Blir tantene mine glad nå jeg ringer og vil prate?

[AnonymBruker]

Jeg har flere tanter og har alltid hatt god kontakt med særlig to av dem. Men de vet at jeg sliter med rus. Hva mener de når jeg ringer...de prater med meg men sier ikke noe, men vet de prater med hverandre.

Jeg prater bare om viktige ting, politikk og det som skjer i livet mitt.

Skal jeg slutte å ringe dem? ..ringer ikke ofte, kanskje to ganger i året og da virker det som de er blide og hyggelige, de er vennlige damer. Men jeg får så dårlig samvittighet fordi jeg ruser meg. Det vet de om og jeg har bedt de ikke kommentere det. Har sagt at jeg må finne det ut selv og at mas ikke nytter.

Hvis du var tante, ville du satt pris på at jeg ringte for å fortelle litt omlivet og skravle litt?

[AnonymBruker]

jeg er tante, og hadde satt veldig pris på om "jenta mi" ringte for å snakke, uansett hvor mye og hvilket trøbbel hun var i!

[Avaleona]

Jeg er selv tante, og når mine tantebarn blir eldre vil jeg selvsagt sette pris på at de ringer for å prate, uansett hva det måtte gjelde!

[Eidi_81]

Synes ikke du skal slutte å ringe de. De er nok glad for å høre fra deg når du ringer og høre hvordan det går i livet ditt...

[AnonymBruker]

Jobbet endel år i rusfeltet og har sett og ikke minst skrevet en fordypningoppgave om dette med å beholde nettverket sitt. Syns det er kjempe viktig at du ringer dem og opprettholder kontakten, en dag vil dette falle veldig positivt tilbake på deg. Så ikke slutt å ring dem, ikke kutt ut venner/familie selv om du ruser deg. Om en sitter igjen med ingen i omgangskretsen er det vanskeligere å slutte å ruse seg. Noe jeg håper for din del er målet ditt

Lykke til, og husk at du er du for familien din selv om du ruser deg. Jeg har sett mange som ikke ringer familien nettopp pga dette, og en sitter da igjen med en ønsketenkning om at skulle ønskt vedkommende ringte!

[AnonymBruker]

Ts. Ja jeg skal ikke slutte å ringe, men det er bare jeg som ringer og ikke normalt at man ringer hver sin gang, men det er alltid hyggelig å prate. Tror de er litt nervøse og ikke vil ringe hvis jeg er ruset, men de tar alltid telefonen når jeg ringer og vi prater om løst og fast (ikke om rus men det har jeg jo beskjed om). Det ville ikke gjort noe om de spurte hvordan det går, litt kan jeg jo fortelle. Er veldig åpen rundt problemet.

Jeg vet eller føler at de tror at jeg plutselig en dag vil bli rusfri, siden de husker meg fra jeg var barn og tenåring.

Det gjør meg deprimert, siden jeg sliter hver dag, men heldigvis spør de ikke. I telefonen kan de merke at jeg er ruset, men da sier jeg bare at jeg er litt ruset men det gjør vel ingenting.

Jeg vet at de har pratet med hverandre og blitt enige om å støtte meg samme hva jeg velger. Det vet jeg ikke, men det er logisk.

De er veldig sjalue innad og seg i mellom, men ikke mot tantebarna sine, så jeg er heldig. Jeg føler meg morløs etter skilsmissen, men har ganske grei kontakt med mamma. Men følelsen når det ble brudd, er ikke borte.

[Personlig12]

Ts. Ja jeg skal ikke slutte å ringe, men det er bare jeg som ringer og ikke normalt at man ringer hver sin gang, men det er alltid hyggelig å prate. Tror de er litt nervøse og ikke vil ringe hvis jeg er ruset, men de tar alltid telefonen når jeg ringer og vi prater om løst og fast (ikke om rus men det har jeg jo beskjed om). Det ville ikke gjort noe om de spurte hvordan det går, litt kan jeg jo fortelle. Er veldig åpen rundt problemet.

Jeg vet eller føler at de tror at jeg plutselig en dag vil bli rusfri, siden de husker meg fra jeg var barn og tenåring.

Det gjør meg deprimert, siden jeg sliter hver dag, men heldigvis spør de ikke. I telefonen kan de merke at jeg er ruset, men da sier jeg bare at jeg er litt ruset men det gjør vel ingenting.

Jeg vet at de har pratet med hverandre og blitt enige om å støtte meg samme hva jeg velger. Det vet jeg ikke, men det er logisk.

De er veldig sjalue innad og seg i mellom, men ikke mot tantebarna sine, så jeg er heldig. Jeg føler meg morløs etter skilsmissen, men har ganske grei kontakt med mamma. Men følelsen når det ble brudd, er ikke borte.

Du er utrolig heldig som har disse tantene, du skal ikke være redd for å støtte deg på de. De ønsker sikkert alt i verden at du skal ha et bra liv, og det bør du støtte deg på

Grunnen til at de ikke ringer, kan jo være at de ikke helt vet hvor de har deg, hvor ruset du er ol? Gi de beskjed at det hadde vært veldig hyggelig å fått en tlf på bursdager ol?

Spør etter mail adressen deres, så kan dere maile litt. Det er ofte lettere å kommunisere, om evt vanskelige ting, på mail

Det er jaffal et kjempe verktøy for å fortsette å holde kontakt. Kanskje de etterhver kan gi deg litt motivasjon til å slutte å ruse deg.

Ønsker deg jaffal alt godt!

[Personlig12]

ser jeg har postet sist post som anonym

MVH Meg