Gjest Anonymous Skrevet 26. oktober 2003 #1 Skrevet 26. oktober 2003 min kjæreste synes det meste jeg sier er uinterressant, og liker ikke å høre om dagen min. Og han sier det til meg. Han sier som oftest veldig mye av det man bare skal tenke, føler jeg. Kanskje er jeg bare teit?! Han liker ikke mine venner, og vil aldri finne på noe sammen med mine venner. ( vi har vært sammen i 2,5 år) Er dette normalt? Trenger litt svar, sånn generelt :-?
Gjest Madam Felle Skrevet 26. oktober 2003 #2 Skrevet 26. oktober 2003 Hva gjør du sammen med en slik type? Kunne aldri falt meg inn å bruke energi på en mann som ikke viste interesse for tingene jeg interesserer meg for. Virker som en egoistisk drittsekk i mine øyne, og jeg ville spurt meg selv hva som egentlig gjør at du er sammen med han?
Gjest Carmelita Skrevet 26. oktober 2003 #3 Skrevet 26. oktober 2003 Nei, dette er ikke normalt! Det er normalt å vise interesse for den andres tanker og meninger. Høres ut som en kjip situasjon og en kjip type!
Gjest Anonymous Skrevet 26. oktober 2003 #4 Skrevet 26. oktober 2003 han har blitt bedre nå, men. Dette er mitt første forhold og jeg vet ikke hva som er "rett og galt". Er redd for å miste det jeg har, fordi han er som oftest veldig grei og god. Han hart vert sammen med to andre jenter tidligere og han sier at han hadde det slik med de andre to, hvis jeg sier i mot liksom Det blir litt merkelig og amputert å fortelle bare slike små ting, fordi det er så mye jeg undrer på... *liten*
Gjest Carmelita Skrevet 26. oktober 2003 #5 Skrevet 26. oktober 2003 Du må ikke sammenlikne med andre, men føle på hva som er rett for deg! Hvis du synes han er en dust, så er han antakelig det! Du må også tenke på om du er sammen han av "gammel vane" eller om det er noe mer.
Mr.Mann_ Skrevet 26. oktober 2003 #6 Skrevet 26. oktober 2003 min kjæreste synes det meste jeg sier er uinterressant, og liker ikke å høre om dagen min. Og han sier det til meg. Han sier som oftest veldig mye av det man bare skal tenke, føler jeg. Kanskje er jeg bare teit?! Han liker ikke mine venner, og vil aldri finne på noe sammen med mine venner. ( vi har vært sammen i 2,5 år) Er dette normalt? Trenger litt svar, sånn generelt :-? Kanskje at dere kjenner hverandre så godt/han kjenner deg så godt at han vet hvordan du tenker. Og at han derfor synes at ditt syn på ting ikke er "spennende" lenger?
Gjest Anonymous Skrevet 26. oktober 2003 #7 Skrevet 26. oktober 2003 Hvordan vet du at han ikke er den rette da? Hvor godt kan et forhold bli?
Gjest Carmelita Skrevet 26. oktober 2003 #8 Skrevet 26. oktober 2003 Hvordan vet du at han ikke er den rette da? Hvor godt kan et forhold bli? Alle forhold går opp og ned, men man skal ikke føle seg underlegen den andre personen.
Gjest Anonymous Skrevet 26. oktober 2003 #9 Skrevet 26. oktober 2003 Jeg tror ikke han kjenner meg så godt, fordi han har nesten aldri villet høre om ting jeg forteller. Jeg føler jeg må si det kjempefort slik ta han får det med seg uten å legge merke til det, på en måte... hehe, høres jo helt idiotisk ut. Jeg elsker ham jo, veldig høyt. Og jeg har mye av skylden for at vi ikke har det flott. Jeg har ikke vert flikn nok til å si hvordan jeg vil ha det, å si ifra. Derfor har han fått lov til å gjøre ting slik han er vandt til. Virker dette begripelig?
Gjest Madam Felle Skrevet 26. oktober 2003 #10 Skrevet 26. oktober 2003 På en måte virker det begripelig, men hvordan skal du få sagt det du vil si når han ikke gidder å høre på deg? hvor gammel er du?
Gjest Carmelita Skrevet 26. oktober 2003 #11 Skrevet 26. oktober 2003 For meg høres det helt ubegripelig ut at du er sammen med han. Elsker du virkelig han eller elsker du idealbildet du har av han?
Gjest Anonymous Skrevet 26. oktober 2003 #12 Skrevet 26. oktober 2003 jeg er 21. Jeg elsker ham! Men d kan godt hende jeg idealiserer ham, fordi jeg elsker ham?! Jeg er livredd for at det er jeg som tar feil, og at jeg skal angre på noe. Liker ikke å si ifra om tin, fodi jeg vil ikke krangle.
Mr.Mann_ Skrevet 26. oktober 2003 #13 Skrevet 26. oktober 2003 Greit nok at du ikke liker å si fra, men det må du dersom du ønsker forandring. Hvordan skal han ellers forandre adferden sin hvis han ikke vet/ikke skjønner at han gjør ting feil/sårer deg?
Gjest Carmelita Skrevet 26. oktober 2003 #14 Skrevet 26. oktober 2003 Vanskelig å gi råd, men lytt i allefall til magefølelsen din!
