Har noen av dere mistet venner

[AnonymBruker]

Fordi det ble for slitsomt å forholde dere til det?

[AnonymBruker]

Tenker du på at det er vanskelig i forhold til ens egne såre følelser fordi man selv ikke klarer å bli gravid?

Nei, jeg har ikke mistet venner pga graviditet/barn. Men jeg merker at det stikker hardt når tre av mine FB-venner har termin omtrent samtidig som jeg skulle hatt termin. Jeg hadde en SA i høst, og har prøvd lenge å bli gravid før det. Disse vennene mine er ikke nære nok til at de vet at jeg hadde en SA (det var så tidlig i forløpet at vi ikke hadde rukket å fortelle det til andre enn våre to nærmeste venner), og jeg gratulerer og ønsker dem smilende til lykke mens jeg innvendig har lyst til å gråte. Det er vondt, men samtidig ikke vondt nok til at jeg føler at jeg trenger å ta avstand til dem.

Samtidig som jeg hadde SA så satt min nærmeste venninne med sin egen lille baby i armene. Det gjør ikke like vondt som det å se på de voksende magene til dem som har termin rundt der jeg skulle hatt.

[AnonymBruker]

Tenker du på at det er vanskelig i forhold til ens egne såre følelser fordi man selv ikke klarer å bli gravid?

Nei, jeg har ikke mistet venner pga graviditet/barn. Men jeg merker at det stikker hardt når tre av mine FB-venner har termin omtrent samtidig som jeg skulle hatt termin. Jeg hadde en SA i høst, og har prøvd lenge å bli gravid før det. Disse vennene mine er ikke nære nok til at de vet at jeg hadde en SA (det var så tidlig i forløpet at vi ikke hadde rukket å fortelle det til andre enn våre to nærmeste venner), og jeg gratulerer og ønsker dem smilende til lykke mens jeg innvendig har lyst til å gråte. Det er vondt, men samtidig ikke vondt nok til at jeg føler at jeg trenger å ta avstand til dem.

Samtidig som jeg hadde SA så satt min nærmeste venninne med sin egen lille baby i armene. Det gjør ikke like vondt som det å se på de voksende magene til dem som har termin rundt der jeg skulle hatt.

TS her. Uff - dette var trist å lese. Det får mine tanker til å virke ubetydelige i forhold. Håper det går bedre etterhvert og at du får en ny baby i magen snart.

Vi har prøvd over lengre tid å få barn i tillegg til at ønsket mitt om barn har vært der i flere år. Synes det er så vanskelig når barn "popper opp" over alt. Det stresser meg å være "sist ute" etterhvert. Måtte svar på spørsmål om når vi skal ha barn og snakke om graviditet og babyer hele tiden.

Tenk om det ikke går som planlagt (som du opplevde)

Jeg vil helst bare unngå situasjonene så mye som mulig for å klare å tenke på andre ting. For å ha en sjanse til å stresse ned..noe som er viktig når en prøver...men det er "in your face" hele tiden.

Som om det en ikke kan unngå ikke er nok....

Går nesten ikke an å gå ut døren, se på tv eller lese et blad før det er der heeele tiden.

Klem til deg

[Vilmenfårikketil]

ja, har vel "mistet" noen, men vet ikke om det er pga mitt problem med å forholde meg til gravide.. Liker å tro at det heller er litt måten gravide og nybakte mødre blir. ALT dreier seg om den voksende magen, vondter, plager, symptomer "diller", hva man ikke skal og ikke bør og hva man kan spise , ikke spise, og når ungen kommer er det seff bare fokus på den. Og jeg har aldri vært overbegeistret for andres barn, og synes vel ærlig talt at det finnes mer interessante ting å snakke om enn gulp, søvnrutiner, amming og hvem som hadde verst fødsel... veldig satt på spissen, men det er det jeg synes er slitsomt, for jeg, som deg, TS, ønsker å fokusere på noe annet enn barn. Vi skal straks i gang med prøverør, men allikevel ønsker jeg ikke at hele min verden skal dreie seg om barn og graviditet, for det er faktisk en mulighet for at vi aldri blir foreldre... og den tanken hadde jeg vel i grunnen før vi begynte å prøve og. Kjenner meg forøvrig veldig igjen i misunnelsen du beskriver, den føler jeg mye på! for jeg vil ha egne barn, selv om jeg ikke er misunnelig på andres, om du skjønner forskjellen? så er enig med deg at gravidmager er verst å takle, og alle tvers igjennom lykkelige gravide... Blærgh...

Endret 16. februar 2011 av Vilmenfårikketil