Ang det å angre på barn

[AnonymBruker]

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=433883

Jeg leste denne tråden nå, og ser at en del faktisk angrer på at de fikk barn. Det jeg lurer på da, hvis man angrer, angrer man på generlt grunnlag og tenker på dette hver dag? At man virkelig skulle ønske barnet langt vekk? Eller "angrer" man da man er midt oppe i noe vondt og vanskelig og at man som regel trives med det?

[Gjest Gjest]

Jeg er en av den som synes det har vært enormt slitsomt med tilværelsen med barn. Men jeg har ikke direkte angret, jeg kjenner ikke den følelsen fordi følelse av at jeg elsker barnet går så langt foran. Når det er sagt, så var det til tider øyeblikk der jeg angret på valget om å få barn såpass tidlig (jeg var 28 og det er jo ikke spesielt tidlig, men det var kun to år inn i forholdet), for nå etter ti år har vi blitt separert og jeg har hatt store vanskeligheter med å akseptere at mitt barn blir skilsmissebarn.

Nå har vi 50/50 omsorg og det er en stor SORG å ikke se barnet sitt hver dag, samtidig som det er enda mer slitsomt med barnetilværelsen nå som jeg er alene med den. Den halve tiden jeg ikke har barnet går med til å holde seg noenlunde over vannet følelsesmessig. Så for min del, ja, det er en viss anger men den er kun knyttet til denne vonde perioden. Skulle jeg regissert livet mitt nå ut i fra det jeg vet ville jeg ventet med barn til jeg var godt opp i 30-årene og jeg var helt trygg økonomisk og i et følelsesmessig trygt og godt forhold. Uansett; livet kommer dessverre ikke med noen garantier.

[Gjest Bayn]

Jeg ville ikke ha barn,men er utrolig takknemlig for at jeg er mamma. Det jeg angrer på er at jeg ikke benyttet sjansene til å gå mer skole,tjene mer penger,reise etc.

[AnonymBruker]

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=433883

Jeg leste denne tråden nå, og ser at en del faktisk angrer på at de fikk barn. Det jeg lurer på da, hvis man angrer, angrer man på generlt grunnlag og tenker på dette hver dag? At man virkelig skulle ønske barnet langt vekk? Eller "angrer" man da man er midt oppe i noe vondt og vanskelig og at man som regel trives med det?

Når vi/jeg er midt oppe i noe vondt og vanskelig, og ser få positive muligheter. Når jeg synes det er lettere å se problemene enn mulighetene. Trives i gode stunder.

[Kråkesaks]

Tråden er ryddet for avsporinger.

Kråkesaks, moderator.