Spent... Skrevet 17. februar 2011 #1 Skrevet 17. februar 2011 Hei, vi fikk en baby for 3 mnd siden, og hadde fra før en innekatt som er ekstremt kosesyk. Og da mener jeg ekstremt. Det har gått fint mellom baby'n og katten, og det virker ikke som om katten bryr seg så mye, er bare litt nysgjerrig. En baby tar MYE energi, og vi gir enda mye kos til katten og leker alltid med katten på kvelden, noen ganger og på dag tid. Katten får en del kos, mens selvfølgelig ikke like mye som før vi fikk baby i hus. Nå er jeg bare lei katten, den skal gå "på meg" hele tiden, skal ha kos hele tiden, og jeg blir bare irritert. Den er så kosete! Det er nesten sånn at jeg vil levere den til dyrebeskyttelsen o.l, men er jo glad i katten min da.... Noen tips på hvordan få dette til å fungere? På forhånd takk!
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2011 #2 Skrevet 17. februar 2011 Ja, jeg mistet respekten jeg hadde for deg da du faktisk forteller at du nesten har lyst å levere inn katten! Når du får et dyr er det fordi du har planer om å ta vare på dyret resten av livet! Makan til ansvarsfraskrivelse! Fordi katten er sjalu! Ja, katter kan bli sjalu og derfor vil den ha kos! Ser du ikke dette selv? Stakkars katt som har så lite forståelsesfulle eiere! Barnet kommer til å vokse opp, og kommer nok til å være veldig glad i katten. Barn som vokser opp med dyr har ofte mye empati for dem og lærer hvordan man skal behandle dyr. 1
Spent... Skrevet 17. februar 2011 Forfatter #3 Skrevet 17. februar 2011 Ja, jeg mistet respekten jeg hadde for deg da du faktisk forteller at du nesten har lyst å levere inn katten! . Ts her, det å levere tilbake katten var bare satt på spissen! Jeg vil jo selvfølgelig ikke levere katten, er jo veldig glad i den, men jeg merker jeg blir så stresset. Er mye alene med babyn, som tar MYE tid, også føler jeg at katten vil ha like mye oppmerksomhet. Er ikke synd på katten, den får veldig mye kos, men det blir litt for mye! Den viser ikke store tegn på sjalusi, den har innfinnet seg at babyen bor her, og den er faktisk litt redd for babyen! (når jeg viser katten babyn, så løper den/rygger). Men den katten jeg har, fikk, før babyn kom, flere timer med kos om dagen, og det er ikke tull! Kunne ligge på fanget i ca 30-40 min flere ganger om dagen..
Fluffe Skrevet 17. februar 2011 #4 Skrevet 17. februar 2011 Kanskje du ikke burde fått unge? Altså ett dyr kan du ikke bare kvitte deg med forde du får en unge. Det er ikke ett klesplagg som er for lite,som du bare kan kaste til fretex.
Gjest BettyBoop28 Skrevet 17. februar 2011 #5 Skrevet 17. februar 2011 Hei, vi fikk en baby for 3 mnd siden, og hadde fra før en innekatt som er ekstremt kosesyk. Og da mener jeg ekstremt. Det har gått fint mellom baby'n og katten, og det virker ikke som om katten bryr seg så mye, er bare litt nysgjerrig. En baby tar MYE energi, og vi gir enda mye kos til katten og leker alltid med katten på kvelden, noen ganger og på dag tid. Katten får en del kos, mens selvfølgelig ikke like mye som før vi fikk baby i hus. Nå er jeg bare lei katten, den skal gå "på meg" hele tiden, skal ha kos hele tiden, og jeg blir bare irritert. Den er så kosete! Det er nesten sånn at jeg vil levere den til dyrebeskyttelsen o.l, men er jo glad i katten min da.... Noen tips på hvordan få dette til å fungere? På forhånd takk! Helledussen katten er sjalu på babyn. Nei du må ikke gi bort katten pga at den er kosesyk da. Du hadde ikke gitt vekk en oppmerksomhetssyk unge heller hadde du vel.
Gjesten Skrevet 17. februar 2011 #6 Skrevet 17. februar 2011 (endret) Hva skal du gjøre hvis du senere får et barn til, og elstebarnet blir sjalu på nye babyen? Det er veldig vanlig, men de fleste velger å beholde begge barn allikevel... Sannsynligvis tester katten litt grenser. Den skjønner at den har fått konkurranse om din oppmerksomhet, og den ser hvor mye den kan få ut av deg. Du får gi den nok kos og oppmerksomhet, men også sette klare grenser. Katter er ikke dumme dyr. Endret 17. februar 2011 av Gjesten 1
Spent... Skrevet 17. februar 2011 Forfatter #7 Skrevet 17. februar 2011 Kanskje du ikke burde fått unge? Altså ett dyr kan du ikke bare kvitte deg med forde du får en unge. Det er ikke ett klesplagg som er for lite,som du bare kan kaste til fretex. Ts her, hvis du leste det andre jeg skrev så sa jeg at det å levere/gi bort katten var satt på spissen. Jeg er veldig glad i pusen min, er verdens snilleste.
Capricorn Skrevet 17. februar 2011 #8 Skrevet 17. februar 2011 Sånn er katten min også hvis det har vært hunder på besøk. Da markerer den og skal kose masse! Tror nok den er sjalu. Hva med å kose med den samtidig som du kose med babyen? Sover babyen på fanget kan gjerne katten ligge ved siden av deg å få litt kos. Da kan det hende den gir seg litt med maset ellers på dagen.
mellers Skrevet 17. februar 2011 #9 Skrevet 17. februar 2011 Hei, vi fikk en baby for 3 mnd siden, og hadde fra før en innekatt som er ekstremt kosesyk. Og da mener jeg ekstremt. Det har gått fint mellom baby'n og katten, og det virker ikke som om katten bryr seg så mye, er bare litt nysgjerrig. En baby tar MYE energi, og vi gir enda mye kos til katten og leker alltid med katten på kvelden, noen ganger og på dag tid. Katten får en del kos, mens selvfølgelig ikke like mye som før vi fikk baby i hus. Nå er jeg bare lei katten, den skal gå "på meg" hele tiden, skal ha kos hele tiden, og jeg blir bare irritert. Den er så kosete! Det er nesten sånn at jeg vil levere den til dyrebeskyttelsen o.l, men er jo glad i katten min da.... Noen tips på hvordan få dette til å fungere? På forhånd takk! Det du opplever er ikke uvanlig. Det er viktig at du sosialiserer katten godt med barnet, under tilsyn. Og at katten får den samme oppmerksomheten den har gjort før, eller at du i alle fall prøver så langt det går. Har du for eksempel mulighet til å sette av en halvtime om dagen til kos og lek og "alenetid" med pus, når barnet sover? Hvis katten føler at den ikke må konkurrere om oppmerksomheten hele tiden, vil du sannsynligvis få en tryggere katt, og du blir mindre irritert. Samtidig minsker du risikoen for at pus blir sjalu på selve barnet, som ikke er en ønsket situasjon.
Spent... Skrevet 17. februar 2011 Forfatter #10 Skrevet 17. februar 2011 Hva skal du gjøre hvis du senere får et barn til, og elstebarnet blir sjalu på nye babyen? Det er veldig vanlig, men de fleste velger å beholde begge barn allikevel... Sannsynligvis tester katten litt grenser. Den skjønner at den har fått konkurranse om din oppmerksomhet, og den ser hvor mye den kan få ut av deg. Du får gi den nok kos og oppmerksomhet, men også sette klare grenser. Katter er ikke dumme dyr. Ts her, hehe ikke sant. Nei jeg vil beholde både baby og katten! Men takk for tips (og fornutfig svar). Katten har testet ut noen grenser, men vi har veldig klare grenser på katten her. F.kes får ikke lov til å gå på bord etc. Den er veldig snill, og jeg gir den mye kos, så sånn sett tror jeg den ikke "lider", men merker det noen ganger kan være litt slitsomt når den "ikke gir seg" etter mye kos! ps. er ikke sånn at jeg bare koser på den 1 gang om dagen, men MYE ila dagen...