Gjest Poirot Skrevet 26. oktober 2003 #15 Skrevet 26. oktober 2003 Krangling er normalt. Har en venninde som aldri kranglet med typen sin, men jammen ble ikke hun også dumpet til fordel for en annen. Jeg synes IKKE han her høres ut som noe for deg. Vil du virkelig ha det slik de neste 60 årene??
Summerprincess Skrevet 26. oktober 2003 #16 Skrevet 26. oktober 2003 Dette var trist å høre. Syns det er utrolig at du velger å fortsette med å være sammen med en slik person. Det var ikke snilt eller hyggelig sagt det han sier til deg. Det spørs jo selfølgelig om han sier slikt en gang i mellom eller om han er slik hele tiden. Han virker ikke noe sympatisk slik du fremstiller han nå hvertfall. Men ellers om han sier slikt en gang i mellom, skal du ikke ta det så alvorlig. Mannfolk er litt annerledes enn oss. De orker ikke alltid høre på oss. Om vi skravler så mye om alt og ingenting.
Venus Skrevet 26. oktober 2003 #17 Skrevet 26. oktober 2003 Hei du. Innlegget ditt gjør meg helt forskrekket. Er det virkelig så ille som du fremstiller det? Da bør du gjøre noe drastisk med situasjonen din, for slik kan du ikke fortsette å leve. Jeg tror han bryter deg ned, litt etter litt. Jeg kan merke på dine innlegg at selvtillit er en mangelvare hos deg, og dette utnytter han til fulle til sin fordel. Han herser med deg, og setter sine egne meninger, behov og tanker først. Hva DU måtte mene, trenge eller tenke teller ikke..for han !!! Hvor lenge kan du leve på denne nedverdigende måten? Fortjener du ikke en bedre behandling? JEG synes du gjør det !!! Dere traff hverandre når du var 18 år, så dere har en fortid sammen, med minner og opplevelser som hører med. Jeg forstår at det kanskje er dette som får deg til å bli hos han. Er det minnene av den han engang var du egentlig elsker tro? Og elsker han egentlig DEG når han med all tydelighet viser at han hverken respekterer deg, eller tar deg på alvor? Har du spurt deg selv om det? :-? Er dere gift, og har barn foresten? Jeg håper du klarer å få orden på dette, enten ved å stille han et ultimatum, eller ganske enkelt forlate han. Vet du, jeg får helt vondt av deg jeg. Du fortjener da så mye bedre enn dette vet du. Livet er til for å leves, og å ha det bra for din egen skyld. Ikke nøy deg med å leve på andres premisser hele tiden. Ta ikke til takke med smuler når du kan få hele pakka hos en annen mann, eller som singel. Mitt ønske for deg er at du lykkes i å bygge opp selvtilliten din, og at du en dag innser at du ikke lenger akter å ta imot mere "dritt"... Lykke til, med eller uten han. :blunke: Vennlig fra Venus.
Catzy Skrevet 26. oktober 2003 #18 Skrevet 26. oktober 2003 Hva i all verden snakker dere om? Eller snakker dere ikke sammen i det hele tatt? Vil han komme til å høre på deg hvis du begynner å snakke om hvordan du vil at forholdet mellom dere skal være, etter at dere har vært sammen i 2,5 år? Hvis du er uinteressant nå, hvor spennende vil du være senere? Det er kanskje en grunn til at forholdene til de andre damene røk, hvis han aldri gadd å høre på hva de hadde å si. Å være i et parforhold pleier liksom å innebære å snakke sammen, både om viktige og trivielle ting. Hvis man ikke kan snakke sammen om småting, så tror jeg at man sliter litt med å snakke om viktigere ting også. Kan ikke snakke om viktige ting hele tiden, og kanskje man ikke lærer å kommunisere skikkelig? catzy
Gjest Anonymous Skrevet 27. oktober 2003 #19 Skrevet 27. oktober 2003 vi snakker sammen, vi gjør det. men jeg får inntrykk av at hans ting er mye viktigere enn mine. Han har sagt at jeg må si ifra hvis jeg ikke vil høre, men jeg vil jo selfølgelig høre hvordan min kjære har det, trodde det var selvsagt?! Vi ¨år diskutert ting om forholdet, men kommer liksom aldri frem til noe. Vi har ikke flyttet sammen riktig ennå, og jeg tror han er livredd for å gjøre det. Han vil ikke binde seg. Jeg føler meg mer som en forpliktelse enn en kjæreste. Tror ikke jeg vil ha det sånn for resten av livet. *liten*
Felicia Femina Skrevet 27. oktober 2003 #20 Skrevet 27. oktober 2003 vi snakker sammen, vi gjør det. men jeg får inntrykk av at hans ting er mye viktigere enn mine. Han har sagt at jeg må si ifra hvis jeg ikke vil høre, men jeg vil jo selfølgelig høre hvordan min kjære har det, trodde det var selvsagt?! Vi ¨år diskutert ting om forholdet, men kommer liksom aldri frem til noe. Vi har ikke flyttet sammen riktig ennå, og jeg tror han er livredd for å gjøre det. Han vil ikke binde seg. Jeg føler meg mer som en forpliktelse enn en kjæreste. Tror ikke jeg vil ha det sånn for resten av livet. *liten* Du er sammen med et rasshøl.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå