Gå til innhold

Barnemor vanskeliggjør samvær.


Anbefalte innlegg

Skrevet

Opplever barnemor vanskeligjør samvær med barna.

Møter og henter til avtalt tid,men hun er alltid forsinket.

Et eller annet er det hver gang, det samme når jeg skal levere.

Det er som regel 1-2 timer hver gang. Hvor mye skal en finne seg i før en går videre med dette?

Jeg oppfyller mine forpliktelser med barnebidrag, og andre ting, ovs.

Barnemor sutrer over at barna har mangler ditt, og datt hele tiden enda de har det meste.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Har noen venniner som spekulerer i dette, synes selv ikke noe om det.

De klager på BF hele tiden,men er bare småplukk de snakker om.

De hører alle til, og de kom fra familer med god økonomi som barn. Det har de egnelig fremdeles.

Deres X er har god økonomi og følger opp barn for en som ser det fra utsiden.

Gjest andrassy
Skrevet

Følg de forpliktelsene du har, innrett deg etter at mor ikke alltid holder tiden.

Overse det du mener er sutring, vurder hva du kan og vil gjøre for dine BARN ifht. hva de trenger/ikke trenger.

Forhold deg rolig og anstendig i din kontakt med barnas mor.

Innse at du ikke kan oppdra mor, og at det heller ikke er din jobb. Innse og at det er mye enklere å forholde seg til situasjonen som den ER, ikke som du ønsker den skulle være. Og innse at DU kan gjøre DITT ifht. best mulig samarbeid, og så lenge mor også holder avtalen (selv om det glipper litt med tidene) så har du ingenting å fare med.

Eller gå til krig mot mor og se hvor mye det gavner barna dine..... Da er det også godt mulig at det viser seg at du heller ikke har din sti ren ifht. å legge til rette for en best mulig samarbeidssituasjon.

  • Liker 1
Skrevet

Jeg har det motsatt, en far som alltid kommer for sent og leverer for sent.

Men det er fint lite man får gjort dessverre. Her svelger jeg kamel på kamel kun for ungene.

Som en annen sier: Du kan ikke oppdra barnas mor. Like lite som jeg (dessverre) kan oppdra mine barns far til å kunne klokka.

Det er noen som ikke eier respekt for andres tid.

Men jeg har all sympati for din frustrasjon!

Skrevet

Takk for svar,

Men hvorfor skal jeg innrette meg etter BM når hun ikke holdier tiden, HVER gang.

Skrevet

Takk for svar,

Men hvorfor skal jeg innrette meg etter BM når hun ikke holdier tiden, HVER gang.

Jeg hadde prøvd å snakket med henne om det. Sagt at hun må klare å komme til avtalt tid. Noen skal bare ødelegge avtaler. Hva er vitsen med avtaler da?

Skrevet

Jeg skjønner at dette er irriterende. Men jeg ville ikke lagd noe styr. Tross alt dreier det seg ikke om annet en et par timers forsinkelser og litt sutring. Du kan ta en prat med henne i all fordragelighet, mer kan du ikke gjøre i grunnen. Som voksen og far mener jeg det er viktig at du holder fred for ungenes skyld, og ikke skyter spurv med kanoner.

Det finnes atskillig verre samværsproblemer enn det du beskriver her. Atskillig verre. Pris deg lykkelig for at dere ligger på den mer trivielle siden.

Skrevet

Et par timer forskinkelse hver gang er ikke greit. Uansett.

Skrevet

Et par timer forskinkelse hver gang er ikke greit. Uansett.

Nei. Men hvor langt mener du man skal ta en sånn sak, da? Siden det ikke hjelper å snakke med henne?

Skrevet

Takk for svar,

Men hvorfor skal jeg innrette meg etter BM når hun ikke holdier tiden, HVER gang.

Fordi vi alltid svelger unna alt for ungene våre, vi som ønsker å unngå konflikter.