Spent... Skrevet 17. februar 2011 Forfatter #11 Skrevet 17. februar 2011 Sånn er katten min også hvis det har vært hunder på besøk. Da markerer den og skal kose masse! Tror nok den er sjalu. Hva med å kose med den samtidig som du kose med babyen? Sover babyen på fanget kan gjerne katten ligge ved siden av deg å få litt kos. Da kan det hende den gir seg litt med maset ellers på dagen. Ts her! Ja det var et smart tips. Jeg har gjort det noen ganger, fordi katten kommer bort og vil lukte på babyn! Skal prøve å gjøre det mer
Gjest Lille-pus Skrevet 17. februar 2011 #12 Skrevet 17. februar 2011 Katten er ikke sjalu, den savner "bare" den oppmerksomheten og de kjærlighetserklæringene (kosen) den pleide å få før dere fikk barn At den savner - og gjerne vil ha - betyr ikke at den er misunnelig eller sjalu. Lurt å gi katten kos når du og barnet sitter i sofaen og koser Husk at dette er en katt som er vant til mye kos og oppmerksomhet, og som er vant til å gi mye kjærlighet tilbake. Antageligvis føler den seg litt ensom nå, og blir da veldig "klengete". 1
Aurora M. Skrevet 17. februar 2011 #13 Skrevet 17. februar 2011 (endret) Jeg synes heller ikke man skal tillegge katter følelser som f.eks sjalusi. Det er så enkelt at den er plutselig får mindre kos og oppmerksomhet enn før, og den skjønner ikke hvorfor. Ikke så lett for pus! En innekatt alene trenger også enormt mye mer stimuli og oppmerksomhet enn en katt som får være ute eller som har en pusekompis å leke med. Å inkludere katten mer i babykosen synes jeg var en god ide. I første innlegget ditt skriver du at du har tenkt på å levere katten til DB. Selv om du går tilbake på det senere, så vil jeg bare ha sagt det så det er klinkende klart: DB er ikke til for å omplassere katter som har et hjem. Det er din katt og ditt ansvar. Organisasjoner som DB og Kattens Vern er frivillighetsorganisasjoner, hvor folk jobber gratis for å redde dyr i nød, og det har de hendene fulle med! Hundrevis av friske katter blir avlivet fordi det ikke finnes fosterhjem nok. Du er langt på vidda som i det hele tatt tenker tanken på at det er bare å gi katten til DB den dagen du selv ikke orker mer. Når man anskaffer seg katt, har man tatt på seg det fulle ansvar for dyret i 15-20 år fram i tid. At man kommer til å flytte, få barn o.s.v, er helt enkelt noe en må ta med i vurderingen den dagen man anskaffer seg dyret. Å ha en overkosete katt er dessuten noe jeg vil anse for å være et luksusproblem. Jeg synes det er ille nok når folk omplasserer katten når de får barn fordi den hopper opp i vogna èn gang eller i vanvare kommer til å gi poden et lite katteklor. Det er en skam å se hvor mange som kaster ut katten når de får barn, ofte for filleting som lett kan la seg løse. Når det kommer til stykket er det egentlig viljen det står på. Det var kos å ha katt så lenge en ikke hadde barn, men når en får barn som betyr mer for en, ryker katten fort (eller går for lut og kaldt vann). Det er dessverre noe jeg ser mye av. Når det gjelder katten din TS, skal du ikke se bort fra at katten kanskje er litt småengstelig overfor babyen. Småbarn kan ofte virke skremmende på katter. Høye barneskrik, "uregjerlige" bevegelser o.l er fremmede og uforståelige for pus. Og mange katter reagerer på engstelse ved å bli mer klengete. Men som sagt tror jeg det er mest at den rett og slett savner det den før fikk og ikke skjønner hvorfor den ikke får det samme lengre. Endret 17. februar 2011 av Aurora M.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå