Til dere som jobber i barnehage og barnehagemødre

[Gjest Barnehagemamma]

Gutten min på 2.5 år er veldig vill og rampete...Jeg synes han er en sjarmør og snill og god. Han har forsinket språk, men det er under utredning.

Mitt spørsmål til dere er, blir dere som arbeider på barnehage oppgitt og irritert på slike barn? Og hvordan håndterer dere det? Er så redd at barnehage annsatte ikke er glad i han. Gutten min er der hele dagen, og jeg vil han skal være lykkelig og få nok kjærlighet. Er det flere mammaer som er redd for det samme?

På han sin gruppe er det ingen pedagogisk leder, stor personal utskifting og mye vikarer, så jeg er usikker på om noen trives i det heletatt... Kanskje jeg er litt for følsom, men har ikke slike tanker om lillebror og han sin avdeling.

[AnonymBruker]

Frem til jeg leste det siste avsnittet ditt ville jeg sagt et klart JA - han har det nok like bra som alle andre.

Men med stor utskiftning i personalet, mange vikarer mm så kan kommunikasjon til nye ang sønnen ditt sitt problem kanskje skape mer konflikter enn det nødvendigvis hadde gjort med stabilt personale.

Jeg har jobbet i barnehage selv, og har hatt ungeflokken gjennom barnehagen Har hatt unger med forskjellige utfordringer både som mor og ansatt. Og jeg kan si at det aldri har vært et problem. De ansatte har vært like glade i de barna jeg har vært borti med problemer som de andre. Men i alle barnehagene jeg har vært borti så har personalet vært stabilt og absolutt oppegående. Den ene ungen min hadde aldri pedagogisk utdannet personal på sin avdeling, men jeg ville ikke byttet ut det personalet med tre som hadde pedagogisk utdannelse. De var helt fortreffelige!

Det er vel en styrer i barnehagen hos sønnen din? Kan du ikke ta en prat med denne og lufte beskymringen din? Regner med at de er informert og inkludert i det som skjer ang språkutviklingen, så da kan de kanskje observere litt ekstra i forhold til hvordan han trives

[mars-mamma]

Jeg er selv leder for en SFO, og har en tendens til å bli ekstra glad i de barna som ofte omtales som "vanskelige". Grunnen til dette er at når de gjør noe som er bra, blir jeg så ekstra glad fordi det ikke forventes av de alltid.

MEN.. Jeg ser når vi har mye vikarer, er det de såkalte "englebarna" som får mest oppmerksomhet, noe jeg synes blir feil. Alle barna har rett på like mye positiv oppmerksomhet - hvis ikke blir de "problembarn". Du vil merke godt og fort på gutten din om han mistrives, så følg med. Dersom han gir tegn til å mistrives, så ta opp dette med de som jobber der på ordentlig måte, be gjerne om et møte.

[Gjest barnehagemamma]

Tusen takk,

koselig å høre at de som arbeider med barn også blir glad i de "vanskelige".'

I dag jublet de andre barna når jeg leverte rampegutten min, så kanskje det ikke er avgjørende for trivsel om de voksne er glad i seg. Venner i barnehagen vil jo gjøre omgivelsene mer stabil, selv om man aldri vet hvilke voksne som skal være der.

[AnonymBruker]

En barnehage uten pedagogisk leder? Det høres ikke bra ut.

Hvordan er det pedagogiske opplegget på avdelingen da?

Har dere vurdert å bytte barnehage. Siden gutten din har forsinket språk er det viktg med stabilitet rundt ham. Jeg kan forstå ham om han blir rampete dersom han stadig må forholde seg til nye mennesker. Han er tross alt bare 2,5 år.

[AnonymBruker]

Min første tanke er Asperger. Særlig med tanke på at gutten er "rampete". Kanskje han bare ikke forstår bedre fordi han er sosialt handikappet? Jeg synes 2,5 høres veldig sent ut til å utvikle språk. Jeg ville tatt han med til BUP for å sjekke om det feiler gutten noe.

[AnonymBruker]

Min første tanke er Asperger. Særlig med tanke på at gutten er "rampete". Kanskje han bare ikke forstår bedre fordi han er sosialt handikappet? Jeg synes 2,5 høres veldig sent ut til å utvikle språk. Jeg ville tatt han med til BUP for å sjekke om det feiler gutten noe.

