Krig i hjemmet. Mor vs Far.. i midten: barna...

[AnonymBruker]

Et sted må jeg få det ut, kanskje får jeg også noen tips? Det begynte for over 1 og et halv år siden. Mor og far hadde kranglet de siste to årene og vi barna håpet at de skulle gå hver til sitt. Vi tenkte at det ville være en befrielse for alle. Så feil tok vi altså.

Far flyttet ut og leide et hus. Han tok nok bruddet ganske hardt. De startet som gode venner. Så møtte pappa en ny dama og de innledet et intimt forhold (tror jeg). Mamma ble rasende og begynte å sende mye meldinger og det var tydelig at hun var sjalu. Men så møtte mor en ny mann og pappa ble sjalu. Til slutt blåste det hele over.

Mamma kjøpte seg leilighet og pappa tok over huset. Avtalen var at de yngste barna bodde hos pappa, men kom til mamma i helgene. Ettersom pappa hadde huset var det mest naturlig at de yngste var der. Min bror flyttet til mamma. Jeg bor i Oslo og får med meg alt på avstand.

SÅ begynner krigen. Mamma vil ha barna mer, selvom de ønsker å bo hos pappa. Pappa ønsker at barna skal velge, mens mamma mener at foreldrene skal bestemme. Dette handler nok mye om barnabidrag, hva andre utenfor syntes og prestisje. Den ene av mine søstre ombetsemmer seg og vil bo 50-50. Det er greit, men den andre ønsker å bo med pappa. Det tolererer ikke mamma. Begge begynner å si stygge ting om hverandre til barna, og vil vinne deres tillit. De gråter foran barna, sier at de mister huset om de ikke blir boende og at alt blir bedre hos dem. Mamma ringer til meg for å si hvor fæl pappa er, så ringer pappa og sier hvor grusom mamma er.

Nå snakker de ikke sammen. Alt går via megling. Der min mor nå vil dra inn barnevernet og anklage pappa for omsorgssvikt. Hun har vel egentlig ingen sak, min far slet med depresjon i fjor sommer og hadde det ikke noe bra. Han følte seg null verdt uten kone, barn på heltid og eget hus. Men dette er over. Likevel skal de i rettsak, selvom om barna bør bestemme?

Jeg blir så sliten, jeg må som storesøster ta vare på mine søsken. Jeg vil være en god datter for begge mine foreldre. Men den ene sier en historie og den andre noe helt annet. Jeg vet aldri hva jeg skal tro. Jeg blir lei meg, veldig lei meg. Og om min mor forsøker å anklage pappa for omsorgssvikt vet jeg ikke om jeg klarer å ha kontakt med henne.

Ser de ikke at de ødlegger oss barna som står i midten?

[Gjest nikki]

Huff, ikke lett å svare deg på dette.

Det eneste jeg kom på er at du kanskje kan ta en Jesper Juul?

Hvis du og dine søsken kan be om å snakke med foreldrene, sammen om mulig - ellers hver for seg, og si:

Kjære mamma og pappa, vi vet at dere er veldig glad i oss og at dere vil vårt beste. Og vi er veldig glad i dere. Vi vet at det ikke var vår skyld at dere skilte lag, og at at det var den beste løsningen dere så. Men sånn som situasjonen er nå, har det blitt veldig vanskelig for oss. Vi forstår at dere ikke blir enige, men vi skulle ønske dere ikke involverte oss i uenighetene deres. Vi ønsker å ha ett godt forhold til dere begge to, men dere gjør det vanskleig for oss. Vi syns du pappa er en god far og vi synes du mamma er en god mor. Dere er forskjellige mennesker og gir oss forskjellige ting, og en god kontakt med dere begge to er viktig for at vi skal ha det bra.

Derfor ber vi dere om å lytte til oss og våre ønsker, og ta hensyn til det når det skal bestemmes hvor vi skal bo og være.

Jeg vet ikke om dette treffer deg i det hele tatt, om dine søsken er så gamle at de kan formulere sine egne tanker, eller om det er mulig å få til ett slikt møte. Og kanskje vil dine foreldre si at; du bor i Oslo, hva vet vel du om hvordan det egentlig er?

Men kanskje vil en slik tilbakemelding åpne øynene til dine foreldre og få dem til å se dere og deres beste, og ikke seg selv.

Og når det er sagt, jeg har overhodet ikke kvalifikasjonene til Jesper Juul, men jeg liker måten han vinkler ulike problemstillinger på:-)

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Enig med den over om at Jesper Juul er en klok mann.

Gå inn på famlab.no og les hans artikkler om hvordan du kan forholde deg til problemet og få noen tips.

Eventuelt sende de samme artikklene på mail til dine foreldre.

Lykke til.

[AnonymBruker]

Vi har forsøkt å si det flere ganger, men de lytter ikke. De setter seg selv foran våre ønsker, noe som blir helt feil. Begge barna er jo over 12 og skal høres. Syntes det er veldig synd om man må i en rettsak for å bestemme det. Det verste er at mamma anklager pappa for omsorgssvikt... jeg kan jo ikke stå å se på at det skjer? samtidig ønsker jeg bare å holde meg utenfor. Men noen må jo stille opp for pappa.. selvom det ikke burde være meg, datteren hans..

De umuliggjør valget. Mamma gråter foran barna og sier at hun ikke vil de skal dra. Pappa sier ting som at han mister huset om de flytter til mamma...

Dette virker bare umulig.. det må være flere der ut som opplever det samme?