Flere som har langsynte barn?

[AnonymBruker]

Jenta vår er litt over et år, og jeg fikk henvisning til øyelege da hun var bare noen mnd gammel pga sjeling (og jeg sjeler bittelitt, og er litt oppmerksom på dette).

Problemet er nå: Vi har vært hos to øyeleger og fått øynene undersøkt. Den ene fant ut at hun hadde +3 på begge øynene, og skrev ut resept på briller til henne med styrken +2. Hun fant ikke noe sjeling. På henvisningen denne øyelegen skrev til ortoptisten, sto det at hun diagnostiserte med langsynthet og sjeling (det siste på bakgrunn av foreldres tidligere observasjoner) og anbefalte altså briller.

Den andre legen (second opinion som vi fikk), sa at denne jenta trenger absolutt ikke briller, hun så heller ingen sjeling, og at det ikke var uvanlig at barn var litt langsynte helt i starten, så om hun er langsynt, er dette mildt, og vil sannsynligvis rette seg.

Vi har vært hos ortoptist i dag, som kunne fastslå at hun har fint samsyn, reagerer likt på begge øynene, og har ingen tegn til sjeling. MEN hun vil sende oss tilbake til den første øyelegen en gang til, for å ta nye observasjoner.

Føler at dette blir en evig runddans, hit og dit, på grunn av at jeg var så dum å mistenke at hun hadde arvet min sjeling. Som ortoptisten nå heldigvis har utelukket.

Er +3 langsynthet (målt ved 6 måneders alder) alene nok til å anbefale briller på en ettåring? Hun virker til å se helt bra, plukker opp småtterier, elsker å lese bøker, kan virkelig ikke skjønne at hun må ha briller :-(

Og hvordan kunne den andre øyelegen avfeie brillespørsmålet så raskt - er det ikke så klare grenser for når barn må ha briller og ikke? Da jeg gikk innom en optiker for å bare se på barnebriller, sa han at når de solgte briller til små barn, var det stort sett med ganske høy styrke. Ikke så lavt som +2.

Skulle gjerne ha hørt fra flere med (moderat) langsynte barn. Når fikk dere beskjed om at barnet trengte briller? Hva er praksis andre steder, når to leger i en og samme by sier helt forskjellige ting?

[Gjest tollo]

Det er vanlig at små barn er litt langsynte, men det er gjerne fra nyfødt og noen måneder utover. Det skjer jo også en utvikling av synet når de vokser, så noen vokser denne langsyntheten av seg. Hvis barnet har en svak skjeling rettes denne gjerne opp med plussglass og det er viktig å huske at selv om hun virker som hun ser godt, kanskje kan ha en såkalt lett skjeling og hvis dette ikke rettes opp kan det være med på å skape et dovent øye på lang sikt. Ved en sjeletilstand er det jo gjerne slik at det ene øye kan lett undertrykkes litt og dette holdes i sjakk med plussglass eller prismer eller lapp for øyet osv. Forvirrende for deg at det er forskjellige meninger. Men langsynthet og sjeling her kan jo henge sammen, at man korrigerer for langsynthet og samtidig sørger for at begge øyne stimuleres til å jobbe. På en annen side tror jeg ikke det er noe galt i å vente ett år til og deretter gjøre en ny kontroll. Det hadde nok jeg gjort.

[AnonymBruker]

Takk for svar, Tolio, det er dette jeg selv har lyst til, også. Og når det er såpass "mild" langsynthet, og null sjeling, for tiden, så kan det jo ikke gjøre stor skade å vente litt? Ortoptisten sa at hun gjerne ville se barnet om et års tid, når hun kan snakke litt mer, og kanskje gi verbalt uttrykk for hva hun ser og ikke ser.

Vanligvis blir ikke barn kalt inn til øyesjekk før i tre-års-alderen, eller noe slikt? Det er kanskje i den alderen at synet har stabilisert seg...

[Gjest langsynt selv]

+2 og +3 er ikke noe å stresse med når barnet er så ungt.

Når man er langsynt klarer en å trene opp synet sitt til å være tilnærma "normalt"

Hadde selv +4,5 og +4,75, og nekta å bruke briller som barn. Klarte meg helt fint, las bøker, så på tv og var ikke hemmet av synet. (har senere laserkorrigert pga helsekrav i jobb, men i det daglige har jeg ikke merket store forskjellen)

Vent til barnet er 3-4 år, ta sysntesten da. Ofte bruker barn briller fra den alderen for å trene/korrigere synet.