Du kommer ingen vei når det kun er et par timer som er forsinkelsen.

Om du virkelig vil gjøre livet litt vanskelig så drar du for å levere ungene sammen med et vitne. Når mor ikke er hjemme venter du 30 minutter. Deretter drar du hjem. Vil mor ha ungene får hun hente.

Men kan garantere at det blir bråk av sånt, og at ungene vil reagere.

Skrevet

Følg de forpliktelsene du har, innrett deg etter at mor ikke alltid holder tiden.

Overse det du mener er sutring, vurder hva du kan og vil gjøre for dine BARN ifht. hva de trenger/ikke trenger.

Forhold deg rolig og anstendig i din kontakt med barnas mor.

Innse at du ikke kan oppdra mor, og at det heller ikke er din jobb. Innse og at det er mye enklere å forholde seg til situasjonen som den ER, ikke som du ønsker den skulle være. Og innse at DU kan gjøre DITT ifht. best mulig samarbeid, og så lenge mor også holder avtalen (selv om det glipper litt med tidene) så har du ingenting å fare med.

Eller gå til krig mot mor og se hvor mye det gavner barna dine..... Da er det også godt mulig at det viser seg at du heller ikke har din sti ren ifht. å legge til rette for en best mulig samarbeidssituasjon.

Vankselig å rekke jobb når hun ikke kommer som avtalt. Ingenting å fare med da heller?

Skrevet

Vankselig å rekke jobb når hun ikke kommer som avtalt. Ingenting å fare med da heller?

Niks.

på samme måten som mor heller ikke har noe å fare med når far ikke henter når han skal. Selv om mor da ikke rekker jobben. Dette går begge veier, og det er ikke "verre" fordi om det er mor som er dårlig til å følge klokka.

Gjest en mamma
Skrevet

Hva mener du med "går videre med"? Om dere bytter rundt arbeidstid, kan dere ikke legge det til en annen dag? Snakker dere sammen i det hele tatt? Og opplever dere situasjonen likt?

Og hva irriterer du seg over? At hun kommer for sent eller at hun stadig sier at barna mangler ditt og datt?

Jeg er nemlig en mamma, som stadig mangler ting når ungene kommer fra pappa. Og han aner aldri hvor det er... Utrolig irriterende! Han forstår ikke at klær til barna koster, at de trenger ull innerst og at det blir veldig dyrt i lengden når det stadig mangler ting så jeg må kjøpe nytt. Jeg klager ikke for å irritere han og skulle gjerne ha sluppet, men jeg har ikke råd til å fornye garderoben til tre barn hele tiden, og det er veldig slitsomt når han aldri forstår det eller respekterer at jeg vil ha ting i retur.

Jeg har også slitt med at han aldri kommer når han skal, og problemet er løst ved at han henter og leverer på skolen. Det MÅ han rekke, og vi slipper irritasjonen av å vente på han.

Er litt usikker på hva du mener med å gå videre med, du kommer da strengt tatt ikke lenger enn at du må snakke med henne? Er vel ikke akkurat materiale for en rettssak?

Skrevet

En mamma her også.

Og la meg bare si; jeg skjønner godt at du er frustrert fordi mitt inntrykk er at hun gjør dette på spik. Det er ingen grunn til at hun konsekvent skal være 1-2 timer for sent hver eneste gang om det ikke er en eller annen form for maktdemonstrasjon.

Men jeg signerer en annen her som sier at legg om byttedagene eller -tidspunktene om mulig til et klokkeslett eller std hun selv må ta ansvaret for å overholde. Her er skolen perfekt! Hun ville ikke kommet eller hentet så mye for sent på skolen.

Om dette ikke fører frem så hadde jeg personlig forsøkt en ny mekling for å finne ut hva som ligger bak handlingen hennes. Det gjør hverdagen og samarbeidet mellom dere to vanskelig og trigger vonde følelser. Det er jo ikke til barnas beste.

