Barna som ikke er "likt" i barnehagen...

[Personlig12]

Ta en titt på denne linken...

http://kobbaen.wordpress.com/2011/02/09/hjertebarna/

Fikk litt ondt i hjertet mitt jeg jaffal.

Endret 15. februar 2011 av Personlig12

[Aelita]

Denne har jeg også tidligere lest. Jeg synes det er hjerteskjærende, jeg skjønner ikke at profesjonelle som er satt til en jobb kan tenke slik. De skal respektere og behandle alle barna på den samme menneskelige måten, og dersom det er noen de ikke liker så mener jeg faktisk at de ikke har gjort en stor nok innsats eller gitt nok av seg selv til at de likevel klarer å lære å like barnet og oppføre seg deretter. Barn merker når de ikke er likt, de skal ikke måtte oppleve det mange timer for dagen flere dager i uka over år.

[AnonymBruker]

Dessverre tror jeg at det er slik i mange barnehager, noen av barna faller utenfor. Men ved å gjøre slike øvelser kan personalet bli mer bevisst på sine holdninger, noe som også vil påvirke deres handlinger. Jeg vil tro at hvis man hadde jobbet med resultatene etter en slik undersøkelse og reflektert rundt hvorfor og hvordan for så å gjenta undersøkelsen etter en tid, så vil resultatene kunne endre seg.

Det første du må gjøre for å løse et problem er å innse at det er et problem.

[AnonymBruker]

Syns denne testen virkelig var en tankevekker.En bevisstgjøring.

[Ta Meg Vekk]

Lignende kartldeggingsmetoder har jeg selv vært borti, og de setter virkelig fart på refleksjonen. Det fordrer selvsagt at man jobber med dette over en periode, at man tar tak og setter inn evt tiltak og endringer der man ser det nødvendig.

Når man jobber med mennesker, også barn, er det vanskelig å komme utenom det man kan kalle god og dårlig kjemi. Enkelte mennesker tiltaler en dessverre mer/mindre enn andre. Og her er det profesjonaliteten kommer inn, og det var nok det denne barnehagen var ute etter å kartlegge vil jeg tro; hvorvidt alt personal i barnehagen utviser profesjonalitet i jobben til enhver tid.

I tillegg vil en slik kartlegging/undersøkelse vise hvilke barn som i hverdagen kanskje blir litt oversett, og dette kan det være mange forskjellige grunner til som ikke bare handler om personalets empati.

Men jeg reagerer på at det ble brukt hjerter og begreper som liker/ikke liker, det gjør det hele så personlig. Så kan det jo være at det var litt av poenget...

[Tabris]

Nå har ikke jeg barn selv, og har derfor kanskje et litt mer distansert forhold til dette enn de som har barn selv - og kanskje spesielt de som har barnehagebarn nå. Men jeg vil si at det er helt naturlig og menneskelig at det finnes barn man liker og barn man ikke liker. Jeg vil si det er urealistisk å tro at man skal kunne like alle like godt. Barn er også mennesker, og noen mennesker liker man mer eller mindre enn andre. Jeg vet med meg selv at det er barn jeg rett og slett ikke liker (ofte er det foreldrenes feil siden dette som regel dreier seg om barn jeg anser som ufordragelige).

Når det er sagt så synes jeg det er flott at man bevisstgjør dette, fordi det er selvsagt helt uakseptabelt at man skal forskjellsbehandle barn i en barnehage. Der må man være profesjonell og gi alle, så langt som menneskelig mulig, lik behandlig og lik omsorg. Men at man faktisk har slike preferanser anser jeg ikke som uprofesjonelt eller i det hele tatt sjokkerende.

[Gjest karikari]

Jeg har jobbet i barnehage selv, og vet at dette er en realitet, desverre.

Vi gjorde lignende undersøkelser på personalmøtene, for å se at det ikke var barn som "falt igjennom". og når det var det kunne vi gjøre en ekstra innsats for å kanskje bli bedre kjent med og på den måten like de også bedre.

Det som desverre viste seg, var at de barna ingen likte (om jeg kan si det så brutalt) var de barna med ufordragelige foreldre. De foreldrene som alltid hadde noe å klage på, de som aldri merket klærene til barna, men likevell kjeftet fordi det manglet en sokk. de som lot barna ha med leker selv om de visste godt at det ikke var lov, de som ofte kom fem minutter for seint(selvfølgelig ikke deres feil for det var jo kø...) osv osv

Nå som jeg selv har fått barn er dette noe jeg prøver å være oppmerksom på. Prøver å være en positiv og engasjert forelder. Jeg sier selvfølgelig fra dersom det er noe viktig, men alle disse små tingene klarer jeg å overse. Jeg tror og håper at det skal være til det beste for mitt barn.