Må man sykeligjøre og sette en diagnose på alt?!

Noen barn er mer ustyrlige og ikke like rolige som andre, sånn er det. Og noen sliter med språket. Men for de aller, aller fleste barn så blir de "normale" (hva nå det enn er) rundt skolealder. Alle kan ikke puttes inn i den firkantete boksen som samfunnet så ofte vil.

[Easy]

Jeg jobber også i barnehage, og det er alltid sånn at alle barn "klaffer" bedre med noen voksne og dårligere med andre, sånn er det for de voksne også. Likevel er de aller fleste som jobber i barnehage såpass profesjonelle at de utfører jobben sin og også har et fang og en hånd til de som de eventuelt ikke "liker". Tror ikke jeg ville bekymret meg så mye så sant ikke gutten viser mistrivsel når han blir levert.

Å slenge ut diagnoser sånn uten å vite noe mer syns jeg blir litt drøyt.... Å trekke konklusejonen asberger utifra dårlig språkutvikling er i alle fall hårreisende. Det blir ikke nevnt noe om hvor i språkutviklingen gutten er, har han ikke språk, litt språk, hvordan er språkforståelsen? Er hørsel sjekket? Kommuniserer han på annet vis(kroppspråk etc)? Har han et lydforråd? Ingenting av dette vet man noe om utifra innleggene, heller ikke om gutten fungerer eller ikke sosialt (selv om jeg regner med det når de andre jubler ved ankomst....) også slenges det ut diagnoser som kan skremme vettet av foreldre

[barnehagetanten]

Dersom der ikke det er en pedagogisk leder på avdelingen til barnet ditt; er der ikke en som er utnevnt på dispensasjon og får veiledning fra andre pedagogiske ledere?

Når det gjelder "vanskelige" barn: mitt hjerte verker spesielt for dem.

[AnonymBruker]

Min første tanke er Asperger. Særlig med tanke på at gutten er "rampete". Kanskje han bare ikke forstår bedre fordi han er sosialt handikappet? Jeg synes 2,5 høres veldig sent ut til å utvikle språk. Jeg ville tatt han med til BUP for å sjekke om det feiler gutten noe.

Det er svært lite moren beskriver om sin TO-OG-ET-HALVTÅR- GAMLE SØNN som kan linkes opp i mot asperger. et barn på 2,5 år med dårlig språk og en rampete atferd peker mer mot at han er som andre barn etter min mening.

Mange barn snakker ikke rent eller forståelig når de er året. Dersom han ikke har begynt å snakke innen han er tre år, bør det ringe noen bjeller hos omsorgspersonene rundt ham.

[AnonymBruker]

Jeg har motsatt bekymring. Min sønn er veldig stille og snill, og sier egentlig ikke stort. Jeg er litt redd for at han forsvinner litt i mengden i barnehagen. Du sier din er rampete. De barna legger man merke til. Store utskiftninger i personalet hele tiden på hans avdeling... Har fått nok nå, og prøver å søke overflytting. Fire primærkontakter i løpet av fem måneder sier vel det meste...

[AnonymBruker]

Hvilke bhg er det snakk om?

Hvilken by?

Var voldsomt med utskiftninger i personalet..

[Gjest Gjest]

Jeg ble mobbet av personalet hver dag, de skremte meg faktisk, barnet mitt ble utsatt for feilbehandling og behandlet dårlig. Han er utredet nå, høytf autist- kommer aldri til å tilgi dem for hva de gjorde mot oss.

[Gjest Barnehagemamma]

Jeg ble mobbet av personalet hver dag, de skremte meg faktisk, barnet mitt ble utsatt for feilbehandling og behandlet dårlig. Han er utredet nå, høytf autist- kommer aldri til å tilgi dem for hva de gjorde mot oss.

Stakkars deg! Det er alle foreldres frykt.... at barnet ditt ikke blir tatt vare på og sett utifra sine forutsetninger. Har dere byttet barnehage? Fungerer ting bedre nå?