Gjest En mann
Skrevet

Takk for svar igjen.

Er vel neppe noe som er for rettssystemet med det første, men tenker mest på ny samværsavtale om dette med hente/leveringstider ikke går i orden.

Det kan bli vankslig,pga at BM ville ikke frivillig gå med på det som er nå. Det å øke min andel samvær kan godt ender i rettssystemet på nytt.

Er ikke fremmed for tanken på å få til mer samvær,noe jeg har ønsket og som BM har motarbeidet før.

Det praktiske rundt samværet fungerer, og BM hat aldri klaget på noe ang.klær og lign.som ikke kommer tilbake etter samvær.

Hvordan hun føler det vet jeg ikke, det er ikke lett å få ut hva hun egentlig vil.

Er ikke lett å endre min arbeidstid da jeg ikke styrer den selv, er jo intekten en lever av.

Har vurdert å gå ned til 80 % stilling i en periode framover. Dette fører til nok til mer støy pga.da reduseres bidragsgrunnlaget,noe som også har vært et tema tidligere.

Takk til "mamma" over her,kontruktivt av deg.;))

"Regine", har vel noe en skal ha sagt når avtalen ikke oveholdes, tidene har forøvrig blitt endret tildigere frr å hjelpe på problemet men uten å lykkes.

Er flere samværsforeldre som også sliter med dette, så lurer på om det er blitt en "poppis" blant enkelte.

Aviket til avtalen er mindre så det er vanskelig med noe rettslig rundt akkurat det med tider. Når tider er endret og det fortsatter samme mønster har en litt mer. Men det som må gjøres i prakis er trolig å endre hele samværs avtalen for dette som skjer er brudd på avtalen.

Skrevet

Gjest 8.30 her.

I motsetning til flere andre her så synes jeg ikke barnemorens konsekvente forsentkomming er en "filleting". Det er et helt klart brudd på avtalen dere imellom; en avtale som er laget for ungene og ikke for deg eller henne personlig.

Om dette hadde blitt et tema i retten så ville en dommer stilt spørsmålstegn ved dette, for det er jo en helt klar passiv-agressiv handling myntet på far.

Til ungene sender det signalet om at "Avtalen med pappa er ikke så viktig. Jeg bryr meg ikke om hans tid."

Om hennes handling gjør at far hver eneste gang må regne med å komme for sent på jobben, avlyse eller endre avtaler så er det mor gjør som sabotasje å regne.

Jeg opprettholder min tanke om ny mekling, men ved ettertanke så tror jeg at jeg deretter (om ting ikke ble bedre) ville loggført både forsentkommingene samt hennes "unnskyldninger" (om hun har noen) for deretter å bruke det som bevis om nødvendig.

Skrevet

Gjest 8.30 her.

I motsetning til flere andre her så synes jeg ikke barnemorens konsekvente forsentkomming er en "filleting". Det er et helt klart brudd på avtalen dere imellom; en avtale som er laget for ungene og ikke for deg eller henne personlig.

Om dette hadde blitt et tema i retten så ville en dommer stilt spørsmålstegn ved dette, for det er jo en helt klar passiv-agressiv handling myntet på far.

Til ungene sender det signalet om at "Avtalen med pappa er ikke så viktig. Jeg bryr meg ikke om hans tid."

Om hennes handling gjør at far hver eneste gang må regne med å komme for sent på jobben, avlyse eller endre avtaler så er det mor gjør som sabotasje å regne.

Jeg opprettholder min tanke om ny mekling, men ved ettertanke så tror jeg at jeg deretter (om ting ikke ble bedre) ville loggført både forsentkommingene samt hennes "unnskyldninger" (om hun har noen) for deretter å bruke det som bevis om nødvendig.

Hei og takk, kommer nok til å gå den den veine som du skisserer her. Har tentk den tanken som du er inne på, mekling først og se hvordan det blir.

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...