

[Gjest Gjest]

Om min mann hadde sakt at han ikke ville ha barn med meg fordi han ikke ville ha et barn som kom ut der andre menn hadde vært hadde jeg svart "HELT GREIT, jeg vil ikke ha barn med en INGORANT drittsekk heller" for så å bedt ham dra og kanskje jeg ville vurdere å ta ham tilbake om han virkelig angret seg en gang.

Du var venn med eksen din i 6 år. Skjedde det noen gang i løpet av disse seks årene at dere hadde kontakt som går ut over vennskap? Du hadde et helt nettverk, har du mistet dette også når du måtte kutte kontakten med eksen?

Jeg er god venn med eksen min, vi gjorde det slutt fordi forholdet hadde gått over til å være bare venner. Mannen min likte ikke dette så godt når jeg traff ham men han fikk klar beskjed om at jeg ikke kom til å kutte ut gamle venner som jeg hadde hatt over flere år på grunn av ham og at om han ville ha meg så måtte han ta vennene mine med på kjøpet også. I dag er de to også venner og det er ikke et problem.

Så egentlig handler ikke dette om hva som er galt med kjæresten sin men heller hva som er galt med deg siden du lar deg selv behandle på denne måten.

[I Grosny]

Min profeti:

Jeg tror dere har krise nå. Gutten din kommer til å være sur i mange uker. Det ender med brudd. Dere roter litt her og der. Til slutt finner du en type du har det bedre med. Noen måneder senere vil din nåværende forstå at han har dummet seg ut, og prøve å få deg tilbake, men da er det for sent - du er lykkelig med ny og bedre mann.

Jeg tror ikke det nytter å snakke med gutten din. Han trenger flere måneder på å fordøye virkerligheten.

Hans eneste sjanse til å få seg ei jomfru er å finne ei ung jente, som er mest vakker når lyset er avslått.

Endret 18. februar 2011 av I Grosny

[Gjest _GJEST_123]

Jeg og x'en min har aldri vært noe annet enn bare venner etter det ble slutt, og det ble jo slutt for en grunn. Har ikke gitt opp alt uten motstand, men han har en egen evne til å vinne. Han har vel sin historie også, med x'er som ikke har behandlet han fint osv, også har det sikkert masse med selvtillitt og gjøre. Men det er en annen historie, masse å si om den også.

I bunn og grunn så var det feil av meg å lyve, og ikke akseptere fortiden. Det er jo helt klart vanskelig for han å stole på meg da. Mange ord til ettertanke her, og jeg begynner jo å se at forholdet vårt har handlet mer om fortid enn om nåtid, og det er feil.. Jeg synes bare det er rart at han henger seg mer opp i tallet, enn det faktumet at jeg løy for han. Han føler seg ikke mann lengre, så det er ikke noe tvil om at han har et konservativt syn på ting, og jeg har vel et mer liberalt syn. Det jeg lurte på var om jeg skulle si alt jeg har gjort tidligere, men begynner å se at dette bare skaper mer problemer. Det er jo vanskelig å forklare hele situasjonen på dette forumet, men føler meg bare litt rådløs. Ille nok at jeg selv har problemer med å akseptere fortiden, men han får meg til å føle meg så smålig, verdiløs og alt. Sikkert en form for straff, og jeg synes jo selv at jeg bør bli straffet siden jeg løy. Uansett, begynner å se litt annerledes på situasjonen nå.

[Daniel84]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du løy? Og hvorfor du bestemte deg etter ett år for å plutselig si sannheten?

Du skulle nok bare sagt det som det var fra dag en, om han ikke hadde likt deg, fordi du hadde hatt sex med fler enn han, hadde han ikke vært noe å samlet på alikevel. Syns kanskje det var unødvendig av deg å lyge, men når du først har gjort det, syns jeg du skulle holdt på den løgnen, ettersom det egentlig ikke hadde noe med deres forhold å gjøre. Tror som noen nevnte over her, at han trenger til på å fordøye det, og det er sikkert vanskeligere nå, enn om du hadde sagt det med en gang.

[Gjest gutt22]

Se realitetene. Du må leve med byrden om at du har løyet til partneren gjennom hele forholdet. Partneren din forblir sannsynligvis lykkelig uviten. Dette er realiteten og forholdet, eller rettere sagt du, kommer til å bli litt tynget av denne hemmeligheten. Om du klarer å leve med denne løynen vil det aldri komme ut og dere er lykkelige. Det skal også sies at antall partnere tror jeg partneren din kan fordøye, det er det at du klarer å lyve til kjæresten så fort og enkelt som er hardt å fordøye. En løgn blir fort til flere etterhvert.