Ubehagelig pengegave fra foreldre

[AnonymBruker]

Fikk telefon fra min mor i dag som sa jeg måtte sjekke kontoen min. Dette gjorde jeg og min far hadde ført over 25000 kr til meg. Men jeg synes det er ubehagelig å få så mye penger fra dem, for jeg er ikke trengende. Er i starten av 20-årene og får stipend og lån hver måned og jobber i ferier. Lever kanskje litt mer sparsomt enn mange andre, men det er sånn jeg liker det.

Sist jeg snakket med min mor diskuterte vi en reise jeg skal på om et par måneder og hun tipset om et hotell, men jeg sa det var litt for dyrt. Da ville hun at min far skulle sponse meg med penger til hotell, noe jeg takket nei til, og sa ikke var nødvendig.

Så nå føler jeg de ikke har hørt på det jeg sa, og at jeg står i gjeld til dem. Min far sier jeg får fordi min bror har fått, men han har jo hus og barn, og jeg vil heller ha hjelp når min familie-fase dukker opp. Jeg har også bursdag om et par måneder og jeg skulle få mer da sa de. Det jeg ønsket meg var jo nye ski..

Så hvordan gjør jeg dette her? Jeg føler meg frekk om jeg står på mitt og sier jeg ikke vil ha pengene, og fører de tilbake til min far. Og jeg føler meg bortskjemt om jeg bare tar i mot alt de gir meg.

[Sandin]

Kan du ikke bare sette de på en sparekonto og informere han om at du har gjort det? Eventuelt sette inn maks på BSU-kontoen i år og resten neste år. Så viser du jo at du vil spare det til du skal etablere deg

[Lista]

Ubehagelig?? Herregud, det er tydeligvis alltid noe å klage på. Enten får man for lite eller for mye?! Vær nå bare UTROLIG glad for at foreldrene dine kan og har lyst til å gi deg litt penger.

[AnonymBruker]

Sorry, men luksusproblem.

[Gjesten]

Foreldre liker ofte å hjelpe barna sine litt på vei, slik føler de at vi fortsatt har behov for dem. Jeg vet ikke noe om deg og din familie, men vet at min far er på denne måten, så jeg har lært meg å takke pent og sette pris på formuehevingen. Sannsynligvis ville han bare gjøre noe hyggelig for barnet sitt. Prøv å sette pris på det

Endret 16. februar 2011 av Gjesten

[Gjesten]

Min far sier jeg får fordi min bror har fått, men han har jo hus og barn, og jeg vil heller ha hjelp når min familie-fase dukker opp.

Du kan spare til det, hvis det er det du ønsker. BSU er et hett tips.

Jeg har også bursdag om et par måneder og jeg skulle få mer da sa de. Det jeg ønsket meg var jo nye ski..

Hvis du får penger, kan du jo kjøpe deg nye ski.

Jeg føler meg frekk om jeg står på mitt og sier jeg ikke vil ha pengene, og fører de tilbake til min far.

Det er stor sannsynlighet for at han føler det samme, og muligens blir han såret.

Og jeg føler meg bortskjemt om jeg bare tar i mot alt de gir meg.

Hvis de har råd og ønsker å gi deg gaver, er det bare å ta imot. De er foreldrene dine - du er deres største investering.

[AnonymBruker]

Siden du ikke har bruk for pengene nå direkte setter du dem i banken. Tider vil kommer når du garantert får bruk for dem.

Vær glad dine foreldre føler for å dele med deg i er i stand til det.

[Timar]

Det jeg tipper foreldrene dine tenker: Broren din har fått, da må du også få slik at det er balanse i regnskapet. Ja, du trenger ikke pengene nå, og kanskje ikke før du får hus og barn, men hvem vet om foreldrene dine lever/er i stand til å huske og ta økonomiske avgjørelser da? Hvis ikke har du "tapt" de pengene som egentlig er forskudd på arv.

Hvorfor i alle dager kan du ikke sette pengene på en høyrente sparekonto og ha dem der til du har bruk for dem?

[Timar]

Og når vi først er i gang.. Du vil ikke ha pengene NÅ, men hvis du skulle få behov for penger senere, DA er det greit å få penger??

Jeg gjentar, Høyrentekonto, alternativt fondskonto, og gi for all del foreldrene dine kontonummeret til denne kontoen, så kan de sette penger rett inn der, så slipper du å få ubehagelig mye penger på brukskontoen. Og husk å si takk

[AnonymBruker]

Jeg fikk 940 000 for litt siden, det var bare kult. :D

[Roxanne123]

Tror nok dette er penger foreldrene dine har lyst til å gi deg, og da syns jeg du skal la dem få lov til det. Skjønner at du kanskje synes det er litt ubehagelig å få en så stor sum, men er ingen vits i å gi foreldrene dine dårlig samvittighet for gaven ved å frasi deg den. Syns det var et godt tips som noen andre her har kommet med, å sette dem i banken. Hvis det er slik at du ikke vil ha penger nå, fordi du da er redd for å få mindre når du stifter familie og slik, så vil jo ikke dette ha noe å si hvis du sparer dem (men vil tro at foreldrene dine ikke ser på dette som "forskudd" for penger og hjelp du kunne fått senere i livet, hvis det er noe sånt du er bekymret for) Og du er ikke automatisk bortskjemt bare fordi du får litt penger av foreldrene dine!

