AnonymBruker Skrevet 17. februar 2011 #1 Skrevet 17. februar 2011 Dette er et blogginnlegg jeg skrev for en tid tilbake, og ting er endret siden den gang, jeg spiser vanlig, trener litt hver dag og er uten tanker om oppkast, men var jeg virkelig syk i høst? jeg ser ikke på meg selv som en syk person, eller en som burde ha fått hjelp? "Veien jeg velger å gå er en sidevei, den stikker seg ut fra hovedveien et lite stykke, det er en snarvei - men med mange utfordringer på veien, til slutt kommer begge veiene fram til et felles mål. Selv om mange har sagt at sideveien er farlig, og at man ved å gå den veien vil måtte gå over store fjell og løpe for livet, så velger jeg den veien. Jeg orker ikke gå den lange, slitsomme veien alle vil jeg skal. Jeg tar mine egne valg. Andre som har gått sideveien før meg sier at de et sted på veien treffer et monster. Monsteret vil ta deg, og du kommer deg ikke vekk for du må forsette på veien du har begynt på, det er nemlig ingen vei tilbake. De sier du blir forvandlet til en porselensdukke som kan falle i bakken og knuse når som helst. De advarer meg mot å velge den veien. De sier den er farlig, og anbefaler meg å gå den lange, store men trygge hovedveien. Men jeg har allerede tatt et valg. Jeg har allerede begynt på veien, det er ingen vei tilbake nå. Selvfølgelig kan jeg løpe hele veien hjem og ta hovedveien. Men det er ikke det jeg vil. Det som har skjedd med andre skjer ikke meg. Monsteret som tar bolig i deg, river ned alt du eier og har samtidig som han tar kontroll over deg kommer ikke til meg. Jeg blir ikke forvandlet til en porselensdukke. Jeg knuser ikke. Jeg er for sterk. I det jeg tok meg selv stå der med fingeren langt nedi halsen på joggetur fikk jeg ikke engang et snev av dårlig samvittighet eller anger. Jeg gjorde nok et mislykket forsøk og så rundt meg. Ingen kom. Jeg prøvde igjen - uten hell. Fingeren nedi, gang på gang. En siste gang før jeg løper videre sa jeg til meg selv. Siste sjangse - det gikk. Jeg har vokst opp med en mor som er ærnerlingsfysiolog, jeg har vokst opp med læren om sunn mat. Jeg kan mye. Jeg vet hva som kjennetegner en med bulimi. Jeg vet at personen er syk om hun eller han kaster opp gjentatte ganger. Jeg vet at personen trenger hjelp. Men dette gjelder ikke meg. Jeg har ikke bulimi." Jeg er en jente på 15 hvis det kan ha noen som helst rolle. Hadde blitt veldig glad for svar
#Mj# Skrevet 17. februar 2011 #2 Skrevet 17. februar 2011 siden din mor er ernæringsfysiolog kan du kansje prate med henne? vist ikke tror jeg uansett at det kan være lurt å finne noen å snakke med, for det hørest ut som du er syk...
Sekretæren Skrevet 17. februar 2011 #3 Skrevet 17. februar 2011 Kjære Ts Jeg stenger denne tråden nå, da vi ikke kan vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. I dette tilfellet ville det heller vært best om du fikk et profesjonelt svar, og det vil du bare få om du kontakter lege eller annet helsepersonell Vennlig hilsen SportyShorty, mod
Anbefalte innlegg