Barnevern og andre instanser

[Gjest tollo]

Ser at det diskuteres hyppig både her i forumet og i media nesten annenhver dag nå om barnevern og andre instanser. Selv har jeg ingen erfaring med barnevernet ,men kjenner at jeg blir helt sjokkert og fortvilet hver gang jeg hører om barn som er forulykket på den ene eller andre måten UTEN at barnevernet griper inn. At de har mottatt et antall bekynringsmeldinger UTEN å gripe inn. Så leser jeg her i forumet om saker hvor det kan virke som om de burde holdt seg langt unna, hvor jeg tenker at de burde prioritere og følge opp og gripe inn i ALVORLIGE saker. Så jeg tenker bare hvordan er det mulig at det gjøres en så DÅRLIG prioriteringsjobb? Hva kommer det av at enkelte barnevern ikke feks reagerer på bekymringsmeldinger og behandler dette? Hvilken uttdannelse har forresten de som jobber i barnevernet og har alle den samme kompetansen? Er det ikke noen felles kjøreregler som alle i barnevernet skal følge eller er det ikke så enkelt? De skal jo være til for barna våre og dette skulle jo være en instans vi skal være glad for å ha, men det virker jo ikke som man kan stole helt på vurderingsevnen. Hadde kanskje vært "bedre" om de hadde vurdert alle bekymringer (selvom det kan være en belastning) framfor at noen faktisk ikke får hjelp og det blir riktig alvorlig.

[Troyamin]

Etter hva en leser i media (og feks forum) så virker det som om barnevernet er moden for full oppgradering og endring, for å si det enkelt. Hvis det er sånn at det ofte blir benyttet rimeligste alternativet som virker som om det er å putte barn i fosterhjem eller institusjoner, framfor å sette i gang tiltak i hjemmet så blir det jo helt feil! Og hvis ikke det første tiltaket hjelper,så forsøk noe annet. Barn har i de aller fleste tilfeller det best hos foreldrene. Og det er jo foreldrene som trenger mest hjelp for å kunne fungere som en mamma eller pappa burde.

Ut fra det en leser så virker det også som om mange som arbeider i barnevernet ikke kan la være å legge egen prestisje foran det å gjøre en god jobb. Er det så vanskelig å innrømme at de har vurdert feil når det kommer til feks omsorgsevnen til foreldre?

Og hvorfor må barnevernet bruke hele tre måneder på å hente inn opplysninger fra skole, helsesøster osv for så å vurdere om det skal opprettes tiltak eller om saken skal henlegges? Vet om tilfeller der barnevernet har utsatt undersøkelsen til seks måneder grunnet sykdom i barnevernsetaten. For en fryktelig påkjenning det må være for den familien de undersøker. Seks måneder, et halvt år, er lang ventetid.

Barnevernet gjør sikkert mye godt, men det hører vi sjeldent om...

Her er litt å lese på: Mariannes hjemmeside

Østlandsposten

Og hvorfor er det vanskelig å finne informasjon om hvordan barnevernet jobber og konkluderer osv? Leser man om hva barnevernets oppgaver så er det malt skikkelig rosenrødt.

Nå er det jo skrevet opp og ned om barnevern og barnevernsaker her på forumet, så noe må være feil med barnevernet?