Selv får jeg også av og til litt penger satt inn på kontoen av mamma, uten at jeg har bedt om det. Da jeg for eksempel snakket om en veldig dyr tannlegeregning jeg hadde fått, hadde hun plutselig satt inn hele beløpet (regningen var på over 10 000 kroner) på kontoen min. Jeg sa klart i fra at dette absolutt ikke var nødvendig, og at jeg fint kunne bruke litt av sparekontoen min til å betale, men hun sa at hun ville veldig gjerne hjelpe meg med å betale den. Noen ganger får jeg litt dårlig samvittighet for det, for jeg vet at mamma ikke har all verdens med penger heller, men samtidig vet jeg at det er veldig viktig for henne å kunne hjelpe meg, særlig siden jeg studerer et annet sted enn hjembyen. Sørger heller for at hun vet at jeg absolutt ikke forventer noen ekstra penger, men at jeg setter veldig pris på det hvis hun ønsker å gi meg det.

Bare vær glad for at du har foreldre som har råd til å gi deg litt ekstra, og la dem få lov til å gjøre det hvis det er det de har lyst til, det er hvertfall mitt tips:)

[The Kitten]

Jeg kan godt overta dem om du ikke vil ha dem.

[AnonymBruker]

Du skjønner at du egentlig er veldig heldig, håper jeg.....

Jeg har foreldre som har lyst til å hjelpe, men som har det enda verre økonomisk enn meg.

Min mor har til og med grått fordi hun ikke kan hjelpe meg med penger.

Jeg har aldri fått økonomisk hjelp fra mine foreldre, men de stiller opp på dugnader og bidrar med det de kan.

Hvis du føler at du ikke kan ta imot disse pengene, så gi de til Frelsesarmens slumstasjoner! Da hjelper du noen som virkelig trenger pengene....

Fra frelsesarmeen.no: "Det er lett å si at en ikke er opptatt av penger hvis en har det en trenger. Selv i Norge er det mange mennesker som trenger hjelp til å få endene til å møtes." "Mange barn bærer med seg foreldrenes økonomiske bekymringer"

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen!

Og joda, jeg skjønner at det er et luksusproblem og at jeg er veldig heldig. Men det er nettopp det jeg er litt redd for, at hvis jeg bare får opp i hendene så setter jeg ikke så stor pris på det. Er jo mye kjekkere å få om jeg har gjort meg fortjent til det. Og snill og grei datter er liksom ikke så vanskelig.

Men jeg fører nok over mesteparten til sparekonto og så blir det stående der til de kan brukes på noe fornuftig

[AnonymBruker]

Jeg er student, og får støtte av mine foreldre. Ca. 90 000 i året. Jeg er hjemme når jeg kan og hjelper da til med arbeid der, maling av hus, rydding av hage, vedhogst osv. Likevel får jeg ganske mye penger som ikke svarer til den jobben jeg gjør tilbake. Men jeg forstår at de vil hjelpe meg, og at de ønsker at jeg skal trives her jeg bor.

En del av pengene går til BSU og sparekonto, og jeg har planer om å gi noen av pengene tilbake den dagen jeg er i jobb. Det er fint å kunne tenke på at når de er pensjonister så har jeg mulighet til å gi dem penger tilbake som de kan kose seg med.

[Gjest Ruccola]

Kanskje foreldrene dine rett og slett har mye selv og vil heller dele ut litt mens dem lever og kan se dere bruke dem, isteden for at de blir arvet når noen dør...

De er sikkert ikke så gamle enda, men mange tenker sånn.

Og om de har et hus som så og si er nedbetalt, har jobber begge to, så har de nok mer enn nok å rutte med og vil dele godene med sine barn.

BSU er en fantastisk fin måte å spare på til du har hus/leil engang, så jeg ville gått for det

Bare husk å si tusen takk til dem, og fortell hva du har gjort med pengene!

Du er kjempeheldig, vi er maaaange som aldri kommer til å oppleve dette selv.

[AnonymBruker]

Jeg kan nok forstå TS. Selv er jeg av typen som liker å klare meg selv, setter nesten litt ære i det. Jeg ønsker at foreldrene mine skal kose seg med sine penger og gjøre ting de kan nå som alle barna er ute av redet, for jeg har så jeg klarer meg - og mere til. Og ikke minst ønsker jeg å klare meg selv. Så, som sagt, jeg forstår TS godt.

Det er så mye annet man kan dele med hverandre enn penger

[Gjest Harriet]

Ærlig talt - vær glad for at foreldrene dine er rettferdige og rause. Du høres vanvittig utakknemlig ut.

Jeg har jobbet og klart meg selv i hverdagen siden jeg flyttet hjemmefra - men jeg har vært sjeleglad de gangene mor og far har gitt meg penger. Da fikk jeg råd til ting jeg ikke hadde råd til vanligvis. Kunne kjøpe meg spisebord, klær og diverse jeg bare kunne drømme om til daglig. Hadde ikke råd til middag mer enn et par dager i uken .. så jeg var alltid takknemlig og glad for pengenegavene jeg fikk.

[origin]

gjør som foreslått over her sett dem på bsu og vær glad for det du fikk. Er ikke mange som er så heldig som deg og dette skjer nok ikke hver dag. Så vær glad for det du fikk:)

[Gjest Ms. Raggsokk]

Hva er det man IKKE skal klage på her på KG?? Luksusproblem.