Når går trassalderen over? Og hvordan takle den?

[AnonymBruker]

Minste på 4,5 år skriker og hyler hele tiden. Det føles iallefall ut som hele tiden. Og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Jeg prøver å ikke være så sint tilbake, men det er så fryktelig vanskelig noen ganger. Og ofte ender det med at jeg kjefter og smeller jeg også. Og det vil jeg egentlig ikke.

Vi snakker om det når vi roer oss ned, men så kommer den en ny ting h*n ikke får lov til, eller som h*n vil ha AKKURAT NÅ! Og da er det på'n igjen.

Hvordan komme ut av denne onde sirkelen? Jeg føler at jeg sitter fast..

[la Flaca]

Minste på 4,5 år skriker og hyler hele tiden. Det føles iallefall ut som hele tiden. Og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Jeg prøver å ikke være så sint tilbake, men det er så fryktelig vanskelig noen ganger. Og ofte ender det med at jeg kjefter og smeller jeg også. Og det vil jeg egentlig ikke.

Vi snakker om det når vi roer oss ned, men så kommer den en ny ting h*n ikke får lov til, eller som h*n vil ha AKKURAT NÅ! Og da er det på'n igjen.

Hvordan komme ut av denne onde sirkelen? Jeg føler at jeg sitter fast..

Jeg har også en liten engel på 4,5. Dvs. han nærmer seg 5. Og det siste året har det vært mange raseriutbrudd og sterk vilje, både hjemme og i barnehagen. Det er noe man bare må gjennom, og det blir bedre ettersom ungen modner.

Når gutten min blir sint så ber jeg han gå et annet sted til han har roet seg. For ofte trenger han bare å få det ut, og gjerne være alene litt. Dessuten klikker jeg av sinte skrikerunger, så jeg beskytter både meg og han ved å sende han på et annet rom. Mye bedre det enn at jeg skal bli sint også.

Etter en liten stund går jeg til han og spør om det er noe jeg kan hjelpe han med, gjøre for han. Forklarer kanskje enda en gang at han ikke kan få viljen sin, fordi... Sier at jeg er glad i han og at det greit å bli forbanna. Da tar det ikke lang tid før han er seg selv igjen.

Men blir jeg sint fordi han er sint så har vi det gående, og begge blir ulykkelig.

Edit; må legge til at jeg ikke lukker døra og nekter han å gå ut av rommet sitt feks., det er mer en anmodning om at han trekker seg tilbake når han har "anfall".

Endret 15. februar 2011 av la Flaca

[Gjest Gjest]

Jeg synes ikke du skal kalle det trassalder og vente på at det skal gå over … Sjekk ut hva det er som skjer når det skjærer seg. Hva var det som fikk hele greiene til å eskalere? I tillegg må du være veldig forutsigbar, i en periode fullstendig urokkelig (senere kan du tillate deg vingling, men ikke akkurat nå, når du skal hjelpe barnet ditt å forstå at mor sier og gjør sammenhengende og forutsigelige ting).

Altså må du ikke si "Kle på deg, vi skal gå" ti ganger i løpet av tjue minutter, før du til slutt holder fast og kler på en hylende og sprellende unge. Du må si "Jeg teller til fem, og så kler jeg på deg." Har han/hun ikke begynt når du kommer til fem, kler du på. Jeg lover deg at det går mye lettere med en gang han/hun skjønner hvordan det funker. Likedan når du sier nei til tv eller andre ting. Si "Når Margrethe på barne-tv har sagt hadet, skrur jeg av." Og så skrur du av, ferdig med det (og legger fjernkontrollen oppå kjøleskapet).

[Shade]

Det er vanskelig å komme med råd siden barn har så forskjellige væremåter og forskjellige ting å reagere på. Men en grei regel er å aldri gå inn i diskusjoner. Det er håpløst å prøve å snakke fornuft med et barn som er på vei inn i et trassanfall.

Altså når barnet begynner å kreve noe så bare si nei, når det fortsetter å argumentere, mase eller krangle på å få det så si noe lignende til "Nå har jeg sagt nei og da blir det nei, hvis du ikke gir deg nå må du gå på rommet og bli der til du har roet deg".

Og så er det selvfølgelig veldig viktig å ha en god samtale med barnet etterpå om hendelsen, følelsene barnet hadde og at selv om det er forståelig at man kan føle seg sint/lei seg/skuffet/osv når man ikke får det som man vil så er det ikke greit å skrike eller lignende.

Men, barn er svært forskjellige og det som funket for oss gjør det kanskje ikke for deg. Og så er det så mange småting du kanskje ikke har tenkt på som kan forandres og kan føre til et mer stabilt humør, så jeg ville kjøpt/lånt en bok om temaet og sett om du ikke fant noe der som kanskje kunne funke