Gutten min er tospråkelig så noe forsinket språk var påregnet, men helsestasjonen tror han kan ha dårlig hørsel pga ørebetennelser og slikt. Vi venter (og venter) på innkalling til øre-, nese-, hals-avdelingen på sykehuset. Så regner med at de finner ut av det.Han snakker men har ikke så mange ord, men kanskje det er vi som ikke forstår han. At han er vill er bare lik han er, ikke noe sykelig i det heletatt. Han har to ville foreldre

Uansett, frykten er at det kan være vanskelig å være tolmodig med krevende barn... jeg kjenner jo selv (som mor) at av og til kan det bli i meste laget. Og det må jo være enda vanskeligere når det ikke er ditt barn, særlig som uerfaren assistent og vikar.

Vil også si at avdelingene sammarbeider fint sammen og gutten min får ofte være sammen med broren sin i andre avdelingen.

[Easy]

Stakkars deg! Det er alle foreldres frykt.... at barnet ditt ikke blir tatt vare på og sett utifra sine forutsetninger. Har dere byttet barnehage? Fungerer ting bedre nå?

Gutten min er tospråkelig så noe forsinket språk var påregnet, men helsestasjonen tror han kan ha dårlig hørsel pga ørebetennelser og slikt. Vi venter (og venter) på innkalling til øre-, nese-, hals-avdelingen på sykehuset. Så regner med at de finner ut av det.Han snakker men har ikke så mange ord, men kanskje det er vi som ikke forstår han. At han er vill er bare lik han er, ikke noe sykelig i det heletatt. Han har to ville foreldre

Uansett, frykten er at det kan være vanskelig å være tolmodig med krevende barn... jeg kjenner jo selv (som mor) at av og til kan det bli i meste laget. Og det må jo være enda vanskeligere når det ikke er ditt barn, særlig som uerfaren assistent og vikar.

Vil også si at avdelingene sammarbeider fint sammen og gutten min får ofte være sammen med broren sin i andre avdelingen.

Du kan nok ta det rolig. For det første er de aller fleste som jobber i barnehage vant til barn (noen er rolige, andre urolige, de kjenner alle typer ) For det andre så er det sjelden barn oppfører seg like "ille" i barnehagen som hjemme. Enkelte foreldre kommer inn og beskriver et barn som vi aldri har sett i barnehagen, hvis du skjønner. Det er helt naturlig for barn å teste grenser, og de tester dem aller aller mest på dem de føler seg tryggest på = foreldrene Så lenge ikke barnehagen har tatt opp med deg at det er noen utfordringer med sønnen din ville jeg senket skuldrene og slappet av. Men for all del, det er flott at du følger med på barnets hverdag

[Gjest Gjest]

Stakkars deg! Det er alle foreldres frykt.... at barnet ditt ikke blir tatt vare på og sett utifra sine forutsetninger. Har dere byttet barnehage? Fungerer ting bedre nå?

Gutten min er tospråkelig så noe forsinket språk var påregnet, men helsestasjonen tror han kan ha dårlig hørsel pga ørebetennelser og slikt. Vi venter (og venter) på innkalling til øre-, nese-, hals-avdelingen på sykehuset. Så regner med at de finner ut av det.Han snakker men har ikke så mange ord, men kanskje det er vi som ikke forstår han. At han er vill er bare lik han er, ikke noe sykelig i det heletatt. Han har to ville foreldre

Uansett, frykten er at det kan være vanskelig å være tolmodig med krevende barn... jeg kjenner jo selv (som mor) at av og til kan det bli i meste laget. Og det må jo være enda vanskeligere når det ikke er ditt barn, særlig som uerfaren assistent og vikar.

Vil også si at avdelingene sammarbeider fint sammen og gutten min får ofte være sammen med broren sin i andre avdelingen.

- Byttet barnehage, ble ikke så mye bedre der i forhold til meg uten at jeg kan sette fingeren på det jeg gjorde feil, var hele tiden høflig og ydmyk likevel fortsatte stigmatiseringen der..handler mest om manglende kunnskap og lite empati mot meg som menneske, opplevd det en del og kvinner kan være stygge med hverandre.

Stimuler språket selv, er mye du kan bidra med som foreldre her, la han utfolde seg mototisk og vær mye ute:)